Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020. 

"Min kinesiske farmor" av Lars Saabye Christensen

Forfatteren sitter ved farens sykeseng og vil vite mer om farmor.

Lars sitter og går igjennom brev, bilder og offentlig dokumenter, han vil så gjerne skrive en bok om farmoren. Lars sin far ligger på sykehuset, han skal snart feire sin 90 årsdag, Mogens Christensen er hans navn. Lars skjønner at han må få vite litt mer om besteforeldrenes år i Østen, mens han enda kan få vite noe om sin bestemor og bestefaren fra faren der han sitter ved hans side på sykeleie i 2009. Klarer han å stille de riktige spørsmålene. 

Farfaren til Lars på farssiden het Jørgen Christensen (1876 - 1954), han var kaptein i Danmark. En dag ser han en kvinne i hatteforretningen i Ålborg i 1905, han forelsker seg. De giftet seg allerede noen måneder etter sammen år. Farfaren var ansatt i bergings-selskapet Svitzers Bjergings Enterprise, der han var kaptein og styrte båten Prosjektor. Bedriften oppretter et kontor i Hong Kong så farfaren fører dampbåten Prosjektor, til Hong Kong i 1906. Hans nygifte kone, Hulda på 26 år skulle komme etter med passasjerbåt. 

Prosjektor hadde ligget i Taarbækk havn fra mai til september for å gjøres helt klar til den lange turen. (Jeg synes det var så morsomt, for der er jeg kjent. Et vakkert sted utenfor København. Der har jeg vært mye, en venninne av meg bor rett ved havnen.)

Farmoren, Hulda reiste alene hele den lange vegen til Hong Kong, turen tok tre måneder. Hvordan reiste hun? Hva var reiseruten? Hva hadde hun med seg. Det har han ikke funnet helt ut av.....                Da de kom fram til Hong Kong nektet Hulda å bo i huset med nr.13, litt overtroisk var hun nok. De fikk et annet hus og bodde i Hong Kong i seks år og opplevde mye. Hun levde til 1972.  

Faren til Lars Mogens utdannet seg som murer med fagbrev før han tok utdanning som arkitekt. Han traff Norske Grethe Saabye og de giftet seg og fikk Lars i 1953 og bosatte seg i Oslo. Lars har med mye om arkitektur og bystruktur i flere av bøkene sine, nå skjønner jeg hvor han har den interessen sin fra. 

Dette er en veldig nydelig, nær, varm og kjærlig historie om familien hans, oppveksten i Oslo og med mange fine portrett og tidsbilder. Boka avsluttes så vakkert med taxituren hjem med far.

En veldig god bok! 

Les den eller hør den som lydbok som han selv leser. Spilletid 5:56, lånt Book Bites 

Håper Lars Saabye Christensen får skrive mange flere bøker, på tross av sykdom. Han skriver så naturlig, morsomt og godt.

Linket til en smakebit på søndag

Ragde Anne B "Alltid tilgivelse"

Denne blir en ny start på serien, skjønner jeg....

De første bøkene har jeg lest, men ikke blogget om dem fordi da blogget jeg ikke. Denne boka har en god repetisjon av hva som har skjedd på Neshov, så man må strengt tatt ikke ha lest de første bøkene.

Om boka:
Torunn er blitt 40 år og lei Christer, hundekjøreren som har unge damer på si. Hun har bodd sammen med han i over tre år og gått lei. Hva bruker jeg egentlig livet mitt til, sier hun til venninna Margrethe?
Hun bestemmer seg for å flytte til sin odelsgård, Neshov. Flotte beskrivelser fra oppryddingen.

Onkelen Margido, han som driver begravelsesbyrå og har kistelager på Neshov er litt av en ordenskar og har ordnet alt mens hun har vært i Oslo. Dvs alt det praktiske, med å leie ut jorda, forsikringer osv. Han er frustrert over en av sine ansatte og gravferdbransjen. Han er ensom og begynner å føle seg gammel. Deto, Torunn og Margido blir godt kjent og støtter hverandre som to gamle gode venner. Hyggelig!

Erlend, den andre onkelen som hun ble så sint på at hun dro fra Neshov, har fått sitt livet snudd på hodet. Det er en lang historie om Erlend og Krumme, de som fikk tre barn med det lesbiske paret Jytte og Lizzi. Masse om fødsel og det ville, stormannsgale livet og alle planene de har i København. Kanskje litt mye?

Hva jeg synes:
Veldig mye "bli kjent på ny", med familien. Egentlig veldig lite som skjedde av nytt i boka bortsett fra det tittelen sier. Man starter på nytt og det er mye morsomme episoder, ja, men....
Utrolig mye babysnakk, det tok helt av og ble komisk i mine ører, to menn som får tre barn?. Jeg fikk tre adoptivbarn på en gang, men holdt tunga rett i munnen og har aldri vært så strukturer noen gang som da jeg dro for å hente dem langt oppe i Andesfjellene.

Anne B. Ragde pleier å skrive knakende godt, men denne ble litt kjedelig og triviell, synes jeg. Men, jeg regner med at dette ble en litt oppsummering av folkene som er med og at det vil endre seg i neste bok. Hun er skikkelig oppdatert på alt det nye som omverdenen bruker og forbruker og har et humoristisk syn på mange ting. Hun skriver knakende godt.
Så jeg ser frem til neste bok!

Oppleseren Anders T. Andersen syns jeg burde lese mer dansk,  der det er danske sekvenser. Det blir så dumt når danske ord og uttrykk som står i boka leses på norsk, det irriterte meg litt.

Produsert av: LBF,    Takk til Lydbokforlaget for leseeksemplar
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
Målform: Bokmål

 «Berlinerpoplene» «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» heter de tre første bøkene