Viser innlegg med etiketten utgitt 1963. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt 1963. Vis alle innlegg

fredag 9. februar 2024

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bok kat 4. Amerikansk forfatter



Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bøker

 i Elidas boksirkel kat 4, Amerikansk forfatter fra 1963

Boka starter med at ei jente på19 år, Esther har vunnet en tur til New York i året 1951, gjennom et ukeblad, som hun har skrevet for. Det er hennes første møte med noe helt ukjent, livet i New York. 

Det var 12 unge kvinner som ble trukket ut og skal få oppleve New York. De bor på enkeltrom, har en streng timeplan som måtte følges, de får se ulike bedrifter og oppdage byen, med masse moteshow, bedrifts-besøk, ballet-forestillinger osv. De opplevde mye av svært varierende interesser, mye av tiden kjedet de seg også. 

Noe av dem vi møter i boka, er blant annet Doreen, overklasse jenta, som gir blaffen i alt og lever livet, fri fra foreldrenes øyner. Esther slår seg sammen med henne en kveld og de drar sammen med en ukjent mann, Lenny til hans leilighet, innredet som en ranch. Hun følte seg utenfor der Doreen og Lenny bare danser og kliner, så hun går hjem alene den lange vegen til hotellet, midt på natta. Esther føler seg helt utenfor, hun kan ikke danse, har ikke følelse for takt og like ikke å småsnakke med ukjente, kan ikke kle seg osv. 

Dagen etter er de på et sted og får bevertning. Esther elsker ekte kaviar, og er glad i god mat. Alle de andre er så redde for ikke å holde på figuren, de nærmest sulter seg. Krabbekjøttet  spiste nesten alle, og de ble matforgiftet, de spydde om kapp. Telefonen ringer, hun orket ikke å ta den ikke. Esther blir liggende å tenke på Buddy Willhard, legestudenten som er hennes tilkomne. Hun ønsker ikke å ha et forhold til han mer. Er det han som ringer? hvordan skal hun klare å få han ut av livet sitt, hun liker han ikke mer? 

Esther kommer hjem og er frustrert, hun har ikke kommet inn på skrivekurset hun drømte om. Hun som har vært college- korrespondent, redaktør for et litterært tidsskift, og sekretær for et annet osv. Hun blir depressiv og frustrert. Å studere noe annet er helt utenkelig, for henne. Hun begynner å gjøre mye rart, har rare tanker og sover ikke osv. Så kommer historien og vi følger henne inn i desperasjonen, sammenbruddet og sykdommen, i og etter hjemkomsten fra New York.

Esther mistet faren sin da hun var 9år, etter det var hun aldri mer ordentlig lykkelig. Hun føler seg utilpass over alt, og tenker på mye rart. Ekteparet Rosenberg som hadde blitt henrettet i den elektriske stol, og døden. Føler seg overvåket av naboene, og har ingen ting å se fram til, men prøver å skrive en roman. Alt snører seg, hun vil ikke leve mer.....

Moren følger henne til legen, hun bryr seg ikke noe om hvordan hun ser ut.  Det blir sjokkbehandling med elektrosjokk, uff, prøver på selvmord. Det eneste hun vil er å dø, men hvordan? Det blir verre og verre, flyttes fra et sykehus og videre til et annet. En vond og skremmende historie. Hun ble bedre og kom seg ut fra asylet til slutt .... 

En rystende bok som forteller hvordan alt går galt for henne.   

Boka kom ut i 1963, 205 sider fra Den norske bokklubben, fra biblioteket.


Vil du vite mer om hvordan det gikk med henne finnes denne: "Eufori" av Elin Cullhed

torsdag 17. mars 2022

Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon"



Her ramler man rett inn i en Italiensk familie, som handler om uenighet, kaos, politikk og trofasthet

Dette er en biografisk fortelling, hvor forfatteren selv Natalia Ginzburg forteller om oppveksten sin og diverse hendelser fra oppveksten i Torino, Italia. Hun vokste opp med fire søsken og to svært ulike foreldre. Hun var det yngste barnet i familien.  

Faren, Guiseppe er en slags høvding og bestemmer nesten alt i familien. Han er egentlig imot alle forandringer, f.eks. når barna har bestemt seg for å gifte seg med sin utkårede, sier faren alltid nei, nei. Han er bråsint, negativ til det meste bortsett fra å gå i fjellet på utmattende lange turer, om sommeren på beina og om vinteren på ski. Han har til og med vært og gått på ski i Norge.  

Moren Lidia er en litt lat husmor, men positiv og optimistisk til og om det meste, bortsett fra mannes fjellturer. Hun elsker å fylle hjemmet og livet sitt med venner, barn, barnebarn, bøker og hverdagslivet. Hun og mannen er stadige uenige og diskusjonene er som en klisje, over italiensk oppførsel.   

