Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.
Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.
Ragnhild slipper ut fra tukthuset
etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en
gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til
mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin.
Johannes, odelsgutten på gården
kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter".
Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...
Vi blir kjent med flere av
folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.
Tale hygger seg på turen og
finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer
seg til Ragnhild skal komme hjem.
Ragnhild har tydeligvis blitt
ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende
psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu
den?
Tale blir syk og dør på vegen
hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes.
Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til
gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar
dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.
Håkon har det heller ikke lett
og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han
står for.
Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet."
Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først
En trilogi jeg gjerne anbefaler!
2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske
Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.
