Maren Uthaug "Og sånn blei det"

 

 

Barnet som flyttet med far fra Nord Norge, til stemor i Danmark

 Knut er norsk, gift med Rihtta som er same, de bor i Nord Norge. Ekteskapet går ikke helt på skinner og Knut treffer en dansk kvinne, Grethe. Rihtta blir forbanna på Knut fordi han har forelsket seg i den andre kvinnen, Grethe. Rihtta synes at han burde slår seg sammen med denne Grethe, og han tar med seg det syv år gamle jenta Risten til Danmark! Slik vokser Risten opp. Hun fikk navnet Kirsten i Danmark. 

Risten/Kirsten hadde svært god kontakt med sin bestemor Ahkku, hjemme i Kautokeino. Bestemoren var læstadianer og trodde på de underjordiske og mye annet spesielt, som hun fortalte fortellinger om. Risten var en oppvakt jente som elsket å tegne, hun tegnet til alle tider, gjerne folk som kom innom og alt annet som hun opplevde. 

I Danmark glemmer hun mer og mer av livet i nord, men får en god venn i Vietnameseren Niels, som bor i kjelleren hos Grethe. Grethe er derimot den stemor ingen ønsker seg, hun er dominerende, herskesyk og tror ikke barn og ungdom har egne tanker. Hun har noen merkelige tanker om barn, og synes disse to barna er vanskelige å skjønne seg på. 

Kirsten og Niels finner på mye rart, og en dag må han ut av huset. Kirsten reagerer på sin måte...Plutselig skaffer Grethe seg flere hunder, som hun overdriver foringen av, så de blir plagsomt feite. Hun diller med hundene som om det skal være barna hennes?! 

Årene går Kirsten, blir mor og reiser til Nord Norge for å besøke moren sin. Et møte som etter en stund får henne til å føle noe for Rittha, moren sin.

Dette er en sterk bok om å bli forflyttet som liten vekk fra mor, familien, kulturen og alt det kjente fra barndommen, som hun kjenner hun har i seg. Hun finner noen tegninger hos moren, som hun har tegnet som barn.  Hvem er jeg? hvem er mor? Faren min, hva feiler det han? ...her røper jeg ikke mer.... spennende avslutning.

En velkomponert og fin bok, som tar opp mange fine temaer, absolutt verd å få med seg. 

Utgitt på Samlaget i 2022, 239 sider, Bookbites.

Maren har samiske røtter, flytte til Danmark som syvåring. Denne boka er ikke biografisk, Les mer om Maren Uthaug her.

Wilhelmsen Cathrine "Tusen ønsker"

Dette er en barnebok en fabel, som forklarer om det å være annerledes


En nydelig tegning som intro til historien.

Det handler om at langt nede i jorden finnes små lune rom og frøene som ligger der. 

Her ser vi tydelig røttene som graver seg ned og danner fine rom, humlene passer på frøene.

Frøene er morsomt tegnet som manngesmå barn som ligger flere senger på rekke og rad, og når de er våkne forteller humlene historier til frøene.

En dag når solen sprekker gjennom taket vil de utvikle seg til å bli ulike, noen blir lange og noen korte, men alle får hatter som er ulike.

Lucy lurer på hvordan hun vil bli og rundt henne strekker alle seg opp. Hun vokser opp i sol, vind og regn. Alle rundt henne blir plukket, men ikke hun......

En dag blir hun plukket og en varm vind gjør at hatten hennes letter fra hodet, se så vakker.....

Denne akvarellen var utrolig nydelig, men jeg synes tegningene ellers i boka har en høyere kvalitet enn akvarellene. Laget av Petter Winther

En skjønn liten bok!
Forlaget sier at: Den er beregnet for barn fra 3år og oppover. Alle er vi ulike og det kan være vanskelig, men kanskje kan det være bedre å bli elsket av noen enn likt av all?

