En
høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.
Denne
boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så
må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og
drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt
mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i
Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.
Boka
starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han
er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt
for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike
administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting
til å funke mer.
Lei
jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting
fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer?
Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for
noen år siden.
Han
gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter
inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet
blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods
med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på
halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike
er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er
aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit
og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.
Forfatteren
er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt
oss. Ganske skremmende og nært.
Dette
er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er
fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka,
men heldigvis fortsatte jeg.
Jeg
likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han
spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en
mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på
alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å
treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var
spennende, han hadde noen forferdelige tanker.
Litt
for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner
var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som
vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.
Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)
Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr.
Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.
Den
kan virkelig anbefales!
Utgitt
på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019
