"Skeive Ikoner" av Bjørn Hatterud, Fin Serck -Hansen og Caroline Ugelstad Elnæs

 

Nå i disse dager hvor Skeive og alle andre folk får feire et år etter det triste som skjedde i Oslo. De som ikke kan kommer seg dit eller ved andre steder i Norge, kan gå på biblioteket og låne denne fine og informative boka med mange ulike historier fra 27 ulike skeive personer. 

Her var det mange kjente navn og noen veldig ukjente.

Maurice Budini f. 1943. Dvar det morsomt å se igjen han i boka. Maurice var modell på Kunst og håndverksskolen i en årrekke,. Her i boka kommer han med ganske krasse kommentarer på hvordan kunstutdanningen nå har endret seg, fra den gang han var modell. Elevene ser og studerer bare på datamaskinen...osv.

 Jeg husker han godt fra da jeg gikk på et aktkurs på  Kunst og Håndverksskolen, på kveldstid for  å lære meg å tegne akttegninger. Det var mitt siste året på Gullsmedlinja. Jeg skulle søke Kunst og håndverksskolen og trengte å lære dette. Jeg kom inn på Metall-linja i 1975, men begynte i København i stede, der jeg også klarte opptaksprøvene. Det var et mer internasjonalt miljø og man måtte ha svennebrevet for å komme inn. 

Utrolig morsomt å se hvor annerledes Maurice ser ut i dag, men han er lett gjenkjennelig i sin stil.

Siri Sunde f 1958. Presten som laget mye rabalder da hun var ærlig om sin kjærlighet til Eleanor, og var blitt utnevnt til prest. Biskop Rosemarie  Køhn kjempet for henne og hun fikk tilslutt  utføre sin prestegjerning. 

Hvor hadde saken stått i dag? Rosemarie sto opp mot biskopene og krevde likestilling. Rosemari var selv lespisk, noe hun ikke snakket mye om.

Kim Friele 1935-2021 er absolutt den personen jeg har hørt aller mest om av de utvalgte, i boka. Hun sto på barrikadene og var en kjent stemme i svært mange debatter på radio og tv. Hun kjeftet og hadde mange sterke meninger. Kim var en skikkelig røst for likestilling og om at vi ikke er likt  skapt. Noe som har eksistert til alle tider, men som har vært forbudt, og tabu og snakke om. Heldigvis har vi kommet lenger i dag!

En aldeles vakker bok, med flotte bilder og fine tekster. En "Tabel-book" til å lese litt når det passer.

Boka utgitt på Pitch, 285 sider, utgitt 2022 

Gaux Martina "Jeg er ikke"

Å bli født med feil kjønn kan by på problemer

Dette er en ungdomsroman om hvordan det er å vokse opp, elske å kle seg ut som jente også en dag komme ut av skapet. Det er ingen enkel prosess hverken for den som opplever dette, familien eller venner som ikke skjønner noe eller som støtter en fult ut og hjelper en på veg. Dette er historien om en slik gutt og alle løgnene som må fortelles på veien og selvskading.

Boka starter med en nesten ulykke der en 16 år gammel jente, Ryan mistet hukommelsen når dette skjer i New York. Sjåføren, en taximann føler ansvar og de finner ut at hun har et brev i lomme hvor andressen hennes står.  Hun skjønner ingen ting, men de finner ut at på konvolutten står det Ryan Lioyd Korsvold og brevet er fra moren Alice som bor på Hamar. Jeg syns starten var usannsynlig dum og tenkte dette gidder jeg ikke lese, men heldigvis så fortsatte  og det er jeg glad for fordi den tok seg opp og har mye fornuftig å si oss.. 

Alice har en rik bror, Sam som bor i New York og er professor i fotografering. Ryan er super opptatt av fotografering og ble kalt "Knipsern" blant venner. Hun dro til onkel Sam etter ungdomsskolen for å være der i sommerferien. Hun likter å arbeide på den fotografiske, analoge måten med Kollodium våtplater  og tradisjonelt mørke-rommsarbeid  så her er vi inne på helt andre teknikker enn speilrefleks og photoshop. Hun har et fantastisk flott forhold til sin onkel som er homofil og vi skjønner at han har hjulpet henne godt i gang med kjønnsendringen fra gutt til jente. Så hun dro ikke hjem, men ble hos onkel Sam, der fikk hun egen leilighet osv, litt drømmeaktig og overdrevet.

Fine skildringer av hvordan og hva hun har opplevd som vakker ung jente, med egen stil og fettich på vesker,  men med noe mellom beina, ikke lett! 

Hun må reise hjem pga far som ligger på sykehuset. Dette er også sjarmerende flott fortalt om hvordan moren vil ha frem sin lidelses-historie pga henne og far som tok totalt avstand. Men, hunden som elsker at hun kommer hjem....jeg kan ikke røpe for mye av historien i boka. 

Hva jeg liker ved boka er tematikken, den er fint reflektert over og tydelige. Hvordan ringvirkninger og handlinger i nær familie sitter igjen med av skam, frustrasjon og hva har jeg gjort galt i oppdragelsen av mitt barn? Her skildres Ryan sin  frustrasjoner veldig bra og opplevelsen av at dette er ikke noe unikt problem, men at mange sliter med det. Å være feil person i feil kropp.

Hva jeg ikke liker ved boka er alle overdrivelsene med at man kan komme seg til lykke via en rik onkel i USA og leve et rikmannsliv som er helt overdrevet. For så å bli betraktet som kunstner 17 år gammel pga en rik og kjent fotograf onkel som fikser galleriplass og tilslutt en gutt som er under 20 år er Gallerist......dette henger ikke på greip (Jeg er selv kunstner). Hukommelses tapet var ikke så smart ide, den ble litt naivt og gjentakende til det kjedsommelige noen ganger.

Litt for mye eventyrverden som gjør boka sikkert spennende for 13-15 åringer. Men, som videregående elever vil det virke alt for overfladisk og lite sannsynlig. Jeg leser ungdomsbøker for å finne ut av hvilken nye bøker vi kan kjøpe inn på vår skole til leseprosjektet vi har ved skolen, så jeg har lest denne boka med de øynene. Jeg skal be noen elever lese boka, så får vi se om de syns det samme som meg.

Utgitt på Gyldendal, mars 2016. Takk for leseeksemplar.

Boka har 286 sider

Ungdomsbok

Norsk

Martina Gaux f. 1959 bor og arbeider i Oslo.
Hun debuterte med ungdomsboka Fluen 2010 og etter det har det kommet en ungdomsroman nesten  hver år. Hangman 2011, 3,5x4 i 2013 og Cafe Vespa i 2014. Hun har også skrevet dramatikk og en bildebok for barn.