Alberto, broren han den umulige gutten som fant på mye tull som liten, klarte artium og tok etter hvert medisin studie. Faren aksepterte aldri at sønnen ble lege, han passet ikke til det, mente faren. 

Broren Mario, var imot Mussolini og spredde illegale anti-fascistiske blader. Han ble stoppet ved grensa til Sveits, men han kastet han seg i elva og ble plukket opp av grensevaktene i Sveits. Der ble det fengsel et par år. Faren måtte også i fengsel, en kort periode, det skrøt han av seinere. Mario bosatte seg i Frankrike og elsket Paris. Han lengtet aldri tilbake til Italia, noe foreldrene ikke forsto.

Natalia forfatteren giftet seg fikk to barn, også ble mannen hennes fengslet. Hun hadde alltid vært morens yndling, så hun og barna flytte hjem til henne. Moren omtalte hennes barn som mine barn. Søsteren Paola, som bodde i Firenze ble skikkelig forbanna på moren og sa: "Det er ikke dine barn, men dine barnebarn slik du er bestemor til mine barn også". Natalia jobbet i mange år i et forlag, hun giftet seg på nytt og tok med barna og flyttet til Roma. 

Jeg fikk så lyst til å lese denne boka, da jeg lyttet til Per Petterson sin fantastiske bok  "Mitt Abrusso" i november. Han forgudet nesten denne boka, men for meg ble det alt for mange navn og holde orden på. Selv om det var mange morsomme historier, og hvordan faren kalt nesten alle folk for "dumme esler" om de ikke tenkte å gjorde som han. 

Det ble veldig mye navn og historier som det ofte blir i alle storfamilier, handlingen varte over mange år og noen ganger var historiene veldig utdypet. Andre ganger svært korte, og avhugde med at det endte godt eller dårlig. 
Jeg havner nok mer på terningkast 4. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til boka???

Utgitt på Oktober forlag, 2021, skjønnlitteratur, 268 sider, fra Biblioteket


onsdag 6. januar 2021

John Le Carre, Spionen som kom inn fra Kulden, 1963. 1001 bøker

En spions liv

John Le Carre, The Spy Who Came in from the Cold - Spionen som kom inn fra Kulden, 1963. Den har jeg lest som første bok i 1001 bøker sirkelen, med tema:bok utgitt fra 1961- til enden på lista.

Jeg valgte denne boka fordi John Le Carre døde nylig (12 desember -20) og jeg hadde aldri lest noe av han og ville finne ut mer om hva han skrev. Denne boka ble en bestselger når den kom, i land etter land. Den hadde et realistisk og avslørende bilde av tiden og maktspillet. Denne boka ble hans store gjennombrudd.

Boka handler om spionasje før og etter krigen. Hovedpersonen er Alec Leamas, en 50 år gammel britisk agent. Han opplevde flere mislykte oppdrag i Berlin, han er sliten, trøtt av yrket som agent og vil inn i den kalde krigens underjordiske front, som spionen som kom inn fra kulden. 

Han kommer til London og der sender Pitt han på flere ulike jobber i ulike yrker hvor han får prøvd seg. Alec drikker for mye, er sur, urenslig og møkkete. Han får etter hvert en jobb på et bibliotek der han treffer Liz. Hun i begynnelse av tyveårene og er kommunist. Hun faller for Alec og de innleder et forhold. Hun tar hånd om han når han blir syk og hjelper han på mange måter.

Alec slår ned kolonialhandleren og havner i fengsel i noen måneder. Han vil ikke ha kontakt med Liz mer, hun skjønner ikke helt hvorfor. Snøballen begynner skikkelig å rulle og det blir ganske spennende når han kommer ut fra fengselet og vi skjønner at han har blitt skygget og vært under oppsikt hele tiden.

Jeg røper ikke mer hva som skjedde med han og Liz, men det ble alvor når de skulle over Berlin muren fra Vest Berlin til bake til Øst Berlin. Du kan lese mer om romanen her.

Jeg ble ikke så veldig begeistret, det var tematikken i boka som ikke helt fanget meg helt, men spennende nok til tider. Tematikken ble litt for gammeldags for meg, men skjønner at den slo an når den kom ut.

Forfatteren John le Carre, het egentlig David Cornwell, opprinnelig lærer ved Eton. Seinere britisk diplomat i Vest-Tyskland, noe han slutten med etter at denne boka kom ut og livnærte seg som forfatter.

Utgitt 1963, min bibliotekbok er en bokklubb bok fra 1976, 213 sider