Hvordan havnet ca. 900 nordmenn i Japanske fangeleirer under krigen!
Konrad kaster seg ut
i havet og kommer seg etter hvert opp i en livbåt, som hadde blitt kraftig
beskutt. Ombord i livbåten var det fem døde menn fra skipet, Konrad kaster de døde kroppene ut til
haiene. Konrad og Jacob er de enste overlevende igjen på havet. I livbåten var det litt kriseforsyninger og medisiner. Jacob var hard
skadet og de ble i livbåten i 19 dramatiske dager før noen fiskere finner båten drivende. Fiskerne fikk båten inn til Java, da var Konrad helt utmagret og dehydrert, og Jacob
livløs.
Sigrid var ei jente på tjue år fra Kristiansand som hadde kommet til Java ti år tidligere med familien, faren var hotelldirektør på et hotell på Java. Familien hadde levde et overklasse liv der i mange år. Sigrid hadde utdannet seg til sykepleier og det var hun som tok imot Konrad, på sykehuset. Hun pleier han og det oppstår søt musikk mellom dem. Det er disse to som er hovedpersonene i boka, familiene deres blir vi kjent med og mange av de andre som havnet i de Japanske leirer, både av nordmenn og folk fra andre land.
Sverre, telegrafisten og de andre fire norske ble hardhendt behandlet under avhørt på ubåten. Da de kom til land ble de ført bort med tog i tropevarmen uten mat og vann til en fangeleir. En kjempestor leir hvor japanerne herjer, med sitt strenge regime drepte de for den minste filleting. Dette ble et sjokk, med lite mat og hardt arbeid.
Konrad ble etter hvert arrestert og kom til en japansk fangeleir på Java, hvor de ble ekstremt dårlig behandlet. Sigrid, moren hennes og lillesøster Ingerid havnet i en kvinneleir ikke så langt unna. Sigrid var sykepleier og gjorde en stor innsats, men opplevde veldig mye forferdelig. Hva de opplevde må du nok lese selv, for jeg røper ikke mer om det.....
Bortsett fra at det
tok veldig lang tid før de slapp ut av leirene, etter at Japanerne kapitulerte, det
var først på høsten 1945 at de kom seg på en båt og hjem til Europa.
Dette var en historie som grep meg, jeg har lest mange krigshistorier, men denne var ganske så spesiell, særlig slutten var uventet. Vi høre om hvordan de opplever dagene og nettene, og hvor vanskelig det ble for mange å skulle vende hjem til Norge.
Konrad er så bra
skildret, hans vesen og fremtreden preger hele boka og kommer så tydelig fram.
Her blir det en nydelig avslutning som binder sammen denne boka og den første
boka om Lilla, som heter: Mormor danset i regnet., den utkom i 2015. (den ble ikke jeg så begeistret for, men kanskje jeg må lese den 1. boka på
nytt ser jeg.)
Denne kan jeg virkelig anbefale, den var hjerteskjærende! Hvem du leser av de to bøkene først har ingen ting å si, det er en bok som omhandler hver av besteforeldrene til Lilla.
Forfatteren skriver i etterordet at det var 900 norske menn, kvinner og barn i japanske fangeleirer under andre verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk eller forretningsfolk, 134 av dem døde der. Mange hadde psykiske og fysiske skader etter opplevelsen, som preget dem resten av livet. De fikk ikke hjelp fra den norske stat, først i 2001 gjorde stortinget om et vedtak om erstatningsordning (56 år etter krigen). de burde skamme seg, dette er en skamplett vi ikke har hørt så mye om i norske historier fra krigens dager.
Utgitt på Aschehoug 2021, boka har 330 sider. Leseeksemplar!
Hvordan Japanerne tok krigsfanger og behandlet dem under krigen har jeg bare lest en bok om tidligere og viste egentlig lite om dette. Det var i boka: Nevil Shute, i boka "En by som Alice" , der fortelles det om kvinner og barn som er fanger, på vandring. De gikk og gikk på Sumatra under Japansk ledelse i to og et halvt år, mange døde av sult eller utmattelse underveis. Grusom historie som bygger på hva som hadde hendte, en sann virkelighet vi aldri må glemme!
