Vallgren Carl-Johan "Den vidunderlige kjærlighetens historie"

En utrolig fantastisk historie som bruke virkemidler innen eventyr-sjanger og muligheter for å fange din interesse, den spiller på alt mulig og umulig derfor griper den deg.
Ja, dette en absolutt en spesiell bok!

Historien starter kort fortalt i 1813, når det på samme dag i et horehus blir født to barn. Den ene er den vannskapte Herkules Barfoss, et misfoster med kløvet tunge og skjell over ryggen, et uhyre. Moren dør under fødselen.
Det andre barnet er Henriette Vogel som er en sunn og frisk jentebaby. Disse to blir uavskildelige venner i barndommen og lever svært tett i sammen til de blir 10 år, da blir Henriette solgt.

Da starter den lange historien om å finne Henriette. Herkules opplever alt som finnes av opp og nedturer i livet. Han er på asyl, kommer i kloster, der han sitter lenket og blir mishandlet. Er i Vatikanet og blir testet i alt...osv...
Han blir sirkusartist og synes han er bland sine likesinnede, snakker med dyr på dyrenes språk, spiller orgel med tærene, helt til sirkuset brenner ned i Genova.
Herkules er bare en meter høy, går med maske og er både døv og stum. Men leser tankene til folk!
så her er det mange fantastiske historier som utspiller seg, dette  må leses selv......

Han finner tilslutt sin Henriette, eller det vil si hun finner han i rennesteinen, utsultet og langt nede. Hun lever som en eventyrprinsesse.....mye spennende, dette vil jeg ikke fortelle!

Så kommer det utrolig mange ekle og makabre historier, som feks historien om Sebastian i 1837, han blir invadert av merkelig skapninger som  minner om bilder vi kjenner fra den Nederlandsk  kunstneren Heironymus Bosch  ( 1453-1516)

NB: Noen av de figurene fra  mest kjente bilder er laget i 3D og jeg kjøpte en del av de i Amsterdam, de fenget meg slik at jeg bare måtte ha de: Se noen av de på BILDENE NEDERST!

Herkules reiser rundt om i verden og utvikler døvespråket, gifter seg og får barn. Drar sin veg igjen og er stadig på farten. Barnebarnet er fortelleren av boka.
Les den, den fenget meg!

Som fortalt over var dette et skikkelig eventyrdrama som var en stor stor adspredelse og høre i 10t og 30min i bilen min til å fra jobb. Hjemme går det i Knausgårds siste og det tar sin tid  45timer.



Noen bilder av figurene fra Heironymus Bosch  ( 1453-1516) malerier

Disse figurene er 3d figurer fra  bildene, altertavler som han malte.

Jeg ble så fascinert av disse, har mange flere i heimen.

Er det virkelig mulig!!!!!!

Jeg kjøpte meg en ny datamaskin i januar og var en lykkelig eier av ny maskin med mye plass og stor kapasitet.

1. Så etter 5-6 uker kollapset datamaskinen, jeg satt i 2 timer med support og fikk den opp igjen
2. beg. av mai, gikk harddisken istykker og maskinen måtte inn til reparasjon
3. igår fikk jeg den tilbake, og skjønte ingenting for ikkenoe funka, supporten fikk det heller ikke til-
4, så nå går min data på reparasjon igjen.........så får man se!  (Har heldigvis en liten maskin,)

fy xxykss!!! Snakk om mandagsprodukt og mye frustrasjon!
Ikke nok med det, men tlf. kollapset også, så da får jeg håpe jeg skjønner den nye etterhvert!

ellers......er det herlige dager med sol!
God pinse!

1945, våren og sommeren på Onøya

Det ble tomt og trist for pappa og bestemor når broren Arnold døde og bestefar var på arbeid i Oslo, men livet må fortsette. Pappa brukte alle ledige stunder til å tegn, han skulle inn på Kunst og håndverkskolen i Oslo det hadde han bestemt seg for.

St. hans denne fredssommeren var en fantastisk begivenhet, ungdommene festet og hadde det gøy hele kvelden og natta. Pappa hadde ei jente fra Onøya som han var kjæreste med på dette tidspunktet og de var oppe hele natta og hilste sola velkommen.

Typiske tegneøvelser for alle vi som har søk kunst og håndverksskoler. Hender er alltid på lista over arbeider man må tegne og sende inn.
Pappa ble 24 år i juni -45 og er svært opptatt av å komme seg vekk og inn på skole for å bli til noe.

Elevene mine hadde moteoppvisning 16 mai

Elevene  på Design Håndverk,  har i 2termin hatt oppgaven "DYRET" i prosjekt til fordypning.

De fikk sy en kjole også laget de masker til. 

Moteoppvisning er alltid morsomt og mye arbeid.

Her ser vi to av vertinnene:

Redesign og morsom dekor har denne unge mannen gjort og reven er tema for den andre som vi ser.

Morsomme kjoler og flotte masker har de laget

Temaet var dyret og de har hentet ideer til dyr, fra vann via land og opp i luften-

Utrolig bra fremført med høy musikk og lysbilder bak, som viser dyret de er inspirert av.

Bildene er tatt i et veldig mørkt rom og er ikke rettferdig ovenfor produktene, for her er mange morsomme detaljer. Sko, kjoler og masker er helt gjennomført (Design-tekstil 2kl)

Men noen fine skyggebilder ble det!

Vg2 viste også mange andre ting som skjørt, kjoler og vesker.

Alle synes dette var veldig morsomt, og alle elevene deltar med lyd, lys, pynting, plakater, invitasjoner osv

dette er bare noen

Det var helt fult i festsalen av folk, og kjemp klapping!  

GØY!

Se videoen fra showet: http://www.youtube.com/watch?v=mrQmwLbjTds 

Fredsvåren 1945

Dette flotte tidsskriftet fra fredsåret fant jeg også bland mine foreldres saker.

Første steg på norsk jord etter  fem år. Kronprins Olav den 13 mai.

Sjekk bladet kostet 75øre i Norge.

Et fantastisk spennende blad, med masse stoff fra den tiden, ang krigen og frigjøringen. 

Men også morsomt å se alle undertøys annonsene og motene.

Jeg har bare plukket ut noen bilder og her er også  Kronprins Olav.

Og folk er glade over endelig fred og flagger på nesten alle bildene

Her åpnes dørene til Grini og fangene slippes ut, men som vi vet overtok jo Quislingene de cellene etterpå.

Og de fikk sin straff!

Bilder fra fengselet på Grini, der satt mange norske menn på dårlig kost og i trange kår i mange år. 

NB: alle bildene er fra bladet.

Endelig kom freden til Norge og Onøya også, det var nok godt tenker jeg!

Opraen i Oslo

Oslotur med elever, det er koselig. Vi var på Kunstindustrimuseet og så var det Operaen.

Her er elevene på taket og glassveggen speiler omgivelsene på land

 Jeg var på Operaen rett etter at den åpnet, men da var det sludd og ufyselig vær.

På onsdag hadde vi sol og regn om hverandre, her den flotte skulpturen som ligger utenfor Operaen på svai.

Den dreier rundt og er veldig flott, men umulig å fotografere i så sterkt lys som det var en liten stund.

Spennende å vandre på taket og se hovedstaden med nye øyne.

Det vokser opp mye spennende arkitektur i Oslo, gleder med til å se det ferdig.

Ned fra taket

Så gikk vi inn!

Isfjell som smelter (illusjon) og vegger i eik som snor seg, dette er nydelig!

Så var vi på omvisning i verkstedene men der var det ikke lov å ta bilder.

Og alle var enige om at dette var en fin tur!

Stor sorg i 1945 over Arnold

Dette lange brevet på 2sider fra hans gamle lærer fant jeg.

Her forteller han om den fantastisk gutten Arnold og minnes han på en vakker måte: 

"Eg minnest så godt  han Arnold. Traust og trygg interessert i alt skolearbeid, flink i alt,-og eg synes

 merka at den guten havde sett seg som mål å nå noko i livet"

 "En lærer har mista ein særs gild elev", sier han i brevet.

I dette brevet står det også at begge foreldrene til bestefar Johan. 

Konrad og Kristine døde i 1943, det var nytt for meg.

Dette er Fridtjov og Olga Dahl  med barna.
Da bodde han i Harstad.
Regner med at bildet lå ved brevet i jan 1945

han var lærer for brødrene kleppan, kirkesanger og drivkraft bak amatørteater virksomheten på Onøy/lurøy i perioden  1925 - 1938. Arnold var spesielt aktiv i teater leser jeg i dagbøkene hans.

 Det henger et bilder av han  i ungdomdhuset på Onøy enda, sammen med

de fem maleriene til Pappa  har malt se HER

Arnold han var en så hyggelig gutt minnes de jeg traff som kjente han på Onøya sommeren 2010.

Film: Midnight in Paris"

Og siden man holder på med å lese Hemingway:

Jeg måtte jo se filmen "Midnight in Paris". En spektakulær, fantasifull, morsom, interessant og flott film

Der møter vi en ung amerikansk  forfatter som drar til Paris med sin kjæreste osv....se selv!

I filmen skjer det utrolig mye, den går tilbake til 1920 tallet på nettene og da møter vi Hemingway og andre fra samtiden. Han refererer til bøkene sine, det er virkelig knall......

Massevis av kunstnere og forfattere dukker opp og det er rene repetisjonen av kunsthistorien fra Paris sitt ville  liv fra 1920 tallet. Det skjer mye uventet og flotte kostymer, senebilder, lyd, lys og møter.
Vi  møter i filmen "den fortapte genrasjon" med navn som Gertrud Stein, James Joyce, Salvador Dali osv.

