Bilder fra utstillingen i Plock, Polen og omtaler, del 2

Kort om oss ni kunsthåndverkerne som var med på utstillingen "Håndlagde historier" i Masovian Museum i Plock, Polen

Jeg viser 15 smykker fra "hyllest til unike kvinner" serien på utstillingen. 

Derav var det tre Polske kvinner , Marie Curie og to nye:

 
Rosa Luxemburg 1871Polen - 1919 skutt i Berlin. 

Polsk revolusjonær politiker, filosof, redaktør og forfatter. 

"Ved reisens slutt" sølv, marmor, kalsitt og lær. Rosa, 47 år ble skutt, kastet i elven og liket fløt avgårde. Liket ble funnet og 13.juni 1919 fulgte rundt 200 000 mennesker henne til graven i Berlin.

   

Magdalena Abakanowicz, 1930 - 2017 fra polen. 

Verdenskjent for sine store vevnader og tredimensjonale skulpturer i fiber.

"Samtalen"sølv, forgylt sølv figurer, inspirert av hennes skulpturer

 

Kari Håkonsen, div glass

Torbjørn Kvasbø, keramikk i forgrunnen og to til diagonalt inn i bildet

Inga Blix, flere tekstiler

Vidar Koksvik, div glass

Liv Blåvarp, viste div smykker i tre

Kari Mølstad, viste div glass

Ragnhild Enge, med flere vevde tepper

Tor Alex Erichsen, keramikk. 7 ulike vaser/krukker, en for hver dag. 

En høytidlig mottaking på rådhuset i Plock, ang utstillingen og samarbeidet

Politikere, ordfører, de ansvarlige for utstillingen, folkene fra Kunstbanken og oss utstillerne.

 

Det var åpning på ettermiddagen, med taler av alle slag. Direktørene i museet i Plock og Ingrid Blekastad og tolken. 

Det var også blitt utformet en vakker katalog over utstillingen:

Morsomt å få fin omtale i avisa!

Inga Blix, Torbjørn Kvasbø, meg og Ingrid Blekastad, fra åpniningen i Plock

NB, dette er et: Klippet er  fra Kulturnett Innlandet:

Suksess for Kunstbanken

Kunstbanken, Hamar, viser ni norske kunstnere i utstillingen Håndlagde historier i Masovian Museum i Plock i Polen. Klikk på den blå tekste over for å se bilder

Den 10. august åpnet Kunstbankens utstilling Håndlagde historier med ni norske kunstnere i Masovian Museum i Plock i Polen. Dette museet har Polens største samlinger av kunst og design fra Jugend- og Art Deco-periodene. 

Begeistret publikum i Polen

- Å være med på utstillingsåpningen av Håndlagde historier ble en stor opplevelse. Et kyndig kunstpublikum i Plock, Polen tok begeistret i mot stjernelaget av Innlands-kunstnere som kurator Ingrid Blekastad hadde valgt ut, forteller Seksjonssjef kunst og kultur i Innlandet fylkeskommune, Kurt Ole Linn. Klikk øverst for å se bilder

- Prosjekter som Håndlagde historier er selvsagt først og fremst et samarbeid om kunst, men skaper også dialog, forståelse og samhørighet på tvers av landegrenser. Noe som er viktigere enn noen sinne, slik tidene er. Og neste sommer vises utstillingen på Ullinsvin i  Vågå. Det norske publikum kan bare glede seg, avslutter Linn.

Utstillingen del av EU-prosjekt

Utstillingen som viser samtidig kunsthåndverk fra Innlandet, er del av et bilateralt EØS-prosjekt mellom Kunstbanken og Masovian Museum. Tittelen på utstillingen spiller på hovedtittelen av prosjektet: Historier. Verden er mer komplisert enn våre sannheter om den. Kunsthåndverkerne bruker hendene til å fortelle sine historier.

Alle kunstnerne bosatt i Innlandet

Kunstnerne som deltar er alle bosatt i Innlandet: Ragnhild Enge (tekstil), Inga Blix (tekstil, Vidar Koksvik (glass), Kari Håkonsen (glass), Kari Mølstad (glass) Torbjørn Kvasbø (keramikk), Tor Alex Erichsen (keramikk), Liv Blåvarp (smykker tre) og Ingun Kleppan (smykker metall).

Til sammen viser de 73 kunstverk, flere er produsert spesielt for denne utstillingen.

Ønsket norsk kunsthåndverk

Bakgrunnen for utstillingen er Masovian Museums interesse for kunsthåndverk fra Norge og Innlandet, basert på arbeider de tidligere så i Kunstbanken på Hamar. Norsk samtidskunsthåndverk er spesielt interessant sett opp mot art nouveau og art deco epokene.

Norsk og Skandinavisk kunsthåndverk har en svært høy kvalitet og flere av kunstnerne som deltar på Håndlagde historier er blant de fremste i sitt fag i Skandinavia. Mange er ettertraktet internasjonalt og har tilknytning til utenlandske gallerier, de inviteres til utstillinger internasjonalt og mottar internasjonale priser, forteller kurator for utstillingen og leder av Kunstbanken Ingrid Blekastad.

Kunstneriske utforsking viktig

Kunsthåndverket har utviklet seg siden 1970-tallet, og for mange kunstner har de kunstneriske verdiene de siste tjue årene blitt viktigere enn bruksaspektet.

Se lenken øverst: Arbeider av Vidar Koksvik, utstillingen Håndlagde historier.

Torbjørn Kvasbøs kunstneriske produksjon er et godt eksempel på denne utviklingen. Han startet som pottemaker, men rundt 2000 beveget han seg bort fra bruksfunksjonen, slik at arbeidene hans nå karakteriseres som keramiske skulpturer, eller materialbasert kunst. Materialet og utforskingen av dette, blir dermed avgjørende når produktet klassifiseres.

Både bruksgjenstand og estetisk objekt

Andre kunstnere som Liv Blåvarp og Ingun Kleppan, kombinerer bruksaspektet og estetisk objekt, slik at smykkene deres både kan være vegghengte kunstverk og bæres som smykke.

Samme veksling mellom bruksgjenstander og estetiske objekter gjelder glasskunstnerne. Fra å inngå i en fabrikkproduksjon, startet de sine egne glasshytter på 1970-tallet og fikk dermed hånd om hele produksjonen.

Tekstilkunsten har røtter både innen billedkunsten og kunsthåndverket og da kunsthåndverket ble etablert i Norge var det opp til hver enkelt kunstner å definere hvor de ønsket å organisere seg. Flere har også dobbelmedlemskap i fagforeningene til kunsthåndverkerne og billedkunstnerne. Dette gjelder både Inga Blix og Ragnhild Enge.

Ønsker å finne nye forbindelseslinjer 

Utstillingen Håndlagde historier ønsker å sette samtidens kunsthåndverk og de eldre samlingene fra Jugend- og Art Deco-periodene i perspektiv. Den ønsker å åpne opp for utvidede refleksjoner over den materialebaserte kunsten på tvers av århundrene, og for nye forbindelseslinjer, kontraster og historier.

Utstillingen vises i Masovian Museum i Polen frem til 15. oktober 2023, og på Galleri Ullinsvin i Vågå, Norge, sommeren 2024.

Kurator for utstillingen Håndlagde historier er

Ingrid Blekastad

Direktør, Kunstbanken - senter for samtidskunst
Epost: ingrid.blekastad@kunstbanken.no 
Telefon: 62 54 22 60 / 922 18 343

Hjemmeside Kunstbanken 

Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020.