Torgrim Eggen "Aksel Jensen biografi. Fra smokken til ovnen"

Biografien om forfatteren med alle mytene, kvinnehistoriene og galskapen

En bok jeg fikk lyst til å lese etter å at Sissel Gran nevnte denne biografien i boka si som jeg akkurat leste i juli. Jeg har faktisk bare lest Junior av han før og når  jeg fant biografien om Axel Jensen på Storytel, fordelt på 7 lydbøker, Axel 1932- 2003

Bok1: Handler  om Axel Jensen sin barndom og ungdomstid. Han var sønn av fetevarehandler Finn Jensen, Oslo/Trondheim. Faren vokste fra arbeiderklassen til å bli en stor mann i slakter bransjen og drev mange forretninger etter hvert. Han forlot sin kone Fredrikke og seks barn for å slå seg sammen med en rødhåret kvinne Agot. Aksel var en av hans sønner som faren dro fra og unge Axsel hadde liten kontakt med han. Dvs. faren fulgte ikke opp barna sine.  Edel Buchard tar hånd om lille Axsel i 1937 seinere tante Dagny, Finns søster.  Det vil si at  Axsel var en krevende gutt, så det ble et familieprosjekt å oppdra gutten. 

Axel var en eventyrer og var egenrådig. Han klarte å få seg artium og dro ut i verden på ulike ferder, både nedover i Europa og seinere til Afrika. Utrolig spennende fortellinger, men han brukte ikke sine opplevelser til å skrive bøker, i begynnelsen. Han var mest opptatt av å fortelle sære historier som lignet litt på Hamsun, eks: med hovedpersoner som  Nagel osv.  Det var seinere i sitt forfatterskap han skildret sine reiser og hva han hadde opplevd.

Bok 2, 4timer 7 min: Den handler mye om hans reiser til Afrika, fra 1954. Hvor han bodde med tuaregene i ørkenen og andre folkeslag med ulike overbevisninger. Det var mystikk, spiritisme og mange merkelige ting han og vennene hans var opptatt av å drev med. F.eks spåing i Taråkort, og tro på sjebenen som man blir spådd. Han skriver og skriver får noe ut i avisen, men ikke bra nok tekster til at bøkene blir gitt ut. Han treffer Marianne Ihlen 1954 og forlover seg med henne, han er stadig på reiser.

Bok 3, 3timer : Hydra, intrigenes øy 1957-62 er tema i denne lydboka. Axel og Marianne blir inspirert til å dra til Hydra. Et fattig men lever et fuktig liv. Marc Chargall er der og tegner en bok. Axel får 10.000 kr fra Groth til å skrive et bok. Han kjøper et hus på Hydra, hvor han og Marianne bo. Axel finner en ny kvinne og Marianne treffer Leonard Cohen. Axel er ingen familiemann, kun en egosentrisk mann. Mye dop og et helt vilt liv lever Alex og vennene, med LSD og andre sentralstimulerende midler. 

Bok 4,  3t 24 min: 63- 68. Axel lever et playboy liv og møter Luice som han gifter seg med 6.feb 1963. Etter en mnd er hun lei Norge, å bo i kollektiv  og Axel, hun drar hjem til USA. Axel flytter inn hos tanten og begynner i pølsmakerlære, noe som ikke er noe for han skjønner vi. Det er 3. gangen han kommer hjem, fattig og trenger penger , for skrive gjør han ikke.

Lena som han kjenner fra Hydra (L. Cohen sin tidligere kjæreste) blir Axel sin nye kvinne. De vil vekk og flytter fra Oslo til Irland og videre til London. Lena får sønnen  Jacob i 1964. De lever fra hånd til munn og strever. Kun en pub kveld i mnd, men Alex liker seg. De flytter til Fredrikstad, og Alex er opptatt og facinert av Lsd, han prøver ut alt mulig. i 1967 får han datteren Camilla med Lena, ekteskapet halter, hun skjønner han har andre kvinner. Alex opptatt av politikk, taler for Vietnam. 

Bok 5:  3t 13min "Fantastisk" 1968-74. han publiserer ingenting i disse 5 årene. Fortellingen om Lem, naboen til Eb, jobber han med, men det går sakte. Han knytter til seg Terje Brofors - mer kjent under navnet Puchwagner og andre tegnere. Harald Medbø er også en av hans venner ( han som lejte munken i Nidarostommen). Aksel bor sammen med Astrid Bye, men hun doper seg for mye og det bli slutt. Han treffer den indiske Prathiba, gifter seg med henne og drar til India, et land han har drømt om å dra til, de opplever mye og han, utgir boka "Mor India" utgitt 1974.  

Bok 6: 4t, 3min 1974 kjøper Axel Galliasen Zevs fra 1905. Det skal vise seg å bli et dyrt prosjekt (mange dyre  reperasjoner), de hadde den som bolig i 16 år. Utrolig hvordan Axel kunne få så mye penger til drømme-prosjektet sitt om båt ekspedisjonen til ....

