"Morfar pustet med havet" av Trude Teige

 

Hvordan havnet ca. 900 nordmenn i Japanske fangeleirer under krigen!

 Det er krig, året er 1943 og det er ikke bare i Europa, men også ute på det indiske hav det var krig. Ombord på båten Anitra er Sverre, han er telegrafist og hans fem år yngre broren Konrad er matros på samme båt. De ble torpedert av en Japansk ubåt, og Sverre, kapteinen og fire andre nordmenn ble ført ombord i den Japanske ubåten, og forsvant før Anitra ble sprengt i stykker. 

Konrad kaster seg ut i havet og kommer seg etter hvert opp i en livbåt, som hadde blitt kraftig beskutt. Ombord i livbåten var det fem døde menn fra skipet, Konrad kaster de døde kroppene ut til haiene. Konrad og Jacob er de enste overlevende igjen på havet. I livbåten var det litt kriseforsyninger og medisiner. Jacob var hard skadet og de ble i livbåten i 19 dramatiske dager før noen fiskere finner båten drivende. Fiskerne fikk båten inn til Java, da var Konrad helt utmagret og dehydrert, og Jacob livløs.

Sigrid var ei jente på tjue år fra Kristiansand som hadde kommet til Java ti år tidligere med familien, faren var hotelldirektør på et hotell på Java. Familien hadde levde et overklasse liv der i mange år. Sigrid hadde utdannet seg til sykepleier og det var hun som tok imot Konrad, på sykehuset. Hun pleier han og det oppstår søt musikk mellom dem. Det er disse to som er hovedpersonene i boka, familiene deres blir vi kjent med og mange av de andre som havnet i de Japanske leirer, både av nordmenn og folk fra andre land.  

Sverre, telegrafisten og de andre fire norske ble hardhendt behandlet under avhørt på ubåten. Da de kom til land ble de ført bort med tog i tropevarmen uten mat og vann til en fangeleir. En kjempestor leir hvor japanerne herjer, med sitt strenge regime drepte de for den minste filleting. Dette ble et sjokk, med lite mat og hardt arbeid.

Konrad ble etter hvert arrestert og kom til en japansk fangeleir på Java, hvor de ble ekstremt dårlig behandlet. Sigrid, moren hennes og lillesøster Ingerid havnet i en kvinneleir ikke så langt unna. Sigrid var sykepleier og gjorde en stor innsats, men opplevde veldig mye forferdelig. Hva de opplevde må du nok lese selv, for jeg røper ikke mer om det..... 

Bortsett fra at det tok veldig lang tid før de slapp ut av leirene, etter at Japanerne kapitulerte, det var først på høsten 1945 at de kom seg på en båt og hjem til Europa.

Dette var en historie som grep meg, jeg har lest mange krigshistorier, men denne var ganske så spesiell, særlig slutten var uventet. Vi høre om hvordan de opplever dagene og nettene, og hvor vanskelig det ble for mange å skulle vende hjem til Norge. 

Konrad er så bra skildret, hans vesen og fremtreden preger hele boka og kommer så tydelig fram. Her blir det en nydelig avslutning som binder sammen denne boka og den første boka om Lilla, som heter: Mormor danset i regnet., den utkom i 2015. (den ble ikke jeg så begeistret for, men kanskje jeg må lese den 1. boka på nytt ser jeg.)

Denne kan jeg virkelig anbefale, den var hjerteskjærende! Hvem du leser av de to bøkene først har ingen ting å si, det er en bok som omhandler hver av besteforeldrene til Lilla.

Forfatteren skriver i etterordet at det var 900 norske menn, kvinner og barn i japanske fangeleirer under andre verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk eller forretningsfolk, 134 av dem døde der. Mange hadde psykiske og fysiske skader etter opplevelsen, som preget dem resten av livet. De fikk ikke hjelp fra den norske stat, først i 2001 gjorde stortinget om et vedtak om erstatningsordning (56 år etter krigen). de burde skamme seg, dette er en skamplett vi ikke har hørt så mye om i norske historier fra krigens dager.

Utgitt på Aschehoug 2021, boka har 330 sider. Leseeksemplar! 

