Hemingway Ernest " Edens have"

David er nygift med sin Catherine og de lever i sus og dus i et omflakkende liv på  den franske rivieraen  på og i Spania på 1920 tallet. De har sine hvetebrødsdager hvor de er ekstremt opptatt av hverandre den første tiden. Men, hverdagen kommer og David begynner å skrive igjen, han er forfatter. Han har fått utgitt en roman som fikk glimrende kritikker, dette liker ikke Catherine og blir sjalu. De begynner å skli fra hverandre i romanen.
De drikker svært meget og lever det såkalte gode liv, han skriver og hun gjør ingenting bortsett fra å finne på ting for å  tiltrekker seg oppmerksomhet. Dette synes han er spennende i starten, men det utvikler seg faretruende. Hun vil utforske sitt lespiske jeg og klipper håret i guttefasong og går med bukser( vi er på 1920tallet). Sett med tidens øyne var hun nok ganske dristig.

Etter et års tid blir de venn med Marita, som er forelsket i dem begge og flytter til samme hotell. Et trekant forhold oppstår, men vil David egentlig være med på dette????
Etter hver begynner han å begjære Marita mer enn sin kone.

Oppbygningen av boka, hvor scenene og fortellingen går i hverandre. Han begynner å fortelle om historier fra barndommens reiser i Afrika med faren. Det parallelle som egentlig skjer når de dreper elefanten og forholdet mellom alle tre er på et nærmest klimaks her og er helt utrolig godt bygd opp, fantastisk!

Så går Catherine bort og gjør noe helt forferdelig mot sin forfatter mann (røper ikke det) Hun blir rett og slett motbydelig og krenker han på det verste. Det er hun som har pengene og sier at han har levd på henne og at det er hun som nærmest bestemmer over hans liv. Hun vil ta over og styrer hans liv....forferdelig ekkelt!

En skikkelig overklasse holdning har Catherine og er så egosentrisk at jeg blir helt irritert på henne i perioder.

Fantastisk lest av Duc Mai-The, Tid 8t 15min 

Bokutgaven som jeg fant i bokhylla i heimen, - måtte bla ï den innimellom at jeg hørte på lydboka.

Der leser jeg:  " Hemingway startet på boka i 1946 og han jobbet med den i 15 år frem til sin død 1961. Romanen ble aldri ferdig. Dikteren nølte med å blottstille dette temaet som  regnes som det mest intime selvportrettet som finnes i hans verk" fra bokklubben nye bøker.
Dennne boka er en "Kunstner-roman" både tematisk og verbalt, det er jeg helt enig i og fortellingen er god og så absolutt  like aktuell den dag i dag idagens samfunn!