Jeg leste for et år siden en av Cathrine Wilhelsen/Petter Winther andre bøker "Perleviskeren" .
Det var en bok beregnet på litt eldre barn, men med den samme tilnærmingen til å få i gang en god samtale med barna. Begge bøkene er godt pedagogisk bygget opp.

I denne lille billedboken kan man tolke tegningene og akvarellene på mange måter sammen med barnet og komme dypere inn i problematikken etterhvert, og som barnet får lest boka for seg. Den har stort potensiale og gode tråder man kan spinne videre på, om at vi er ulike men at alle trenger man å bli sett og få kjærlighet.  

Ikke bare det med at barnet skal være stolte av å være annerledes, eller å skille seg ut på en eller annen måte. Her er det fine tolkningsmuligheter. Det kan være hudfarge, klærne, leken man har som kosedyr eller noe annet. Problemer barnet sliter med som vi voksene har vanskelig for å oppdage og barnet har vanskeligheter med å formidle til oss. For det de har kanskje opplevd en sår situasjon de er kommet opp i, eller vil møte.

Det er ikke enkelt å være den siste som blir valgt, som her i boka. Dette er episoder alle barn kommer i og vil oppleve gang på gang, men som ofte ikke er så lett å snakke med et barn om når det f.eks kommer hjem fra barnehagen og føler seg som den sist valgte i en lek. 

Boka er utgitt på eget forlag: www. wilhelmsenwinther.no

Andre som har lest boka: Tine

Kjølstadmyr, Inger Marie & Torseter, Øyvind "Fuglefrakken"

En gammel sann historie om en litt gal skredder  er utgitt som barnebok...

Boka bygger på en sann historie om skredderen Franz Reichelt (Se mer om han nederst) som levde i Paris til 1912. Her blir fortellingen om da han skulle fly fortalt på en morsom måte, ved at en ung gutt skal til frisøren og klippe seg. Han ser et bilde på veggen av en merkelig mann når han sitter i friørstolen og han spør hvem den mannen er og frisøren forteller historien som vi så får høre:

Det er historien om Skredderen Pierre, han var en populær skredder og hadde til tider veldig mye å gjøre. Noen ganger var det ikke så travelt at det var lang kø utenfor butikken hans, men på stille dager dagdrømte han om å fly. Det måtte jo være mulig å fly bare man sydde en frakk med vinger, mente han.  Pierre, gjør alvor av tankene og stenger seg inne for å syr en fuglefrakk.

Hans venn, frisøren Francois stod ved hans side og de sa farvel til hverandre på trinn 1665 i Eiffeltårnet. 

Det gikk som det måtte gå. Pierre hadde ringt og vaslet avisene, så de var der og dokumenterte.

 Historien  fortelles med en svært enkel tekst, så her er det tegneren Toseter som løfter boka skikkelig frem med sine fantastiske morsomme tegninger(utsnitt fra tegningene i boka). De er så beskrivende,  fantasifull og illustrative på en flott, enkel og lett forståelig måte.

 Alle bildene er fra boka!

Noe jeg virkelig syns var morsomt var hvordan frisøren i barneboka ufarlig gjorde skredderens dødsfall med å vise mange morsomme frisyrer som han fant på etter ulykken, så frisøren var flink til å markedsføre seg.

Det er så lite tekst og den er veldig tett opp til virkeligheten så det er tegningene som virkelig gjør denne boka flott.  Morsomt grep med å se bilder og lese fortellingen, som både har handling fra nåtid og fortid. Gutten som reflekterer over Pierre sitt hopp på en moderne måte osv.....

Det jeg syns mangler av tekst er en henvisning til at det er en sann historie og referere til hvem han var som gjorde dette. Det syns jeg burde vært nevnt i boka et eller annet sted.  Ellers likte jeg boka kjempegodt, særlig fordi jeg kjenner historien, var den morsom og lese.

Den passer kanskje ikke til de aller minste barna. Fint med harde permer, en godt innbundet bok som tåler litt. Det syns jeg er viktig.

