"La meg være i fred om Kirsten Flagstad sitt liv" av Eve-Marie Lund

Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962

Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 

Norges første kvinnelige Operasjef. 

Hun ble født på her i dette huset som nå er Kirsten Flagstad museum. Huset er et av Hamars eldste hus, fra 1849.Det er litt morsomt for huset vårt er fra samme år.

Kirsten var mye på turneer og hun bodde flere steder i Norge. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.

         

Den unge Kirsten Flagstad Hun var bare 18 år debuterte hun på Nationalteateret med operaen "Tiefland" Hun ble en internasjonal superstjerne ute i den store verden, særlig i USA, Tyskland og England.

Dette har vært en informativ og grundig bok om Kirsten Flagstad sitt liv. Hun var en spesiell dame, med en stor stemme og ble en stor superkjendis, spesielt i USA, England og Tyskland. At hun var så stor ute i den store verden viste jeg egentlig, men ante ikke SÅ stor! Kanskje fordi opera aldri har vært noe jeg har vært så opptatt av.

1935-1941, Kirsten får kontrakt med Metropolitan i New York, - der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun synger og driver rovdrift på stemmen og mister hørselen på det ene øret i to år. Et enormt stort press, men har sine metoder og  øver ikke med de andre, går rett inn på scenen og gjør det hun skal. 

Kirsten Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp på Vinderen i Oslo med svært musikalske foreldre og med spesiell musikalsk slekt.  Moren Maja var pianist/ repetitør og faren Michael var fiolinist og orkesterleder. Kirsten var opptatt av sang og hadde 8 år gammel allerede et stort repertoar. Hun hadde absolutt gehør. 
Kirsten hadde bestemt seg, hun skulle bli lege, ikke slite seg ut som musiker slik foreldrene gjorde. 

Moren, Maya ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og ville lære datteren både klaver og sang. Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris.  Kirsten ville helst bare synge, ikke spille klaver. 10 år gammel får hun sang-partituret til Lohengrin av Wagner i fødselsdagspresang. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten hadde et vanskelig forhold til datteren Else, me noen ganger var de gode venner, som her! Kirsten var en kvinne som var mer interessert i å tolke rollekarakteren hun skulle skildre enn menneskene rundt seg. Hun var veldig sjenert og slet med det hele livet.

Kirsten bruker fritiden og slappet av ved å legge kabal og strikke, det roet henne. Etter forestillingene, ble det et ritual for henne å drikke for å slappe av og roe ned, (kanskje litt vell mye). Derfor tok hun ikke imot noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange, særlig i USA. 

I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter.

I 1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.

Sonja Henie og Kirsten Flagstad to kvinner som var superstjerner i USA. 
De fikk det  tøft i Norge etter krigen, mange bunnløse anklager.
.

Krigen bryter ut i Norge, men mannen hennes Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Hun synger mange gratis konserter, også konserter til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa hun og dro spesielt til steder der nordmenn hadde bosatt seg og sang for dem.

Kirsten ville hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry, forretningsmannen var medlem i NS, barna hans får han til å melde seg ut. De er i motstandsbevegelse og Henry støtter motstands-bevegelsen  økonomisk (slik at flyktningene fikk mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. 
Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann ble stempelet. De mente han hadde jobbet for nazistene som krigsprofitør.

Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble arrestert som krigsprofitør. Og Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert land. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men bobestyrer Sunfør, som beslaglagte Henry og Kirstens formue.  Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Det tok (1 og ½ år)  før hun fikk passet igjen i påvente av landssvikersaken. Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Han ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var nok tøff, hun ble møtt med protest opprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av det, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighet- konserter for  foreldreløse jødiske barn, i England og fikk positiv omtale, det hjelper.  Hun holdt etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål.  

Kirsten Flagstad ble utnevnt som Norges første operasjef! 

I 1958, Den Norske Opera opprettes og det ble åpningskonsert  i Hamar, 2 nov 1958, i Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede skjedde 16. februar 1959.

Kroppen skranter, hun var mye syk og får diagnosen kreft. Kirsten er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig, og reiser rundt for å se, så mye som mulig av Operaforestillinger. Men, 3.desember 1962 dør hun (67 år). Gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv.

Det er naturlig for meg å få henne med i min Hommage til... utstillling! 

Så får jeg se om jeg klarer å få laget et smykke til henne!

En spesiell og spennende kvinne.

Utgitt på Arneberg Forlag 2008

sider 520, sort - hvitt bildene er fra boka. 

Kilde: kjøpt selv

"Marilyn Monroe" av Kjersti Scheen og div annnet matriell om Marilyn

 

Marilyn var et løvetannbarn og en skjør blomst!

Denne omtalen om Marilyn Monroe (1926- 1962) blir en mix av denne boka, fotoboka og fra DVD som fulgte med i 50 års jubileumsboka som kom i 2012. Jeg har jobbet med Marilyn nå og laget et smykke til henne som skal være med på utstillingen i Kunstbanken, Hamar i aug-okt.

Den lille tynne Ikon serie boka om Marilyn, eller Norma Jeane Mortensen som hun egentlig het var en flott kortfattet historie om Marilyn. Forfatteren Kjersti Scheen har hatt et stort forbilde i Marilyn siden hun var liten og det skinner gjennom i teksten, den er grundig og bra.

                                                

Norma Jean ble født i 1926 i Los Angeles.   Moren hadde to barn fra første ekteskap, de bodde hos faren. Mor var ikke i stand til å ta hånd om dem og heller ikke lille Norma Jean, moren henne, var psykisk syk

Norma sammen med moren, som hun var litt redd/usikker på. De hadde sine faste møter, men Norma fikk ikke bo hos henne, men var på besøk. Barndommen ble veldig mange ulike fosterhjem og barnehjem, ca. 10 ulik steder. 

Det er ikke rart at hun slet med tilknytning-problematikk resten av livet!

Hun blir sammen med nabogutten James (Jimmy/Jim) Dougherty, etterhvert flyttet Norma hjem til Jimmy sin familie. Endelig fikk hun et vanlig hjem, og svigermoren likte og hjalp henne. Hun var en god støtte og til stor hjelp for Norma. 
Jim og Norma giftet seg 19. juni 1942. Jim ble innkalt til USA sin handelsflåte i 1944, så hun ble mye alene. En fotograf oppdager Norma på fabrikken hvor hun jobbet. Slik kom hun inn i modellyrket og  fikk gå på kurs i hvordan man skal gå, stå osv som modell.

1946 skiller hun seg fra Jimmy, skifter navn til Marilyn Monroe.  Hun var lei av å leke husmor, hun ville bli filmstjerne. Da begynner drømmene hennes å bli noe.

Hun prøvefilmer og blir fotografert i mange sammenheng, men filmrollene kommer ikke som hun hadde forventet, det tok sin tid.

                         Drømmen gikk i oppfyllelse i 1952, da hun fikk sin første hovedrolle.

Hun spilte totalt inn 31 filmer. 

Marilyn lufter hunden sin, og fra en filmscene. Hun var prima ballerina og sex symbol!

Men, hun kom alltid for seint og mistet flere filmoppdrag pga. det. 
(Hun var nok litt høy på seg selv)

Hun giftet seg i januar 1954 med den 12 år eldre baseballstjernen Joe Di Maggio. De ble et stort kjendispar og fotografert over alt hvor de var.  Joe var italiener og hun var overlykkelig over å komme inn i en skikkelig italiensk familie. Før året er omme har de skilt seg, de tok ut separasjon allerede i oktober. Hvorfor? pga scenen under, det kunne han ikke akseptere. 

Det må sies at Di Maggio forble en venn i nød og i hele hennes korte liv, selv etter skilsmissen. Han uttalte seg aldri offentlig om Marilyn, men var en god og hjelpende venn. Det var han som arrangerte begravelsen hennes og i de neste 20 år sendte han røde roser til graven hennes tre ganger i uka.

 1 1956 gifter hun seg med dramatikeren Arthur Miller. De hadde mye felles, snakket om teater, film, bøker (Marilyn elsket å lese bøker). Karrieren var på topp, med filmen "Bus stop" det året.

De ønsket seg barn, hun aborterte og det gikk hard inn på henne. Barndommen kom opp og hun begynte med å ta veldig mange piller. Dette går utover konsentrasjonen hennes og hun lager mange katastrofer. Hun og Arthur skilles i 1961

1961 kjøper hun seg et eget hus i Hollywood. Hun sliter med misbruk av  alkohol og piller, det blir hennes trøst. Mange rykter går om henne, den sexy kvinnen. Mr. President John Kennedy var han en av dem? Hun sang iallfall bursdagssangen til han, svært dopa få dager før hun døde. Den 5. august døde hun, av piller og vodka, med telefonrøret i hånda.

En trist historie om en kvinne som hadde så mange muligheter. Tenk i 1999 ble kjolen hun hadde på seg under bursdagen til John Kennedy (da hun sang) ble solgt for over en million kroner. 

Playboy rangerte henne som det 20 århundrets sexstjerne nr 1, samme år.

En skjør rotløs blomst!

Utgitt Gyldendal 2008             Merilyn Monroe , en fotografisk Biografi,  

av Kjersti Scheen                       Utgitt på Spetrum, med mye tekst, foto, DVD

Ikon serien                                   utgitt 2012

86 sider                                         256 sider, 

Min søster Madonna av Christopher Ciccone

Brorens fortelling om livet med og uten Madonna

Madonna sin to år yngre bror har skrevet denne boka om seg selv og hans forhold til søsteren sin Madonna. De har holdt sammen i tykt og tynt fra barnsben av og vært hverandres styrke i mange, mange år.  Dette er også en biografi om han selv og hans turbulente liv. Hvordan han ble skjøvet fram som broren til Madonna, livet han fikk oppleve av triumf og styrken hun gav han. 

Tross alt det gode forholdet de har hatt opp gjennom livet, endrer dette seg etterhvert.  Begge mistet de på en måte det naturlige fotfeste og kontrollen over seg selv, sine gjerninger, sitt misbruk andre partnere og livet som endret seg totalt for begge.

Madonna var pappas bortskjemte lille jente og Christopher er hennes homofile bror, som faren aldri helt klarte å takle. De var begge opptatt av dans og musikk, det var noe av limet mellom dem, og det å ta vare på hverandre. De hadde i barndommen mistet moren sin og fikk raskt en stemor og halvsøsken.

Jeg har lest en annen biografi om Madonna, så det var faktisk ganske morsomt å lese denne boka. Christopher og Madonna har jobbet sammen i mange, mange år. Han var også danser i showene hennes i begynnelsen, men fikk mer og mer å si ang. kostymer, Han var påklederen hennes, han hadde ofte regien og design av scenene. Han ordnet alt med husene og leilighetene hennes, alt av innredning, "stailet" med møbler, kunst, tekstiler, farger osv. (totalt åtte av hennes hjem). Han var rett og slett en utstrakt arm som viste alt om henne og viste hva hun likte og ikke likte. De stolte 100 % på hverandre.

Det var i 1984, da det virkelig tok av for madonna under "The Virgin Tours" at Christopher kom på lønningslista, til Madonna. Han hadde før det utdannet seg som danser, jobbet med å lage musikkvideoer og malte bilder. Han flyttet til L. A og det turbulente liv startet. Hans verden ble Madonnas fortrolige venn og aller nærmeste medarbeider. Dette ble et annet liv omgitt av luksus, med kjendiser og muligheter han ikke hadde drømt om.

Livet med Madonna var ikke lett, skjønner jeg. Myten hun selv har skapt ved å fortelle at hun kom til New York med 25 dollar i lomma og ingen steder og bo er bare tull, hevder han. Hun hadde mange venner der og de fikset bosted og jobb for henne. De kom heller ikke fra en fattig familie, men fra en middelklasse familie. Madonna. Hun likte å sette ting på spissen. 

Madonna blir mer og mer ustabil ettersom årene gikk og hun blir en større og større stjerne og begynner å behandle folk dårlig, også han. Hun tenker bare penger, men gir bort utrolig mye også.

Årene går og Madonna sin "pappajakt", begynner hun ønsker seg barn, det blir intenst med mange menn og korte forhold. Hennes forhold/ekteskap varte ikke mer en max to år, sier han.

Christopher høster på sin side annerkjennelse og har flere kunst utstillinger i årene som går, selger bra. Er det fordi jeg er Madonna sin bror? Mange kjendiser kommer på utstillingsåpningene og høyt doping nivå. Dette medfører at Christofer begynner med kokain, sammen med Ingrid, Madonna sin partner i mye og gode venninne. De tre var en trio i 15 år. 

Han var Madonnas mentor i alt og han kjøpte blant annet inn kunst for henne. Men en dag da de hadde blitt enige om å kjøpe inn tre malerier, og han kom med dem. Så hun ikke på dem før hun sa at de ville hun ikke ha dem. Der sto han med disse tre bildene han hadde kjøpt for 65.000 dollar (-95) og hun ville ha dem. Han ble skikkelig forbanna, men etter et halvt år fikk han solgt dem. 

Dette og at Madonna ble gravid, hvor all festing tok slutt, da begynte hun virkelig å ta avstand fra fest og dop. Kalte han narkomisbruk er osv. de blir venner igjen, men det han ikke vet er at under Oscar utdelingen i 1999, blir min siste dans med Madonna. «Vi det perfekte dans-par!» 

Regissøren Guy Ritchie har kommet inn i Madonna sitt liv, han er har homofobi og jeg er ikke velkommen mer. Det ble nakkeskuddet for mitt forhold til søsteren min, sier han. Guy (Chris. fikk komme i bryllupet) og Kabbala religionen splittet oss. Oy, her kunne jeg skrive mye, men dette får holde.

Christopher har alltid holdt seg i bakgrunnen og holdt seg unna pressen, aldri uttalt seg om Madonna i media, men her forteller han mange sannheter om livet sitt og Madonna. Og hvorfor dette skar seg, men at det er på bedringens vei, håper han.

Absolutt en fin biografi, som hyller Madonna på mange måter, men også på en forståelig måte klarer å fortelle bruddene. Og være Madonna sin bror har gitt han mye, et liv han aldri hadde drømt om.  

Det stemmer utrolig bra, overskriften i mitt forrige innlegg om Madonna: " En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel".

  

 Madonna og Sean

Utgitt på Schibsted forlag 2008.
sider 358, + mange sider med bilder
Lånt på biblioteket 

Therese Bertheau, Tindebestigerske og Lærerinde" av Anne-Mette Vibe

Therese Bertheau, f 1861- 1936. 

En pioner i fjellklatring, hun besteg Store Skagastølstind i 1894 i hatt og stakk

 

Alle bildene er lånt fra boka. Dette av Therese tatt mellom 1897- 1909

Therese, en ung kvinne som elsket å klatre i fjellet, født i Skjeberg. Therese tok guvernante eksamen i 1879, da hun var 18 år. Det var den gang den høyeste utdannelsen kvinner kunne få på den tiden, det vil si lærerinne. Hun fikk jobb på Nissen Pigeskole. Vi er inne i en brytningstid og det skulle ikke gå mange år før Universitetet ble åpnet for kvinner i 1884. 

 Navnet Bertheau kom fra farens franske aner, mens han selv vokste opp i Tyskland. Han var trelasthandler og ordfører, men døde da Therese var tre år gammel. De flyttet da til Kristiania. 

Dette bildet viser at det var ikke bare Therese som var glad i å gå i fjellet. Bilde av to kvinner som vasker klær på Gjendebu sommeren 1896. Det er Alette Falck og Kristine Bonnevie (seinere professor i Zoologi). Det som er morsomt for meg er at dette bildet av Kristine, hun er en nær slektning av til mitt tantebarn Tora Bonnevie.

Selv om vi på slutten av 1900 tallet, en brytningstid hvor mye nytt ble aksepter at kvinner gjorde så var moten fremdeles gammeldags og upraktisk. Man kunne ikke som kvinne klatre i bukser, man måtte klatre i skjørt og hatt, litt anstendig skulle man være. Men, mange av kvinnen hadde bukser under og bandt opp skjørtene. Det var først i 1910 det ble akseptert at kvinner fikk bukser akseptert som korrekt utstyr når de klatret.

Bildet til venstre er fra 1906 og viser Therese og Asta Tønsberg som klatrer. 

Bilde til høyere er bildet fra The Graphics vist i Urd 8, mars 1902. Her fortelles historien om Therese som var den 1.ste kvinnen på Store Stagastølstind i 1894 og da hun dinglet i tauet og trodde siste time var kommet i 1901. Store Skagastølstind er 2405 meter høy og er Norges 3. høyeste fjelltopp etter Galdhøpiggen og Glittertind, men de to toppenen er enklere å bestige. 

1902 var også året Therese ble valgte inn som 1.ste kvinne i Den Norske Turistforening som vara. I 1909 ble hun som første kvinne, invitert som medlem av Norsk Tindeklubb. Det skulle gå 70 år før første ordinære kvinne fikk medlemskap der i 1979.

Dette bildet måtte jeg ta med, der sitter Therese foran Store Skagastølstind, tatt fra Dyrhaugstind. Utrolig så bratt, - ufattelig at det gikk, med hatt og stakk. Therese var et attraktivt klatrefølge. Det var mange utlendinger, særlig engelsk som var i fjellet og Therese var en språkmektig kvinne som underviste i både engelsk og fransk og var derved et fint følge. Hun var seig og utholdende på de lange turene. Hun hadde godt humør, var sjenerøs og var en positiv tur-venn, men kunne også eksplodere på fransk vis, sies det om henne.

Therese fortsatte å klatre til hun var nesten 50 år.  De siste årene mest på Kolsås, som ble et populært mål for mange. Hun fikk i 1896 oppkalt en fjelltopp etter seg i Lom. Toppen fikk navnet Tussetind, etter at hun besteg det. Hennes med klatrer Torgeir Sulheim synes det var for omstendelig med Theresetind. 

I år 1916 flyttet hun og søstera Elisabeth til Drøbak. Therese underviste litt, men oversettelse av bøker fra engelsk til norsk tokover mer og mer. Hun skrev mye på norsk også. Hun døde 74 år gammel. 

Therese var "lærerinde" av den gamle sorten, streng og krevde mye av elevene. Samtidig som mange husker henne som en ildsjel for mye, særlig språk og naturopplevelser. Hun var et år guvernante på Island i 1890, der lærte hun å ri og der fikk hun denne spesielle søljen som hun så ofte brukte. Se bildet til høyere. 

En veldig spennende og fin historie om en utrolig modig kvinne. 

Vel verdt å lese, både som kvinnehistorie, klatrehistorie og for de som liker å gå i den Norske fjellheimen. 

Leseeksemplar fra Forlaget Fri Flyt, utgitt 2016

ca. 100 sider med fine bilder, referanser og kort oppsummering av Thereses bragder.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra boka, for å vise hennes bragd

Takk til "Birte, med bloggen Jeg Leser" Det var hun som gjorde med oppmerksom på boka og til Anne-Mette Vibe, forfatteren som sendte meg boka.

Jeg manglet en slik sportslig frisk kvinne i mitt "Hommage til.." prosjekt, så jeg skal prøve å få til et smykke dedikert til henne, vi får se....

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold

En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold

Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)

Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941

Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.

Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.

Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.

Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.

Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.

fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018

254 sider

Leseeksemplar fra forlaget

Madonna av Cecilie Asker

En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel!

Madonna Louise Veronica Ciccone, f 1958 I Michigan. Hun er en helt spesiell stilskaper innen popmusikk, et levende ikon for mange. Hun omtales ofte som "The Queen of Pop".

Egentlig har jeg aldri vært så opptatt av denne dama, men har latt meg imponere over denne boka og var på biblioteket og lånte med diverse spillefilmer og turnefilmer for å studere henne litt mer.  Jeg er kjempe imponert over alt den dama har fått til, YES!

Hun var bare 5 år da moren hennes døde av brystkreft, det gikk hard inn på henne og har nok gjort henne til den tøffe jenta hun ble.Moren var danser, fransk/canadisk og forholdet mellom dem hadde vært veldig sterkt. Faren giftet seg på nytt tre år etter, men forholdet til stemoren var og ble vanskelig. 

Madonna mislikte at stemoren skulle kle alle ungene likt. Hun ble tidlig opptatt av å skape sin egen stil. Hun var skoleflink, men det var oppmerksomhet som var det viktigste for henne. Begynte og dans ballet 12 år gammel, for det var ballettdanser hun ville bli. Sommeren 1973 gikk hun fra å være duske-pike til å bli bohem med militærstøvler og uten sminke. Allerede da begynte hun og vanke i ulike miljøer. Danselæreren hennes, var homofil og han ble mentoren hennes. Han tok henne med til homsmiljøet i Detroit. Det elsket hun, for det var et miljø som likte at hun provoserte og eksperimenterte. Hun var en forholdsvis god danser og fikk dansestipend til University og Michigan.

Hun hadde voldsomt store forventninger til seg selv og dro til New York 20 år gammel med 25 dollar i lomma. Hun skulle bli stjerne! Det var et sjokk å komme til New York, for hun kjente ingen der. Det tok ikke lang tid, hun fikk stadig nye kjærester som brakte henne fram til nye bekjentskaper. Hun utnyttet alle kjærestene etter tur og kom seg lenger og lenger frem på sin ferd mot platekontrakter, filmskuespiller og stjernestatus!

                                                                                                                                                     

 Bilder (fra boka) Madonna som tenåring i Rochester. Hun ble tidlig opptatt av punk-musikken. Helt siden Madonna var ung har hun hatt berømmelse og stjernestatus  som mål.

Livet som danser var tøft, verre en hun trodde, men hun elsket å danse og var mye på byens diskotek der hun var gulvets midtpunkt. Hun fant ut at hun måtte lære seg til å synge. Hun traff Dan Gilroy og ble medlem av hans band, som sanger og danser. De gav ut en plate, den sørger hun får blir spilt på dansesteder. 23 år gammel får hun platekontrakt, kjæresten John (en kjent DJ) hjelper henne med utgivelsen.  Hun blir med på små filmprosjekter av ulike sjanger og knytter kontakter over alt og bruker de til alt hva det er verdt, forkaster folkene etterpå og går videre i livet. 

Det er i 1984 at det store gjennombruddet kommer med "Like a Virgin" med en rampete, sexy og kul stil. 

Skuespiller er hennes neste mål og hun gifter seg med skuespilleren Sean Penn og da blir det filmer. Hun har allerede fått «Rasberry Awart, for årets verste kvinnelige hovedrolle» tre ganger i filmroller, men det brydde hun seg ikke så mye om. Det snudde da hun fikk god omtale som Evita i 1995 i filmen Eva Peron. Livet hennes har virkelig vært opp og nedturer hele tiden, når noe ikke ble som det skulle jobbet hun bare enda hardere for å nå målet. 

Noe som kjennetegner Madonna er hennes stil som endret seg hele tiden er et typisk trekk ved henne. Man vet aldri hva hennes neste sjakktrekk blir. Det er imponerende at hun klarte på nytt og på nytt å erobre førstesider og sjokkere. Hun har fått utrolig mye respons både av positivt og negativt karakter på det hun gjorde og det hun stadig gjør. Hun elsker å provosere og få oppmerksomhet                           

Bildet er fra begynnelsen av 1990 og det regnes som den dårligste perioden i karrieren hennes. Madonna i kjent positur. Bilder er fra "Blond Ambition Tour" i 1990

38 år gammel får hun sitt første barn, datteren Lourdes, det endret henne en del og hun blir troende til Kabbala- religionen.

1998 kom albumet «Ray of light», som hun fikk tre Grammy Awards priser for og solgte utrolig bra. 

I 2000 fikk hun sønnen Rocco, med filmregissøren Guy Ritchie.

Som mor begynte hun å skrive Barnebøker og har gitt ut 5 bøker, som ble veldig populære.                                                                                                      

                                                                              Madonna har vært og er en provoserende, trendsetter, utrolig viljesterk, ambisiøs og engasjert og en veldig hardt arbeidende kvinne, som aldri gir seg.

På Wikipedia står hun oppført med seks barn, de fire siste er adoptivbarn. Det var særlig mye kritikk rundt henne når hun i 2006 adopterte David, et år gammel fra Malawi. Hun fikk kritikk for å ha brukt kjendisstatusen sin. 

Hun skilte seg når hun var 50 fra Guy, nå?

Madonna under "Sticky & Sweet Tour" som også var i Oslo i 2009, hvor det var 80 000 tilskuere.

Hun holder koken enda.... imponerende

Madonna har sammen pågangsmot, stahet og mål her i livet som Sonja Henie hadde. De nådde langt begge to og har veldig mange likhetstrekk. Med det mener jeg måtene de har kommet seg fram på her i verden, som kan virke hard og målbevisst. Broren til Madonna har skrevet en bok om henne, den skal jeg ta en titt på. Spennende å se om han slakter søsteren sin like hard som Leif Henie gjorde, mot Sonja

Utgitt 2009, Gyldendal
Alle bildene er fra boka.
Serien  Ikon 
Kilde : Biblioteket

Virginia Woolf, biografi av Hilde Hagerup

En liten men veldig fin biografi om Virginia Woolf og henne liv.

Virginia Stephen ble født 25.januar 1882, hun død den 28.mars 1941, antagelig litteraturhistoriens mest berømte selvmord (59 år). Hun var og er vil jeg hevde, en av verdens mest kjente og innflytelsesrike forfatter. Svært radikal og bevist allerede fra tenårene på at hun skulle skrive bøker. Tross at hun ikke fikk noen offisiell skolegang.

Moren til Virginia, Julia ble enke bare 24 år gammel, da hadde hun barna Georg, Stella og seks uker etter gravferden føder hun Gerald.

Faren Leslie, var enkemann med datteren Laura. Han og Julia gifter seg i 1878 og sammen får de barna: Vanessa, Thorby, Virginia og Adrian. Plutselig var det en barneflokk på 8 barn. De tilhørte den øvre middelklassen i England, bodde i Kensington, en rik bydel av London. 

Laura, farens datter fra første ekteskap ble sendt på institusjon da Virginia var 5 år, hun hadde voldsomme anfall skrek og gikk ofte berserk. Virginia opplevde disse opptrinnene traumatisk da hun var barn og satte nok spor i henne.

Dette er Viktoriatiden 1837 - 1901 og kvinnene skulle overvåkes av faren, mannen eller brødre.  Det var strenge regler for hvordan man skulle oppføre seg og føre seg. Faren støtter at kvinner skal få utdanning, politisk. Brødrene hennes fikk gå på privatskoler og studerte etterpå ved Cambridge. Det fantes skoler for jenter, men ikke for hans døtre. Han mente at de kunne ta seg av dette selv innenfor husets vegger. Moren prøvde å lære dem litt fransk, latin og historie, men hun var en dårlig lærer. Faren prøvde å lære jentene matte, men det var heller ikke mye å skryte av. Men de hadde et bibliotek i hjemmet og faren skjønte fort at Virginia hadde talent og lånte henne bøker, som de ofte samtalte rundt.

Om somrene leide storfamilien et hus i St. Ives i Cornwall, med utsikt til fyret. Den har jeg lest, og skjønte fort at den bygger på egne hendelser i familien. Boka: De dro til fyret

 Bildet er fra boka

Virginia opplevde at halvbroren Georg forgrep seg på henne og Gerald angrep henne, begge deler var skremmende opplevelser hun aldri glemte og preget henne resten av livet. 

Da Virginia er 13 år dør moren, Virginia hadde et vanskelig forhold til moren, noe som uforløst en sorg over ikke å få snakket om. Hun har sitt første sammenbrudd. Det blir veldig mange som dør rundt henne. Halvsøsteren Stella, var nygift dør 1897, bare 2 år etter bryllupet og når faren dør i 1904 får Virginia sitt andre sammenbrudd. 

De fire helsøsknene velger å flytte fra Kensington til Bloomsbery. Det var et opprør i seg selv. De fire søsknene drar på en dannelsesreise til Italia. Thorby blir syk og dør 2 år etter faren.

Bloomsbery - kretsen var av stor betydning for Virginia, de diskuterte og var frie mennesker. Mange kunstnere og homofile par bodde i det området.

Der treffer hun Leonard Woolf som hun gifter seg med i 1912. Året etter får hun et sammenbrudd som varer i over to år. Man tenker alltid på Virginia som var syk hele tiden, men hun var syk i til sammen nesten 5 år og frisk i 55 år.  Leonard var en fantastisk mann for Virginia, han tok vare på henne i hennes tunge stunder og de støttet hverandre og hadde mange felles interesser. De var enige om ikke å få barn, et savn Virginia ofte reflekterte over.

1 1917 startet de sitt eget trykkeri The Hogarth Press, som vokste og ble et vell-renommert trykkeri.

Virginia var en fri kvinne og hadde flere kvinnelige elskere i livet sitt. Hun var opptatt av kvinnelige rettigheter. Mannen hennes Leonard var jøde, det likte hun på en måte ikke, for hun hadde rasistiske synspunkt på jøder. Tross dette han var han hennes elskede mann. 

Krigen kom, i 1940 fikk hun og Leonard vite at de sto på nazistenes lister. Leonard var jøde og forlegger og Virginia var radikal og forfatter. De var enige om å begå selvmord sammen om nazistene kom til England.  Virginia prøver flere ganger å ta sitt eget liv.

Den 28. mars 1941 går hun ut i elven Ouse, med steiner i lommene, hun blir funnet tre uker seinere. Virginia la igjen et brev til Leonard at hun var i ferd med å bli gal igjen og takket for den fantastiske mannen han hadde vært mot henne og vi var så lykkelige sammen. 

Virginia Woolf skrev mange bøker, jeg skal iallfall først lese "Et eget rom" - den mest berømte ikke skjønnlitterære utgivelsen hennes.

Så skal jeg låne meg filmen The Hours fra 2002 og se den en gang til.

Denne serien som heter Ikon er utgitt av Gyldendal er veldig fine. De forteller det mest vesentlig om Ikoner innen mange sjangre fra det 20. århundre, det er ungdom som har stemt frem de det skulle skrives om.

Det er ulike Forfattere som skriver bøkene og denne som Hilde Hagerup har skrevet var veldig personlig og fin. Morsomt å høre hennes private iakttagelser av steder og meninger om ulike ting. Hun har bodd og studert i England og boka bærer preg av at hun har likt og kost seg med å skrive denne boka.

Utgitt på Gyldendal 2011

96 sider

Kilde: Biblioteket