Dette er en bok, men det er ikke er en roman, det er mer en fortelling
om livet og skrivingen til M. Duras. Hva og hvorfor det ble slik, mer en
biografisk bok om Marguerites liv og historier, vil jeg si.
Det er ingen
begynnelse eller slutt, alt hun skriver er som en tankeflukt, står det bak på
boka og det stemmer.
Jeg synes dette var
en veldig fin bok, en bok hvor jeg fikk dannet meg et godt bilde av Marguerite
sitt liv og hennes tanker rundt det å skrive.
NB: Man bør absolutt ha lest en del av hennes bøker for å skjønne hva hun skriver om, fordi hun referer til sine bøker veldig ofte og forklarer hvorfor det ble slik. Hun forteller om livet sitt som er preget av hva hun opplevde sitt barn i Vietnam, men også hvordan hun opplevde alkoholen, kjærligheten osv.
Hun tar for seg spesielle punkter og forteller ut fra det, en av de første er om teateret. Der forteller hun, at siden 1900 har ingen kvinnelige forfattere, eller instruktører blitt brukt i teatersammenheng, før hun i 1970 ble den første kvinnelige som fikk noe vist på scenen i Frankrike. Det var et stykke hun skrev i 1965.
Alkoholen kommer hun
stadig tilbake til, det er avhengigheten, tørrleggingen og folks syn på
alkohol og folk som må drikke. Hun refererer til dette i bøkene sine og temaene i filmen hun har
laget.
Spesielt filmen Hiroshima, når den kom ble hun virkelig anerkjent (Jeg har sett den på video, nå. Den er sterk og utrolig sakte, med veldig mange visuelle scener som man ikke glemmer).
Når boka ble skrevet var hun 72 år og minnes byen, gatene fra barndommen, oppveksten i Vietnam. Der opplevde hun mye som skulle prege livet hennes. Scener som aldri forsvinner fra bevisstheten.
Hun skriver: "Å
skrive er ikke å fortelle. Det er det motsatte av å fortelle en historie, det
er å fortelle alt på en gang".
Boka Lol V. Stein er en bok for seg selv, mener hun. Alle kvinnene i mine bøker mine utgår fra den boka, uansett alder. De har alle lyse øyner, er uforutsigbare og uten evne for å kunne forutse ting, og hennes galskap.
Hun er opptatt av
hvor ulikt menn og kvinner leser en bok, forklarer dette ut fra boka
elskeren.
Hun er en kvinnesakskvinne, som vil at kvinnfolkarbeid skal verdsettes av mannen, det er fjell mellom menn og kvinner ang, arbeid i hjemmet, skriver hun. Barndomsopplevelsen formet henne og alle barn, mener hun. Hun nevner er forferdelig historien om vann-verksmannen og flere andre historier som preger menneskenes sinn.
I 1980 var hun 62
år, da ble hun kjent med Yann, en yngre homofil mann, som har betydd mye
for. Han forlot alt og ble hos henne, og hjalp henne mye. Han drakk også,
men fikk henne på et sykehus til "Cold turkey" som det heter, -
avrusning.
Dette var noen få ord om boka!
Les minst Elskeren og Lol V. Stein, også kan du lese denne. Jeg synes den var fin. Hun har mange fine tanker og meninger.
Bok har 150 sider, utgitt på norsk i 2019, kom ut på fransk i 1987. Oversatt av Silje Aanes Fagerlund.
Bøker jeg har lest av: Marguerite Duras f. 1914-1996.