Det var skredderen Franz Reichelt (1879 - 1912) som var besatt av denne tanken og til slutt, etter mange forsøk med dukker gjorde han dette hoppet selv. Det fins faktisk en video om hoppet på
You Tube: Klikk her så ser du hoppet fra 1912 





https://kleppanrova.blogspot.no/2017/02/ferrante-elena-svikne-dagar.html http://bloggurat.net/kart/registrere/3910/hamar">Hamar</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

Kirsten Flagstad festival utstiller er Svein- Tore Kleppan

Broren  min Svein -Tore er årets Festivalutstiller på Hamar i Hamar Kunstforening.

Han har separatutstilling, noe han sjelden har. Her viser han skulpturer, feler og tegninger. 

Svein -Tore har laget veldig mange skulpturer, men de to til venstre kan man si er bestselgerne hans. 

"Jenta i blokka" som står med hendene i lomma er å finne både i London, New York og Paris. 

Prøysen som også står på Det Norske Teatre er flott.

Ellers kan det nevnes at bare i Hamar, har han seks skulpturer, to i Brumunddal osv.

Svein-Tore bor og arbeider  på Hundorp, Gudbrandsdalen. På slektsgården mor kommer fra. 

Geirr Lystrup, har vært en venn gjennom mange år med Svein-Tore og han hadde en flott tale og sang stev.

Kongeportrettet av seilerkongen. Nå jobber han med P. Northug.

Noen av forstudiene eller tegninger som jeg kaller det hang på rekke og rad, med kjente personer

 Feler har Svein-Tore laget mange av, de hang på rekke og rad og fylte hele rommet

 Fantastisk vakre, hvordan får den store mannen med de store hendene til å jobbe med noe så smått?

 Bjørn Kåre Odde kommer fra Gudbrandsdalen, han er en stor stjerne i folkemusikken og spilte et stykke for oss før han skulle ha konsert i Hamardommen. Han spiller både i KORK og Majorstuen

Svein-Tore spiller naturligvis selv fele, her sammen med venner fra Elverum

 Vi koste oss og pratet med venner og bekjente, her Mari, Ståle, Steinar og Ola. 

Det var lekker servering med vin og tapas.

Utstillingen vil stå til 5.juli

Kleppan historien, fortsettelse!

                        
                             (Denne ligger nå nederst som ikon for fortellingen.)

Ja. nå har det gått lang tid siden jeg har skrevet om Marselius, faren min som vokste opp på Onøya, Helgeland. 

Faktisk siden i sommer, og det har kommet mange nye innom bloggen min. Så går dere inn på "Kleppan historie" ligger det om  guttene Kleppan der fra -36 til nå.  Nå har jeg altså kommet til 1946 i brev, skisse, foto og dagboks bunken . 

Pappa dro til Lillehammer og fikk jobb på Mesna kartongfabrikk i - 46,etter at broren Arnolds død i -45 og frustrasjonen over at han kom inn på Kunst og håndverksskolen i Oslo, men hadde ikke midler for å dra dit og begynne på skolen. Men vekk fra Onøya og ut i verden var et viktig mål for han.

Livet på Lillehammer var vanskelig synes han, den 25 år gamle gutten. Slitsomme dager med skiftarbeid på nyanlegget til Mesna kartongfabrik, der han jobbet som snekkermedhjelper. Han har alltid vært interessert i båter og fly og setter inn annonse i avisa

Han får jobben, men takker nei. Jobben på kartongen er tross alt grei og han begynner å få venner der.

Han reiser hjem til Julefeiring på Onøya -julen 46. 

Han synes det er så trist at moren skal sitte der ute på Onøya alene og tenker mye på henne.

Jeg sliter litt med min nye scanner, bildene blir kuttet?  xzy!
Nå kommer det kjapt mer Kleppanstoff så følg med hvordan det gikk med nordlandsgutten! 

se rød etikket som lenke rett under