Hvordan Japanerne tok krigsfanger og behandlet dem under krigen har jeg bare lest en bok om tidligere og viste egentlig lite om dette. Det var i boka: Nevil Shute, i boka "En by som Alice" , der fortelles det om kvinner og barn som er fanger, på vandring. De gikk og gikk på Sumatra under Japansk ledelse i to og et halvt år, mange døde av sult eller utmattelse underveis. Grusom historie som bygger på hva som hadde hendte, en sann virkelighet vi aldri må glemme!

Shute, Nevil "En by som Alice"

En klassiker av en kjærlighetshistorie og ei gründer kvinne.

Boka handler om den engelske kvinnen Jean Paget. Under andre verdenskrig jobber Jean i Malaysia, men når krigen bryter ut får hun beskjed om å komme seg avgårde til Singapore og hjem til England. 
Jean vil dra, men vil si farvel til familien hun har blitt kjent med, familien Holland. Jean og fru Eline og hennes tre barn ble tatt til fange under den japanske invasjonen. De blir av japaneren drevet sammen med 32 andre Europeere, fra sted til sted på Malakka, ei stor halvøy i Malaysia. De fikk et minimum av mat og medisiner. Jean som kunne språket til folket i Malaysia ble en talskvinne for dem, for ingen av de andre kunne språket.

De er tilsammen 32 kvinner og barn som gikk og gikk. På sin veg møtte de den australske krigsfangen Joe Harmon, som kjørte lastebil. Han så hvordan de led med lite mat og prøvde å hjelpe dem så godt han kunne med mat og medisiner. Han ble tatt og de måtte se på at han ble mishandlet. Jean var overbevist om at han døde.

Etter tre år som fange, de siste årene ble Jean og de 16 andre som fortsatt levde boende og dyrket ris i en landsby. Da freden kom reiser Jean hjem til England og jobbet, hun var en ensom sjel, for mange i familien hadde død under krigen.

En onkel dør og hun arvet noen penger med en klausul, som advokat Noel bestyrte. Hun bestemte seg for at hun vil reise tilbake til landsbyen i Malaysia og bygge en brønn for dem, de hadde vært så snille mot henne. Det gjør hun og der får hun vite at Joe ikke døde, så hun drar videre til Australia, men der er ikke Joe...

Det viser seg at Jean er en kvinne med stor pågangsmot og vilje, starter entreprenørskap og ser muligheter. Joe kommer og kjærligheten...

Spennende å høre en så god og fargerik beskrivelse av landsbygda, tidligere liv og drømmene til Jean. Hvor enorme avstander og hvordan kvegdriften var i Australia. Ekstra spennende ble det da en "Roddy plyndrings-tyv" blir skadet og Jean gjør en flott innsats, langt ute i ødemarken.

En vakker fortelling, en litt gammeldags bok på en sjarmerende måte. Den er spennende, historisk godt fortalt med krigshistorien, menneskesynet, både på japanerne under krigen og urbefolkningen i Australia, avstander, fly, kommunikasjon osv.

Den er godt komponert med kjærlighet, spenningen, det feministiske synet Jean hadde på oppbygningen av byen og utviklingen, det er en bok om en skikkelig gründer.

Denne vil jeg absolutt anbefale, det er en god bok!

Etterord:

Det som gjør et ekstra inntrykk er at første delen av historien bygger på en sann historie fra krigen, og det skjedde på Sumatra. Miss Geisel som Shute hadde møtt bekreftet dette. Hun var nygift da Japanerne sendte de 80 kvinnene og barna ut på en to og et halvt år vandring. De gikk ca. 200 mil, mange døde på vegen.

Dette er egentlig en gammel bok, en klassiker som kom ut i 1950, den er oversatt på nytt til norsk av Ragnhild Eikli.

Nevil Shute 1899-1960 er en britisk forfatter. Han skrev en rekke romaner, men denne er hans mest kjente. Under 2. verdenskrig tjente Shute som frivillig, og romanen er inspirert av virkelige hendelser. Etter krigen bosatte Nevil Shute seg i Australia, hvor han fortsatte å skrive frem til sin død.

Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lest av Bjørn Fougner som leser så fint! 
Det passer utmerket til bokas innhold.

Spilletid 14.30.55 boka utkom i 
Jeg ser at i 1981 kom filmen ut: "A Town Like Alice"

Ioo1 bøker i nov 2020