Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn.
De har opplevd det
verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden
sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid
for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde
flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død.
Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble
gransket, mens moren slukket smerten med alkohol.
De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.
Vi som er lesere
kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som
skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt
vanskelig i begynnelsen. Alle tre hovedpersonen forteller sine historier
i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert
når man skjønner teknikken går det bra.
Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen…..
Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.
Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker!
For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk!
Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke
