.jpeg)
Lest i Elidas "1001 bøker" Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960
Alberte og Jacob ble utgitt 1926,
Dette er første boka om Alberte i en serie på tre bøker, jeg trodde at
jeg hadde lest den men, nei. Dette er en triologi som regnes som et hovedverk i
Norsk litteratur. Den første bok i serien er på 1001 lista.
Boka starter med fine skildringer av en by i Nord- Norge, for så å
omtale folket som bor der, hvordan de er og ser på hverandre. Alberte er en
kvinne som kommer fra sosieteten et sted i Nord Norge, på begynnelsen av 1900
tallet. Faren er Sorenskriver, men sliter økonomisk.
Boka tar opp essensielle problemer ved å være ung, og forventningene
foreldrene har til Alberte. De vil ha henne godt gift, slik som andre jevngamle
jenter, og at hun oppføre seg sådan.
Amalie er en taus, innesluttet jente som vet godt hva hun “ikke vil”. Hun vil
ikke ha kontorfullmektigen Grønneberg, som har begynt å komme hjem til dem på
frierføtter. Samtidig registrer hun at flere av hennes venninner gifter seg,
eller har måtte gifte seg.
Alberte savner broren Jacob som klarte å komme seg vekk fra småbyen, og
gikk til sjøs. De hadde et spesielt godt søskenforhold og støttet hverandre på
alle måter. Hun søker trøst og ro ved å sitte på Jacob sitt rom. Foreldrene
sliter, moren er som en jakthund på Alberte. Hun følger med på alt hun gjør.
Faren har hun et bedre forhold til, men han har sine problemer. Hun vil
gjerne få mer utdanning, men vi har ikke rå sier faren.
En dag ligger det et brev til moren, fra svogeren, som hun leser i
smyg. De bor i Kristiania og var nordpå med familien sist sommer. I brevet står det "Vi lever i en klasse som krever sitt, slik har Lydia blitt kjent med
sin tilkommende. Alberte kan ikke te seg og har mye å lære, hun vil bare bli veggpynt
her i Kristiania. Alberte bør finne seg en ung mann der oppe i ishavet".
Hortensia lukter lik, den som blomstrer så flott. Blomsten hun fikk fra
fullmektigen Grønneberg som moren ber hjem til dem. Alberte vil ikke snakke
eller se på han, hun synes han er vemmelig. Hun melder seg inn på turning og
går to ganger i uke, for å komme vekk. Fullmektigen vil hente henne og følge
henne hjem. Alberte blir møtt av fullmektigen i allés påsyn, og hun håner han.
Hun ber om unnskyldning ved trappen, hjemme. Hun får medlidenhet med han, men
vil ikke ha han.
Folkesnakket er over alt, om mangt og meget. F.eks. om Beda som skal
gifte seg med den 20 år eldre byfogden. Hun vil vite hva folk mener om dette,
så hun lytter og vurderer. Hun treffer Breda og hun sier at du er hjertelig
velkommen til oss, etter at vi har vi giftet oss og flyttet. Alberte som
kjenner den fri Breda, hva har skjedd med henne? For ikke å snakke om Palmine
faller, da hun gikk på magen over bommen, hun er med barn. Er det flere?
Helmine har blitt forlovet, et krav at hun også må snart. Hun føler seg
halvgammel, å vurdere å ta sitt eget liv, men gjør det ikke. Hun vil vekk,
hvorfor fikk hun ikke posten på Røst?
Dette er en psykologisk skildring av et ungt sinn, hennes tanker og
handlinger, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Bortsett fra det enorme
presset om å gifte seg med den rette. Det er hennes følelsesliv, frykten om
ikke å være bra nok og forventningene alle har til henne.
En strålene god roman, så bok 2 i trilogien er allerede satt på
play.
Lest av Gjertrud Jynge, fantastisk god lest. Spilletid 10t 25
min, fra Storytel.
