Historie om barn som ble bortført til
barnehjem og videre til adopsjon i USA på 1920 --50 tallet.
Jeg falt for denne boka en dag
jeg var på biblioteket og så den utstilt. Denne var kåret til beste
historiske roman av Goodreads i 2017. Som adoptivmor er man som en
høk/høne etter tematikken. Boka har to fortellere, det er Rill fra 1939-40 som
var barn på elvebåten Arcadis. Den andre er Avery i nåtid.
Rill er jenta som i 1939, tolv
år gammel som sammen med sine fire søsken ble fraktet bort fra elva
Mississippi, det de bodde på en elvebåt sammen med mor og far. De er alene
fordi faren følger moren til sykehuset der hun venter tvillinger. Barna blir
anbrakt på et barnehjem som blir drevet av organisasjonen Children Home
Society, ved styrere Georgia Tann.
Rill og søsknene er helt
sikre på at mor og far kommer og henter dem bare mor kommer ut fra sykehuset.
Slik ble det ikke, de skulle adopteres vekk til rike familier. Rill og søsknene
var lyshårete unger og de var de mest populære å ta hånd om, politiet bistod
arbeidet til organisasjonen.
Avery er en ung overklasse
advokat jente som har flyttet hjem for å hjelpe sin syke far, dette er nåtid.
Hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Bestemoren Judy hadde
kommet på gamlehjem, men hun hadde en hemmelighet, skjønner Avery. Hva var det?
Dette er kun en roman, men
spiller på mange virkelige hendelser som man vet skjedde. Children Home Society
var en organisasjon som var fra 1920-50. Vi vet at de ofte kidnappet enkeltbarn
og barneflokker ut fra barnas hår og øyner, de med lyst hår og blå øyner var
mest populære. Nyfødte barn ble også bortført på ulike måter. Her får vi høre
hvordan det gikk med dem videre og hvordan de hadde det under ved styreren
Georgia Tann. Som juger, utsnytter barna, utpressing av adoptivforeldre osv.
Skremmende historier....
Greorgia Tann ble lenge
betraktet som en god fe som utførte mye viktig arbeid for de fattige barna, men
så skjønte man at hun utnyttet dem og forherliget alle situasjoner ved hvem de
var og hvordan de hadde det på barnehjemmet. Hun fikk inn ca. 500 barn til sitt
barnehjem som hun "solgte" vider til rike lyse amerikanere. Hun
tjente en formue på dette.
Tanns arkiv ble først åpnet i
1995 og da fikk mange muligheten til å finne igjen hverandre, til sine søsken
og til andre familiebånd, men for mange var det for seint å finne noe familie i
live.
Boka startet veldig
spennende og jeg klarte ikke å legge den fra meg, men etterhvert ble den litt
veldig amerikansk i stilen for meg, nesten litt film-akting i
beskrivelsene, med litt kjærlighet og andre dramatiske skildringer blandet inn.
Boka den minnet meg alt for mye
om bok med nesten samme tittel:
Barna
fra toget, utgitt 2014. (klikk på lenka)
Den var mer troverdig med den
amerikanske historien i bakgrunnen og hvordan hovedpersonene ble kjent med
hverandre. Det var en eldre kvinne fra toget og en ung rotløs jente i dag. Det
viste seg at de slet med mye av de samme spørsmålene og opplevelsene om ikke å
bli sett av fosterforeldrene, akseptert i samfunnet og sett ned på fordi de psykisk slet.
Utgitt på Cappelen Damm 2018
398 sider
Kilde: Biblioteket
