Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bok kat 4. Amerikansk forfatter

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bøker

 i Elidas boksirkel kat 4, Amerikansk forfatter fra 1963

Boka starter med at ei jente på19 år, Esther har vunnet en tur til New York i året 1951, gjennom et ukeblad, som hun har skrevet for. Det er hennes første møte med noe helt ukjent, livet i New York. 

Det var 12 unge kvinner som ble trukket ut og skal få oppleve New York. De bor på enkeltrom, har en streng timeplan som måtte følges, de får se ulike bedrifter og oppdage byen, med masse moteshow, bedrifts-besøk, ballet-forestillinger osv. De opplevde mye av svært varierende interesser, mye av tiden kjedet de seg også. 

Noe av dem vi møter i boka, er blant annet Doreen, overklasse jenta, som gir blaffen i alt og lever livet, fri fra foreldrenes øyner. Esther slår seg sammen med henne en kveld og de drar sammen med en ukjent mann, Lenny til hans leilighet, innredet som en ranch. Hun følte seg utenfor der Doreen og Lenny bare danser og kliner, så hun går hjem alene den lange vegen til hotellet, midt på natta. Esther føler seg helt utenfor, hun kan ikke danse, har ikke følelse for takt og like ikke å småsnakke med ukjente, kan ikke kle seg osv. 

Dagen etter er de på et sted og får bevertning. Esther elsker ekte kaviar, og er glad i god mat. Alle de andre er så redde for ikke å holde på figuren, de nærmest sulter seg. Krabbekjøttet  spiste nesten alle, og de ble matforgiftet, de spydde om kapp. Telefonen ringer, hun orket ikke å ta den ikke. Esther blir liggende å tenke på Buddy Willhard, legestudenten som er hennes tilkomne. Hun ønsker ikke å ha et forhold til han mer. Er det han som ringer? hvordan skal hun klare å få han ut av livet sitt, hun liker han ikke mer? 

Esther kommer hjem og er frustrert, hun har ikke kommet inn på skrivekurset hun drømte om. Hun som har vært college- korrespondent, redaktør for et litterært tidsskift, og sekretær for et annet osv. Hun blir depressiv og frustrert. Å studere noe annet er helt utenkelig, for henne. Hun begynner å gjøre mye rart, har rare tanker og sover ikke osv. Så kommer historien og vi følger henne inn i desperasjonen, sammenbruddet og sykdommen, i og etter hjemkomsten fra New York.

Esther mistet faren sin da hun var 9år, etter det var hun aldri mer ordentlig lykkelig. Hun føler seg utilpass over alt, og tenker på mye rart. Ekteparet Rosenberg som hadde blitt henrettet i den elektriske stol, og døden. Føler seg overvåket av naboene, og har ingen ting å se fram til, men prøver å skrive en roman. Alt snører seg, hun vil ikke leve mer.....

Moren følger henne til legen, hun bryr seg ikke noe om hvordan hun ser ut.  Det blir sjokkbehandling med elektrosjokk, uff, prøver på selvmord. Det eneste hun vil er å dø, men hvordan? Det blir verre og verre, flyttes fra et sykehus og videre til et annet. En vond og skremmende historie. Hun ble bedre og kom seg ut fra asylet til slutt .... 

En rystende bok som forteller hvordan alt går galt for henne.   

Boka kom ut i 1963, 205 sider fra Den norske bokklubben, fra biblioteket.

Vil du vite mer om hvordan det gikk med henne finnes denne: "Eufori" av Elin Cullhed