I 1976 drar de for andre gang til India, fordi faren hennes er syk og Axel drar opp i fjellene til et forlatt hotell. Der finner han mye int. stoff og begynner i Maranchaens vinterpallas.

Utover i åttiårene er går det opp og ned med alt. Boka Junior og Senior kom ut, men med mange kritiske blikk. Forholdet til barna sine og hvordan det går med dem, får vi høre om, ikke oppløftende. 1985, oppsøker Camilla faren. Det viser seg at Tale (Ingas datter) og Camilla (Lenas datter) er halvsøsken. Tale har respekt for faren, hun utgir boka. Axel (sønnen til Marianne) går det dårlig med. Jackob, alle elsker han, han vanker sammen med kunstnerspirer som ung, men det går dårlig med han. Louis, sønnen han fikk med Ponam (datteren til Prathiba) gikk det heller ikke godt med, hun og Axel motes på Gaustad psykiatriske sykehus. Omsorgsfull far var han ikke. 

1984, drar de med båten ut av den svenske skjærgård til England, for å reparere båten, det blir en skummel overfart, hvor mye skjer. Etter det vil han dra til Egeerhavet, men strander i Oslo og Axel blir festival-keiser ikledd hvit dress av Poesi-festivalen i Oslo 1985. Morsom om hvordan Axel jobber og hvordan det gikk. Axel står også ansvarlig i 1986.  

Bok 7: 2t 33min. Den siste boka handler mye om Salman Rushdie- saken. Aksel lider av sykdommen ALS  og blir sengeliggende, det byr på godt og vondt. Makt og maktesløshet, kunne det være en ny tittel på en ny bok. Han ligger vanligvis på dagtid 1995, om kvelden kommer venner og han sitter i rullestol. Axel er ikke en enkelt person å pleie, Prathiba blir kontrollerende og sliten av alle pleierne, etter mange år. Han skriver og skriver, særlig i avisene og Alex kaller den Nimbus-rapporten. I 1998 får Prathiba ansvaret for å pleie han og flere hjemme. Han mister synet og får diabetes og er lam fra snippen til tærne. Han får god hjelp tilslutt, også med å ferdigstille noen bøker, men er de virkelig skrevet av Axel eller er det mye diktning av Erik (pleieren hans) som tolker og skriver ned hans upubliserte skrift som blir boka Jumbo i 1998.

Dette har vært en utrolig flott skrevet biografi over livet til Axel. Han var en ganske sprø fyr, som sikkert var ganske så umulig å leve med. Alt dopet, sinnet og den egosentriske fremferden hans. Men, han må ha hatt mye sjarm og vært en god ambassadør for seg selv som klarte å fikse så mye ang. penger, forskudd på utgivelser av bøker det ikke ble noe av. Hans ville og lite planlagte utfordringer som reiser, festival osv. Litt av en impulsiv, morsom og utrolig godt beskrevet bok ang. tidsbilder, navngitte folk osv. Takk til forfatteren som leste boka sevl, veldig bra.   

Utgitt på Storytel i 7 lydbøker. Utgitt 2019. Torgrim Eggen fikk Brageprisen for denne boka i 2019 og Språkprisen 2020.

Andre som har lest boka: Tine og Anita (fant ikke omtalen)

Dette ble i hu og hast skrevet, måtte bare få skrevet ned noe fra notatene mine. Jeg reiser på en liten ferietur til Sverige i morgen, så her går det fort i svingene for tiden. 

"Høyt, en reise i Himalaya" av Erika Fatland

 Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!

Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem". 

Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første gang til Himalaya og India. 

Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme. Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som hun ser kravler, men spiser osv. 

Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.  Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.

All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet. 

Bildene er fra boka: Zaina i sin flott drakt fra Kalashfolket og en Apatani-kvinne i fra Zirodalen som har pyntet seg med propper i nesa. Tatoveringene i ansiktet var vanlig pynt.

Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina, (bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!

Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i en bil og bli med helt ukjente folk?  India er et land hun har reist i før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.

Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas rike.  

Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med te-bladene. 

Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik. 

Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:

Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel, mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et år. 

I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!         

Bildene er fra boka: Angel - vinner av Nepals første skjønnhetskonkurranse for transpersoner. Kvinner med bønneflagg og bønnehjul i nydelige kostymer og smykker ved det hellige fjellet Kailash, de er fra Tibet.

Hva vet vi egentlig om menneskene i Himalaya, her får vi høre noen historier. De forteller om sine tradisjoner, klimaendringer, om politikk, religion, om kjærlighet og politikk. Utrolige skildringer av islam, buddhisme og hinduisme og ikke å forglemme sjamantroen, han som måtte drikke blod fra 120 geiter gjorde inntrykk på meg. En skikkelig kul bok!

Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk, drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for. 

Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!

Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder. Oppdaget at boka kom ut som lydbok, da jeg øyeblikkelig var ferdig. (kom ut på storytel ca. midt i Juli) Jeg har faktisk lyst til å høre henne selv lese hele boka, engang (det får bli til vinteren).

Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra