Hoem Edvard "Jordmor på Jorda - huset under blåhammeren"

En fortsettelse og mer utdypende bok om moren til Slåttekaren.

Historien om Marta Kristine Nesje gikk sammen med Engelen til Christiania hele vegen fra Romsdalen til Kristiania for å gå på Jordmorskolen, september 1821. Hun forlot mannen sin Hans Nesja og tre barn, Hun måtte få en full utdannelse, for folket kalte henne halvlært på folkemunne, det ville hun ikke ha på seg. Jeg har lest den første delen av boka før, i boka Jordmora på Jorda, fra 2008.

Denne er ikke hel likt, men starten ligner. Han sier selv at de siste 200 sidene er nye.

Edvard Hoem fornekter seg ikke, dette er en gripende roman som sier så mye om slitet og fattigdommen fra begynnelsen av 1800 til 1877 da Marta Kristine dør. Alle barnefødslene, hun var med på og ikke alt gikk like bra. De lange avstandene når man trengte jordmor og alle barn hun selv fikk med Hans. 

Hans var hennes gode venn fra barnsben av og de endte opp som ektepar, selv om hun fikk et barn, Ingeborg først. Hans var ute i krigen og der opplevde han forferdelige ting som preget hans sinn resten av livet. 

Sommeren 1822, går hun tilbake til Romsdalen og resten av livet som utlært jordmor. Marta Kristine gruer seg og gleder seg til å komme hjem. Det er et sjokk for henne, etter de ni månedene hun var borte, har begge hadde forandra seg. Hans var en mann hun elsket, men psyken hans var nok vanskelig å takle.

Hun elsket mannen sin til siste stund, selv om hun måtte leve uten han de siste 37 årene av sitt liv.

Marta Kristine var nok et rivjern av ei kvinne og husmannsdattera som nekta å bøye seg for folkesnakket. Hun var fantastisk flink til å organisere den store familien.

Livet i huset under Blåhammaren er så nydelig fortalt. Om slitet, lykken over småting og de tunge dagene. Marta Kristine sin ømhet til faren Anders som var henne så nær og som hun lærte så mye av. Hun lignet nok på han som så igjennom de små ting i livet og fikk med seg helheten og virkeligheten.

Denne romanen bygd på historiske fakta, og her som i de andre bøkene poengterer han ofte det. Jeg elsker bøkene til Hoem og særlig når han leser dem selv.

Denne boka er egentlig starten på hele serien om utvandringen han har skrevet om. Slåttekar i himmelen er hennes sønn Knut, som får sønnen Hans. Dette er egentlig 1. boka i serien. 

En poetisk vakker historie som man ikke klarer å slå av om man hører den på lydbok!

En slektshistorie med så mange levde bilder skildret i hendelser med lyset og mørket i seg, uten at det blir banalt en eneste gang. 

Hoem skriver med en elskov til naturen og menneskene, jeg ser han for meg der han sitter med et smil og betrakter alt levende foran seg.

De som ikke har lest serien har noe å se frem til, om man liker slekts fortellinger.

De andre bøkene i serien: 
Jordmora på jorda fra 2018,
Slåttekar i himmelen, 2014
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd


Spilletid 9.12 minutter
Lydbokforlaget 2018
Lytteeksemplar

Fonn, Maria Kjos "Kinderwhore"

En sterk, fin, vond og godt skrevet roman!

En usedvanlig spesiell og annerledes roman, om ei ung jente sin barndom og ungdomstid. En ungdomstid som er helt på kanten av det normale vi forventer oss og som ingen klarte å fange opp i Charlottes barndom og tidlig ungdomstid.

Charlotte vokser opp sammen med mor, som er uføretrygdet, men jobber når hun kan i en skjønnhetssalong, ellers sover hun om dagen og er ofte ute på byen om natten.

Allerede som 8 åring er det Charlotte som må trøste moren, vaske spy og gi henne tørre klær før hun gikk på skolen. Hun var skoleflink, sterk og kul synes hun selv. Norsklæreren skrøt av hvor fantastiske stiler hun skrev, eks "Glassperle Jenta". 

Hvorfor ringte det ikke noen klokker i hodet på læreren?

Charlotte vet ikke hvem faren sin er, men det er stadig menn som er der om morgenen, eller at de er der noen dager. Da hun er 10 år blir mamma sammen med Yassine, han var snill og de feiret jul og dro på sommerferie sammen. I et helt år varte lykken, hun kaldt han pappa. En dag var han også vekk og Charlotte begynner å ta sovepiller fra moren for å sove.

Fahima er Charlotte sin eneste venninne, da Charlotte er 11 år begynner hun å jage etter gutter. Kler seg med lite klær og mye sminke, som hun stjeler. 

12 år gammel opplever Charlotte noe hun ikke skjønner, er det drøm eller virkelighet?

Det var nok ingen drøm, men et forferdelig overgrep som gjentok seg mange, mange ganger. Jonas er mammas kjæreste, men det er Charlotte han vil ha. En voldsom sex, så voldsom at hun klaget over smerter. Smertene dempet hun med mammas piller.

På skolen begynner de å se på Charlotte at hun har endrer seg og barnevernet blir koblet inn.

Mamma hadde piller for alt. Tre Subril så slutter hun å skjelve. Moren sminket seg ned for å møte barnevernet.  Moren sier: "Charlotte er veldig smart og kjeder seg på skolen". 

Etter tre mnd. og mange møter fant barnevernet ikke noe galt, saken ble henlagt.

Charlotte betror seg til Fahima, hun får helt sjokk, du er for ung....og Fahima sier: har du solgt sex har du solgt alt. Moren til Fahima vil at hun ikke skal være Charlotte mer.

Ingen ord er mine, sier Charlotte og hun vil ikke si noe om dette til BUP dama heller, bare at drikking og dop er gøy, ikke skolen.

Hun ble kalt "Hore" på skolen, det skal hun virkelig gjøre noe med og går på nettet, finner ei nettside og begynner og chatte.....  
Tar på seg masse sminke og lite klær. 
Hun får mye av en voksen mann for et ligg. Hva skal jeg bruke alle pengene til...verden blir surrealistisk for henne.

Charlotte vil ta livet av seg, hva vil mor si om hun 15 år gammel tok livet sitt? 

Tar mange sovetabletter, men da får hun hjelp. Da begynner karusellen og varsels lampene å snurre, med avrusning, psykiatiske avd, barneverns institusjoner, fosterhjem osv...... i mange år

På alle disse stedene treffer Charlotte mange ulike situasjoner og møter mange ulike personer som beskrives. Noen tar hun avstand fra , andre finner hun tonen sammen med, ved et blikk. Nye ting utspiller seg.

Fosterfamilien som ikke skjønte Charlottes problem, før hun dro datteren i huset med seg på ville ting. Jeg stjal typen til mamma, så jeg driter i alt, svarer Charlotte. Det er skjoldet hennes.

Livet snur seg heldigvis for Charlotte når hun treffer Kristine. Kristine prøver å lærer henne litt om det normale livet. Kan folk noen gang bli et helt menneske etter at de opplever noe slikt?

Nei, et skadet barn kommer aldri over skadene fra barndommen, hevder jeg.

En fin og veldig godt skrevet roman, som forteller om en vond og grusom oppvekst, hvor hun tar på seg maska og beskriver livet sitt humoristisk. Det er ikke få ganger jeg må dra på smilebåndet midt oppe i all elendigheten. Det er så friskt og spenstig skrevet.

Dette er ikke bare i bøker sin verden at slike ting hender, dessverre.  Så jeg håper mange kan få øynene opp for denne boka og lese den. Denne destruktive historien kan få folk, venner, lærere, slektninger til å se og skjønne sammenhenger mellom ord og handling av folk som opplevd slike traumatiske overgrep. Hvorfor de forsetter og dope seg ned, eller lever bak en falsk maske når dere treffes, men nettene viser ofte sannheten.

Denne bør du lese om du jobber med barn og unge!

Veldig bra at forfatteren leser selv i lydbokutgaven og  boka blir mer troverdig, fordi stemmen hennes er sånn litt hes og herja.

Maria Kjos Fonn er en norsk forfatter og skribent fra Årvoll i Oslo. Hun debuterte i 2014 med den kritikerroste novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen. Ellen Sofie Lauritzen i Aftenposten beskrev Fonn som et fortellertalent utenom det vanlige.( Fra Wikipedia)


Lydbokforlaget tid 5t 15min.
lytte eksemplar
Aschehoug, 229 sider,
lese eksemplar


Andre som har lest boka: Bjørnebok,  Beates Bokhjerter og sikkert flere

Marstein, Trude "Så mye hadde jeg"

Hvem bestemmer hvem vi er og hvordan vi blir?

Et familiedrama over en femtiårs periode beskrives.  Hovedpersonen er Monica og boka starter med hennes oppvekst i Fredrikstad, og vi følger henne frem til i dag som en moden kvinne, med en del tilbakeblikk på vegen. Alle kravene og forventningene man stiller til seg selv, livet og omverdenen. 

Monica er 13 år, hun elsker å snakke med tante Liv og synes foreldrene er superidioter og prøver å irritere dem hele tiden, på det hun vet ikke foreldrene aksepterer. At hun tar pannekakene med fingrene, ikke vasker seg når hun har vært og ridd osv. Vi hører om hennes oppvekst, hennes forhold til søsken og resten av familien.

Monica flyttet til Oslo for å studere, der skjer den første store kjærlighets opplevelse med Frode, han slår opp og hun føler at alt er tapt. Seinere som 27 åring blir hun "kjæreste" med en professor på universitetet som er 19 år eldre, Roar. Han er gift og har to barn og har ikke tenkt å forlate dem, men vil ha henne også.....

Hun bor i et kollektiv og synes livet er dødskult, hun kan gjøre hva hun vi og er sin egen herre. Så flyttet hun sammen med Torleif, etter at de har blitt sammen og bodd sammen i kollektivet.  Søsteren Kristin og venninner får barn, det skal aldri hun ha...

Handler om følelser om hvem er man og hva er det virkelige livet? Er jeg lykkelig nå? Alle følelsene som er i og mellom folk, hva er rett og hva eller galt?

Så blir hun sammen med Øystein som har sønnen Ulrik, da endres henne syn seg på barn og når hun aborterer, blir det en katastrofe for henne. Den ender med at Roar og hun blir samboere for en stund.

Mannen i hennes liv blir kokken Geir, de får datteren Maiken når hun er 37 år og lykken er fullkommen for henne. Elise, søsteren og Jan Olav, har barna Jonas og Stian? Monica klarer ikke å like Jan Olav, han irriterer meg sier hun og de to søstrene er på hver sin planet. Hvor vanskelig det kan være å takle søsken, særlig fordi de hele tiden skal komme med erfaringer fra egne barn, eks når Maiken gjør som hun vil og er i opposisjon ....

Tante Liv som har støttet henne hele livet, nå er hun bare masete, særlig etter at det som skjedde med sønnen Halvor...

Geir og Monica glir lenger og lenger fra hverandre, hun flytter ut.

Alene igjen, hun skulle ta hovedfag i litteraturhistorie, men.... jobbet i reklamebransjen.

Alle drømmer om et lykkelig liv brister, men en dag møter hun poeten Trond Henrik. De flytter til hans småbruk i Askim, med hans lille datter og hennes datter, annen hver uke med og uten barn. Monica har blitt 46 år, jobber i Oslo, har høner og synes livet på landet er fantastisk!

Her synes jeg virkelig romanen tar seg opp. 

Veldig bra skildringer av jentenes protester, opplevelsene av hvordan det er å bo så ustabilt annen hver uke hos mor og far. Særlig Maiken føler at hun ikke hører til noen steder. Hun blir frustrert og likeglade, mobber medelever og er på veg på ville veger. 

Monica flytter tilbake til Oslo, og må love datteren og ikke få nye kjærest. Den utspekulerte tenåringen Maiken, får det slik hun vil. En rappkjeftet sterk jente som kjenner sine rettigheter. 

Torleif fra kollektivet, som hun også var kjæreste med er hennes aller beste venn og hun betror seg til han. En god støtte i livet, vakkert!

Foreldrene dør, mange tanker som svirrer rundt. Det er naturlige og gode beskrivelser av forholdet hun har med dem, sinne, kjærlighet og frustrasjon. Var de lykkelige sammen?

Den sterkeste opplevelsen er tross alt i begravelsen til svogeren Jan Olav, der hun ser søsteren som en eldre kvinne og hun er 57 år og har forbrukt mange menn før hun treffer den siste, det er Lars som er mannen i mitt liv.... 

Konklusjon:

Det virker som en overfladisk roman i begynnelsen, faktisk ganske lenge ,(litt som å sitte i kantina og lytte til frustrerte enslige damer mandag morgen) 

Etterhvert kommer man inn i tankegangen til denne Monica og flere og flere plan åpner seg og man blir utrolig godt kjent med denne personen og ser hennes verden med alle fasettene livet har.

 På søker etter den perfekte mannen, hva er kjærlighet? Medmenneskeligheten eller det egosentriske?  Utrolig mange flotte observasjoner og refleksjoner.

Barn, hvor sint og frustrert hun kan bli over sitt eget barn, men hun er så lykkelig over å ha henne, og stolt over henne som nå har blitt en voksen datter. Mange fine betraktninger om barn, oppvekst. oppdragelse.

Siste halvdel av boka er veldig fengende. Særlig hennes forhold til datteren Maiken er utrolig gripende og hennes forhold til foreldrene og resten av familien. Det ender med en sterk og følsom avslutning hvor det virker som hun har funnet seg selv og lykken. Hun har fått en bred plattform med mange erfaringer og takler situasjonen som lærer godt. Føler at livet er godt! 

Monica er en person jeg ble skikkelig irritert på (i begynnelsen og tenkte gidder jeg å høre på denne lydboka?) Men så fikk jeg mer og mer sympati med henne og kjente meg så godt igjen i mange scener. Man blir eldre ser verden med nye øyner og endrer meninger og oppfatninger for verden er hele tiden i endring.

Komposisjonen av boka likte jeg godt, ved at den hoppet frem og tilbake med mange repetisjoner av hendelser som kan virke små, men har hatt stor en betydning for hvem man har blitt og valg man tar!

En bok som absolutt er verdt å lese eller lytte til slik jeg har gjort.  Den er spekket med visdom, lærdom og handlinger vi alle kan ta lærdom av. 

Charlotte Frogner leser veldig bra.

Les mer om hvem Trude Marstein (f. 1973) er her, hun har gitt ut mange bøker og fått mange priser. Jeg har aldri lest noe av henne før, men skal holde et øye med henne.

LYDBOKFORLAGET, lytteeksemplar

18timer og 39minutter

Lest av Charlotte Frogner

Gyldendal, 432s, utgitt 2018

Christensen, Lars Saabye "Byens spor"

Et bilde av Oslo, familieliv og hendelser fra etterkrigstiden.

Denne boka handler om familien Ewald og Maj Kristoffersen, de bor i Kirkeveien 127, Oslo og året er 1948.  Det er fred i Norge og mange "etterkrigsbarn" er født, May og Ewald har Jesper som er født under krigen. Det er harde tider for mange og Maj er aktivt med i Røde Kors.

Ewald er en glad litt tykk mann som elsker å ta seg noe å drikke sammen med gutta på jobben, etter arbeidstid på Bristol. Maj er 32 år og hjemmeværende, sosial og hjelpsom, liker å se på pene ting og prøve lekre kjoler, men økonomien tilsier at det kan hun ikke gjøre, så det får holde med drømmene. Fru Vik er en eldre enslig, barnløs kvinne som bor i etasjen over dem, hun har telefon og ser ofte etter Jesper. En dag møter hun en enkemann på kirkegården og vennskap oppstår, men tør hun å håpe på kjærligheten en gang til? 

Maj tar med Jesper til legen fordi han har fortalt fru Vik at Jesper har sagt at han faller om natten.

Jesper har livlig fantasi og er en gutt som handler mer med hjertet enn hode, noen ganger. Han har en venn Jostein, slaktersønnen som nesten er døv. Jesper begynner på skolen, May er gravid, men Jesper vill heller ha et piano enn et søsken...

Ewald blir syk, men sier ingenting til kona. Han endrer seg og jeg føler at det er han jeg blir mest kjent med i boka. Mange tanker som surrer rundt i hodet hans og så ekstatisk han ble når de fikk telefon...

Jesper drar til besteforeldrene i Hurdal på sommerferie, hugger ved med bestefaren.

Når han kommer hjem er alt forandret, nytt kjøleskap. Faren har blitt såååå tynn, og Stine har blitt stor og fått seng i stua.

Dette er en bok om dagliglivet på slutten av 40tallet og hvor vanskelig stilt mange var og fikk hjelp av Røde Kors. 

Tenk at folk gikk mann av huset for å se det nye Rådhuset i Oslo i 1950. Alle var opptatt av dette stygge bygget, men alle ble forundret og fasinert av det når de får se huset innvending. Se bildene under som jeg tok for noen år siden.

En fin skildring av Oslo, familieliv og miljø fra slutten av førtitallet begynnelsen av femtitallet. Det er mye humor i boka, men også triste hendelser som får store konsekvenser både for slakterens sønn Jostein og May sin familien.

Norges røde kors og arbeidet som ble nedlagt i dette får vi god kjennskap til. Det sier mye om tiden, men tok litt mye plass. En varm og hyggelig bok om tiden da. Jeg har lest at dette skal bli en trilogi så jeg skal nok følge med familien. Særlig fordi boka ender litt trist.

En god bok!

Flotte skildringer fra Oslo, og hvordan omgangsformene har endret seg oss medmennesker i mellom. 

Cappelen Damm, utgitt 2017,
442 sider
                                                   Noen bilder fra Oslo Rådhus!

Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–50 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Øst for Rådhuset ligger Akershus festning, rett bak Fridtjof Nansens plass.

Rådhuset er bygget i rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.

(Fra Wikipedia)

Rådhushallen
Henrik Sørensen og Alf Rolfsen har stått for utsmykningen av Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca 21 meter høy. Gulvet og delvis også veggene er kledd med marmor. Rommet har en rekke veggmalerier som gir et bilde av nasjonen og byen i mellomkrigstiden og under okkupasjonen, og viser utviklingen av byens næringsliv, med fremveksten av arbeiderbevegelsen. Monarkene og byens skytshelgen St. Hallvard inngår også i programmet (Fra Wikipedia)

 .

jeg må innrømme at det er utrolig mange år siden jeg var her, men det er storslått vakkert.

Rådhuset er vakker, men under bilde til venstre ser vi at det trenger litt renovering

Toalettet i Rådhuset er en fryd, er det ikke like vakkert som en festsal?
Har du ikke vært på Rådhuset, så ta deg en tur innom der!

Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"

Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.

Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 

I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.

Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 

Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 

Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.

Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun og broren Carles hadde gjort. 

Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.

Cappelen Damm, utgitt 2018

ungdomsbok, 200 sider

Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.

Hamsun Knut « På gjengrodde stier»

 

 Knut Hamsun, sin siste bok!

Mange kaller denne boka for et forsvarsskrift, men det er jeg egentlig ikke enig i, for han har blitt 90 år gammel og er lei og trett av dage og aksepterer livet slik det ble. Dette er mer hans enetale og litt triste kommentarer over hvordan livet ble. Noen korte glimt av livet slik han opplevde det. Han erindrer ulike episoder og hvordan han oppfattet det. 

Han har blitt døv og er halvblind, imponerende at han klarte å skrive en bok, synes jeg.

Gjengrodde stier har mye selvironi i seg, noe som går igjen i alle hans bøker. Det er jeg, han selv som har blitt betrakteren og betrakter alt på avstand. Har dette virkelig skjedd meg?

Boka starter med at han blir satt i husarrest hjemme på Nørholm når krigen sluttet i mai dagene. Etter en stund ble han fraktet til sykehuset i Grimstad. De sier at han er ført dit fordi han er så syk. Jeg er ikke syk - men døv hevder han. Han hadde ikke fått aviser, så han viste ikke hva som hadde stått i dem og hva som sto om han. 

Den 2. september blir han flyttet til Landvik gamlehjem hvor han blir boende ganske lange, også uten tilgang til aviser og nyheter om hva som skjedde i Norge. 

Der går han lange turer og vi får flotte betraktninger av ensomhet der han står og betrakter hesten som sikkert er tørst. Han studerer omverden for ingen av sykepleierne vil snakke med han. Han føler en ensomhet, passer ikke inn på gamlehjemmet, synes ham.

Hamsun er i forhør, men han har ikke drept noen og han føler at han har ingenting å si.  De ironiserer han når de får vite hvor lite penger han har. Uten at han får vite hvor han skulle ble han 15. oktober fraktet til Oslo på en 12 timers lang togtur. Ankommer Vinderen psykiatriske som blir hans hjem i fire måneder. Ved ankomsten måtte han lever fra seg absolutt alt. Der opplever han er helvete som preger han resten av livet. Han bygget opp et voldsomt hat til professor Langfeldt og hans undersøkelser og skadene etter dette oppholdet ble helt ødelagt i forhold til Marie, i mange år.

Krenket som menneske og person føler han seg når han kommer tilbake til Landvik gamlehjem. Han hadde fått diagnosen "varige svekkede sjelsevner". Etter tre år kom han hjem til Nørholm. Det tok enda to år før han ville snakke med Marie. Hun er forøvrig nesten ikke nevn med et ord i boka, han klarte ikke å akseptere at hun hadde snakket med Langfeldt og teamet.

Alle de fine betraktningene innimellom er utrolig flotte, hvor vi hører om hans fantastiske liv rundt om i verden. Han opplevde veldig mye og litt av en utvikling som skjedde i hans levetid. Det er rene historietimen. Det er vondt å skjønne at de behandlet han så hard. Han hadde helt ødelagte sko og satt og stoppet både de og klærne sine, og hvor krenket, ensom og forlatt den gamle mannen føler seg.

Samtidig er det en grunnstemning over livet han har levd, et dikterverk om alderdommen.

Boka avsluttes med "St. Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt, jeg ender min skriving". 

Dette gjorde den snart 90 år gamle mannen, alt var oppgjort. Boka kom ut i 1949, han døde 19 februar 1952.  

Jeg hørte denne som lydbok, lest utrolig sakte slik en mann på 90 år forteller sin historie. Jeg synes det passet utmerket. Arne Tomas Olsen leste fantastisk bra! 

Jeg synes denne boka var rørende vakker. Kanskje det er fordi jeg har fått så mye medfølelse med hva han har opplevd og gjennomgikk, etter å ha lest biografiene om han og Marie. Jeg er bare en betrakter til den tiden og kan ikke leve meg inn i krigen og skjønne alt som foregikk, den gang!

Veldig bra!

Jeg må nok kanskje lese hans siste sjanger som er boka: Ringen sluttet, utkom i 1936 som er den boka han gav ut etter August- triologien fra 1927- 33. Denne triologien er sammen med Rosa og Benoni herlige vandrer skikkelser med mye folkelivsskildringer fra Nord- Norge. De er det ofte folk forbinder med Hamsun P.g.a. at Rosa og Benoni serien gikk på tv.  

Hans nest siste roman: Ringen sluttet skal være en mer moderne roman, men på en annen måte. Jeg får se?

Lydbokforlaget 2002
ca 6t 25 min
Biblioteket

En liten liste over Hamsun bøkene jeg har lest nå og blogget om: 
Biografi, del 1 "Svermeren"
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut  Hamsun
Biografi om Marie Hamsun,
Konene ved vannposten, roman
Segelfoss by, Roman
Markens grøde, Roman Nobelprisvinneren utgitt 1917
På gjengrodde stier, 1949

Aisato, Lisa "Snokeboka"

Dette er en helt spesiell og morsom billedbok!

Underteksten til Snokeboka er «En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade» Fantastisk morsomt konsept!Jeg som voksen har virkelig storkost meg med å kikke på bildene og lese tekstene. Jeg har bladd igjennom mange ganger og ser noe nytt hver eneste gang.  

Ta en titt i snokeboka så treffer du 16 mennesker som er helt annerledes enn det du trodde. De ser så kjedelige ut der i heisen, men det er helt annerledes hjemme hos dem. Hvor de kan være seg selv og gjøre hva de vil, og det gjør de!

Det er flua som er fortelleren og den suser inn i heisen og blir med disse 16 menneskene oppover og følger dem hjem. Flua finner raskt ut hvem de egentlig er, bak fasaden de egentlig prøver å fremstå som. Vi har så lett for å dømme folk etter utseende, men stemmer det?

Vi voksene er ekstra flinke til å overføre våre fordommer om andre mennesker om stil, trender, kjønnstilhørighet, hudfarge, kroppsholdninger, hva de gamle foretar seg og hvordan de ser ut.

Eller er man bare veldig forelsket og gjør hva man kan får å få sin kjære. Ligner jeg egentlig på mor og far?  

Her har noen og en hver noe å lære. Ikke bare barn, som denne er myntet på aldersgruppe 3- 6 år. Denne vil funke bra i mange andre settinger også. Eks: en fin bok til å lære utlendinger norsk på, til å skjønne norske ord, uttrykk og vanlige begreper på norsk. Rett og slett å bruke den som en samtalebok. Her finner man tematikk som er helt dagligdags og lett gjenkjennelig, en tematikk som det ofte er fremstilt kjedelig i bøker, denne er humoristisk!

Flua synes dette er så morsomt å avsløre alle hemmeligheter hos disse menneskene og det er så skummelt at så den får hjertebank av alle hemmelighetene.

Flua tar oss med på eventyr og avslører alle i heisen. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, for det må bli en hemmelighet helt til du har skaffet deg boka.

Lisa som har tegnet boka hadde trengt å rydde litt, hun er et skikkelig rotehode ser det ut som. Det er viktig å ha det ryddig rundt seg, for man kan bli syk av å ha det så møkkete og rotete rundt seg, særlig når det begynner og vokser sopp på arbeidsrommet.

Lisa er en fantastiske tegner, hun har tegnet alle tegningene, skrevet alle tekstene og laget omslaget.

Utrolig godt tegnet, fått frem mange flotte karakterer i ulike mennesketyper. Typer som provoserer, er fortapte, på søking, utgir seg for noe annet enn den de er osv. osv. Vi kan det med å skjule oss, lage en myte om hvem vi er i klærne vi går med, hårfrisyren vi har, brillene, hvordan vi smiler eller er sure osv.

Er du en av dem som prøver å være en annen en den du er, spør flua?

Så vær OBS!

Bildet av forfatteren er tatt av: Trine Sirnes, Jeg har lånt bilde fra Gyldendal

Lisa Aisato, er f.1981 og bor i Oslo. 
Les mer om alt hun har gjort ved å klikke på navne hennes over.

Hun har skrevet alle tekstene, tegnet de fantastisk illustrasjonene og omslaget. 
KNALL BRA! 
Kan det lages bedre?   Jeg er målløs!

Utgitt på Gyldendal
40 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest den: Reading Randi , Beathes Bokhjerte, 

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,

Biografien om Knut Hamsun: Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.

Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.

Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.

Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.

Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.

Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:

Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.

Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.

Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.

Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.

Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49

Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 

Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.

Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.

 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.

Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 

Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009

Boka utkom i 2004