Kampusch Natascha "10 år i frihet"

 

                     Om livet som kidnappet i 3096 dager, og livet etter  frifinnelsen  

Natascha født 8 mars 1988 i Wien. Hun starter kort med å fortelle om bortførelse som skjedde den 2. mars 1998. Da var hun 10 år gammel på vei til skolen ble tatt og fanget inn i en kassebil og kjørt vekk. Det ble åtte og et halvt år i fangenskap.

Hun bodde i et hemmelig rom som kidnapperen, som het Wolfgang Priklopil hadde laget under to og en halv meter under garasjen sin.  Hennes fangehull var enormt litte rom på 5 kvadratmeter. Det hadde lengde 2,37 m x bredde 1,81 med en køyeseng og lukket med en massiv betongdør, ingen vinduer. Der opphold hun seg de seks første mnd. av fangenskapet. Etter det ble det et sted hun måtte oppholde seg om natta i flere år. Han hold et øye på henne hele tiden, men hun fikk mer og mer frihet etter hvert.  

Etter alle disse årene klarte hun å rømme, den 23 august 2006. Han sto i telefonen og hun gikk ut i hagen og løp ut av hageporten og søkte hjelp. Priklopil tok sitt eget liv.   

 Bilde er fra Wikipedia. Huset Natascha var fange i.
Det var urealistisk at en ensom mann hadde foretatt dette alene, da hun ble tatt. Etterforskerne var i starten helt sikre på at foreldrene hennes sto bak, de mente hun ikke hatt en god barndom med skilte foreldre. Det må ha blitt litt av en ekstra beskyldning, uff!  

 Da hun klarte å rømme, ble det et nytt mareritt. Hun ble sperret inne på et rom til undersøkelser, da hun klarte å komme seg fri. Det må ha vært forferdelig, hadde hun ikke vært innesperret nok? Hun ble utsatt for så mye forhør, av alt for mange ulike folk og hun ble så mye omtalt i media at folk nærmest ble lei historie.

Hun må igjen og igjen fortelle om hva som hadde skjedd, år etter år. I år 2009 måtte hun atter forsvare seg, hvorfor hadde hun ikke rømt før, osv. og det ble sammenlignet med tidligere avhør og alt stemmer fra hennes side.

Friheten ble en vanskelig tid for henne, hun kommer stadig over løgnhistorier om seg selv i aviser og media. Folk antastet henne på offentlige transportmidler, og hun fikk mange sprø henvendelser ang. sex, osv. For ikke å snakke om alle løgnhistorien om barnet hun hadde født, som bare var tull og som hun hadde fått papirer på i en gynekologisk undersøkelse. Der viser det seg at hun aldri har vært gravid. Men, det var det mange som avvist, og ikke trodde på og mener, hun har drept barnet osv. 

Hun ble en stemme som kunne bevitne hvordan hun overleve fangenskapet. Fortelle om forventningene hun hadde til friheten. Hvor vanskelig det ble for henne og hvordan hun ble mistrodd og skuffelse over hvordan folk så på henne. Hun må ha vært med på dette ....osv.

Men, kanskje kan hun gi styrke til andre som lever i en vanskelig situasjon slik hun hadde opplevd. Hun har holdt mange foredrag og støtter flere sentere som har jenter som har opplevd overgrep osv. rundt om i verden. Hun må være en resurssterk kvinne som har klart alt dette, ganske så imponerende. 

Hennes første bok kom ut i 2016, om fangenskapet.  Dette er henne andre bok, som handler om livet etter at hun ble fri. En trist fortelling om å bli sett ned på og mistolket. Hun må være en sterk kvinne, som har opplevd så mye ondskap. 

Utgitt på storytel.