Viser innlegg med etiketten minner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten minner. Vis alle innlegg

søndag 19. februar 2023

"Den unge mannen" av Annie Ernaux

 


En voksen kvinnes eventyr med en 30 år yngre kjæreste

 Historien om den 55 år gamle kvinner, er nok Ernaux egen historie, hvordan hun hadde et forhold til en student på 25 år. Han hadde en samboer som valgte å forlate den unge gutten og den voksene kvinnen dro til han bortimot hver helg. Hun levde ut sin lidenskap som kvinne, den hun var som ung. Dette ble et intenst forhold, hvor hun forklarer hvordan samfunnet så på dem som par, og hennes forelskelse som fikk henne til å minnes mange ting jeg har lest i hennes tidligere bøker. Dette er egentlig ikke en bok, heller en novelle på 29 små sider. 

En bok jeg ikke hadde klart å lese for et par år siden, da sønnen hadde et forhold til en tjuve år eldre kvinne. Det opplevde jeg som veldig vanskelig. Jeg likte denne boka og hygget meg med den. Den er presis i språket, intelligent skrevet og jeg liker at hun fletter inn tidligere historier jeg har lest av henne, det gir en god mening. Har nok lest alle bøkene hun har utgitt på norsk så langt, tror jeg. Her


Hun er en strålende spennende forfatter. 

Hun fikk Nobelprisen i litteratur 2022, var fantastisk bra.  


   Utgitt på Gyldendal 2022

tirsdag 22. februar 2022

"Usynelig Blekk" av Patrick Modiano

 


Når noen forsvinner....

En ung mann, Jean Eyben var ca. 20 år når han jobbet hos en privatdetektiv i Paris. Nöelle Lefebvre har forsvunnet, og det fants ingen spor etter henne. Mange, mange år seinere vil han prøve å finne ut av hva som skjedde med henne, han får henne ikke ut av hodet. Han har en liste med navn på folk som kjente Nöelle. Da han sluttet i privatdetektiv-byrået tok han med seg et spesielt kort og seinere kom han over hennes avtalebok med noen hemmelighetsfulle setninger "om jeg hadde vist…" 

Det eneste han vet konkret om henne at hun kom fra en landsby i nærheten av Annecy, slik han selv gjorde. En dag treffer han en ungdoms venn, som setter han på sporet. 

Usynlig blekk handler om å se tilbake, minnes og huske de små minnene man tror man har glemt og om å forstå sin egen historie. Dette er en fortelling i typisk Modiano stil, hvor han nesten lukter seg fram og lar minnene få fritt utløp. Så trekker han noen slutninger av det som kommer opp av hukommelse og glemsel, etter mange lange turer på leting etter spor. Hvordan kan man finne noen som bor i den og den adressen og har bare et fornavn, det umulig mange år etter. 

Dette er en leting i det indre, som settes ned på papiret på en finurlig måte, så vi må tenke på tiden, farger, bilene, stedene osv. Han måtte lete, juge og finne på historier for å komme videre i sin leting etter Nöelle, litt av en detektiv. 

Det er en stille fremdrift i boka som dirrer, man klarer ikke legge den fra seg, for den er så kort. Jeg ble som besatt av å finne svaret, om han fant henne. Hm ... det røper jeg ikke.

Som det står utenpå boka: "En vidunderlig svevende erindringsroman"


Utgitt 2021 på Cappelen Damm, 132 sider, Orginaltittel: Encre sympathique fra 2019

onsdag 12. mai 2021

" Det materielle livet" av Marguerite Duras


Mange fine tanker av og om Marguerite Duras sitt levd liv.

Dette er en bok, men det er ikke er en roman, det er mer en fortelling om livet og skrivingen til M. Duras. Hva og hvorfor det ble slik, mer en biografisk bok om Marguerites liv og historier, vil jeg si. 

Det er ingen begynnelse eller slutt, alt hun skriver er som en tankeflukt, står det bak på boka og det stemmer.

Jeg synes dette var en veldig fin bok, en bok hvor jeg fikk dannet meg et godt bilde av Marguerite sitt liv og hennes tanker rundt det å skrive.

NB: Man bør absolutt ha lest en del av hennes bøker for å skjønne hva hun skriver om, fordi hun referer til sine bøker veldig ofte og forklarer hvorfor det ble slik.  Hun forteller om livet sitt som er preget av hva hun opplevde sitt barn i Vietnam, men også hvordan hun opplevde alkoholen, kjærligheten osv. 

Hun tar for seg spesielle punkter og forteller ut fra det, en av de første er om teateret. Der forteller hun, at siden 1900 har ingen kvinnelige forfattere, eller instruktører blitt brukt i teatersammenheng, før hun i 1970 ble den første kvinnelige som fikk noe vist på scenen i Frankrike. Det var et stykke hun skrev i 1965.

Alkoholen kommer hun stadig tilbake til, det er avhengigheten, tørrleggingen og folks syn på alkohol og folk som må drikke. Hun refererer til dette i bøkene sine og temaene i filmen hun har laget.

 Spesielt filmen Hiroshima, når den kom ble hun virkelig anerkjent (Jeg har sett den på video, nå. Den er sterk og utrolig sakte, med veldig mange visuelle scener som man ikke glemmer).

 Når boka ble skrevet var hun 72 år og minnes byen, gatene fra barndommen, oppveksten i Vietnam. Der opplevde hun mye som skulle prege livet hennes. Scener som aldri forsvinner fra bevisstheten.

Hun skriver: "Å skrive er ikke å fortelle. Det er det motsatte av å fortelle en historie, det er å fortelle alt på en gang". 

Boka Lol V. Stein er en bok for seg selv, mener hun. Alle kvinnene i mine bøker mine utgår fra den boka, uansett alder. De har alle lyse øyner, er uforutsigbare og uten evne for å kunne forutse ting, og hennes galskap. 

Hun er opptatt av hvor ulikt menn og kvinner leser en bok, forklarer dette ut fra boka elskeren. 

Hun er en kvinnesakskvinne, som vil at kvinnfolkarbeid skal verdsettes av mannen, det er fjell mellom menn og kvinner ang, arbeid i hjemmet, skriver hun. Barndomsopplevelsen formet henne og alle barn, mener hun. Hun nevner er forferdelig historien om vann-verksmannen og flere andre historier som preger menneskenes sinn. 

I 1980 var hun 62 år, da ble hun kjent med Yann, en yngre homofil mann, som har betydd mye for.  Han forlot alt og ble hos henne, og hjalp henne mye. Han drakk også, men fikk henne på et sykehus til "Cold turkey" som det heter, - avrusning.

 Dette var noen få ord om boka!

Les minst Elskeren og Lol V. Stein, også kan du lese denne. Jeg synes den var fin. Hun har mange fine tanker og meninger. 

Bok har 150 sider, utgitt på norsk i 2019, kom ut på fransk i 1987. Oversatt av Silje Aanes Fagerlund.

Bøker jeg har lest av: Marguerite Duras f. 1914-1996. 

6. Det materielle livet, 1987