Men et fint utsagn fra en av kunstnerne i filmen: "man skulle levd i renessansen, samtiden er så kjedelig!"

Ja, vi søker alltid noe annet!!!!!!

Filmen var fin og spenstig i filmingen, med knallfarger og flott filming i 1920 talls scenene. Men i dagens scener der var det mye regnvær og filmet i Lomo stil (bleke, blasse farger). Spennende kontraster.
Woody Allen var Regissør og skribent av manus, så han hadde styringen.

Det jeg ikke likte i filmen , den var litt for amerikansk noen ganger!
I fart, poenger, fakter og uttrykk.

En film man bør unne seg, med mange vakre bilder fra Paris!

Her ved Seinen var det mange scener

 Romantiske bilder fra kjente omgivelser og bygninger

Nothredam " In midnight" naturligvis

Sacre-Cæur og Montmartre var med

 Versailles, var de også i og mye mer....

Hemingway Ernest "Farvel til våpnene"

Dette er en fortelling fra 1.ste verdenskrig.
En forferdelig historie om hvordan de som var soldater da levde, hvordan de ble skutt ned om de ikke lystret og alle skadene de fikk og livet som soldat.
Vi møter amerikaneren Frederic Henry som er sanitetsoffiser ved den italienske fronten. (Bygger på forfatterens egne opplevelser ved den Italiensk fronten) se under.

Men egentlig er den ingen krigsroman, den skildrer kjærligheten mellom to unge som lengter etter hverandre og gjør alt for å være isammen. Frederic og den engelske sykepleieren Catherine Barkley. De  møtes da Frederic blir såret, da  han blir fraktet til Milano følger hun etter han og får jobb på det amerikanske sykehuset. De har det fint isammen, han som pasient og hun som stort sett nattevakt. Han må ha flere operasjoner, men hun er ved hans side. De lever etterhvert et ganske normalt liv.

Så må han ut i krigen igjen, Catherine har blitt gravid.
Vi følger hans desperate, triste og forferdelige episoder fra krigslinjen. Når skal dette slutte?
Mange uhyggelige scenarier.

Han klarer tilslutt å treffe Catherine og de rømmer til Sveits. Der har de noen fantastiske mnd. i 1918.
Men boka ender så enormt trist!

En fin historie, en historie som vil gjelde til alle tider. Men som her i en litt gammelmodig versjon hva angår kvinnesyn, kvinnens roller i samfunnet med å kunne tilfredstille mannens behov osv.  er den ganske så anderledes enn dagens samfunn. Historisk sett er den også en god dokumentasjon over hvordan folk var mot hverandre den gang.


Fantastisk bra lest av Kim Haugen, spilletid:  9 og en halv time

Denne boka har blitt kalt vår tids ypperste kjørlighetsroman, står det bakpå.

En gripende vakker bok!
Som kan virke gammelmodig men er det ikke, denne står seg meget bra.Vakkert skrevet, med flotte spenningskurver og billedskapende tekst.

Anbefales!

Litt om forhistorien til boka:
Ernest Hemingway. f. 1899 -1961.Fra Illinois, USA
Faren hans var en ivrig friluftsmann og tok ofte Ernest med på jakt og fiske blant indianere og skogsfolk i Michigan. Han lørte han mye om å overleve i skogen.

Ernest begynte som journalist i 1917.
Året etter deltok frivillig som ambulansefører på den italienske front. Der ble han hardt skadet og senere dekoret for innsatsen.
Det er fra denne perioden han skriver denne boka. Som utkom i 1929 og ble veldig godt suksess.

Fra 1921 - 27 var han omreisende korrespondent i Europa, med hovedsete i Paris. der vanket han i kretsen av kunstnere og forfattere.

Gjennombrudsromanen "og solen går sin gang " kom ut i 1926, den har jeg omtalt  HER

Onøy, 2. januar 1945

Bildet av Arnold, 

skissen er fra 43 og  ferdig tegnet i 1946 av pappa Marselius Kleppan

Tuberkulosen tok Arnold, han fikk ikke oppfylt sine drømmer om å bli forfatter.

 Arnold Oskar Kleppan født 9 juni 1923.

Det var et hardt slag for alle, særlig bestemor kom aldri over det å minste sønnen sin, Arnold.
Snufs!
Jeg har blitt glad i denne unge mannen (onkel), etter å ha lest dagbøkene hans fra 1936- 44.



Egentlig hadde jeg bare tenkt å skrive om Arnold sine dagbøker, og bare det!
Men, jeg har bestemt meg for å skrive frem til på 60 tallet.
Har såpass mye stoff at det kan bli interessant.

Det blir hvordan det gikk med pappa, som flyttet til Lillehammer.
Traff mamma og så kom vi ungene..........
så følg med!