En lidenskap av Annie Ernaux

       

En voldsom lidenskap for mannen A.

En lidenskap og lengsel, det er to ganske forskjellige ting. En lidenskap som denne boka heter og den enorme lidenskapen hun har for mannen A, det er en formidabel besettelse.

En dag sitter hun og ser på en dårlig porno kanal, det blafrer, men hun ser at en mann og kvinne har sex. Hun er en voksen kvinne, lærer med to voksne sønner som har flyttet hjemmefra. Hun har truffet utlendingen A og fått et forhold til han, en gift mann. 

Som hun skriver "Fra september i fjor har jeg ikke gjort enn å vente på en mann, at han skulle ringe og at han skulle komme til meg"

Hun forteller om det fire mnd. lange forholdet hvor ikke tenkte på noe annet og var som i en boble av lidenskap, savn og lengsel etter denne mannen A. Hun var besatt av han og tenkte hele tiden på han og fantaserte: - var han med kona eller var han på joggetur akkurat nå....tankene svirret i hodet hennes. Hun leser om hjemlandet hans og setter seg inn i hvordan han lever og bruker dagene.

Hun måtte ut å kjøpe nye klær hele tiden, han skulle oppleve henne som en ny kvinne hver gang og hun et nytt møtende nye klærne ble en metafor for henne, da husket hun alt når hun så på dem. Hun var overbevist om at han ikke registrerte klærne, men det var viktige minner for henne, det erotiske eventyret og hennes begjær.. 

Jeg har ikke skrevet en bok om han, men som en gave, sier hun. 

Det er et flott etterord som sier mye om den lille boka og hennes forfatterskap. Den kan i første omgang ha et innhold som er nesten banalt - men det er det absolutt ikke. Det er nærværet og fraværet som skildres så utrolig bra. Det handler det om seksualitet, estetikk, klassesamfunnet og smaken på livet. Hun bærer tydelig med seg foreldrenes fordommer og prøver å vise en frigjøringsprosess. Hun kommer stadig tilbake til kvinnene og sladderen fra hjemstedet. Der kvinner til alle tider hadde sneket seg vekk til sex og glemt husmor rollen for en kort stund.

Denne boka bør egentlig leses etter boka Hendelsen , for hun nevner den. Hun skriver selvbiografisk og i jeg form. 

Veldig bra!

Les mer om; Annie Ernaux. Hun har fått mange priser for sitt forfatterskap, men kun tre bøker er oversatt til norsk. De to jeg har nevnt her og Årene.

Utgitt på lydbokforlaget 2020, spilletid 2.05, Lytteeksemplar

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"

Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.

Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...

Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999

Av Samlaget i 2018, 171 sider

Oversatt av Kristin Sørsdal

Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,