Viser innlegg med etiketten angst og depresjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten angst og depresjon. Vis alle innlegg

torsdag 5. januar 2023

Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"



             Om depresjon og angst, og en absurd reisefortelling i vår tid. 

Vi blir kjent med hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.

Veldig morsom, men ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.

Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk. 

Det endte med at han fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger han.

Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.

Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!

 Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen.  De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.

Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen. 

Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig. 

Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.



Jeg synes boka hadde mange flotte illustrasjoner og cover av Kjartan Hallur.
Utgitt 2021, på Vigmostad/bjørke forlag, Lese eksemplar fra forlaget, 201 sider.

Ble nominert til Nordisk råds pris 2021, fikk ikke prisen.