Mine elever hadde motevisning

 Elevene som går i kalssen Design -Tekstil ønsket å ha en visning av klærne de har sydd i år.
Her er hele gjengen med modeller, noen fra klassen og noen ellers fra skolen. 

Å lage en slik visning innebærer utrolig mye læring, om lys, lyd, lysbilder til antrekk, filming, stil, tematikk, regi og dekor som vi ser at to av elevene driver med her. Ikke mist å få skaffet modeller, for noen skal jo kjøre back stage.og passe på at alt går som det skal.

                        

 

Mange flotte skjørt! Dette er et utvalg, men se så flott de har presantert de med ulike inspirasjonsbilder bak

Her ser man et utvalg av hettegensere!

 

 

Kjolene ble produsert til jul, men egnet seg godt til visningen på Valentineday

Kjoler i alle farger og fasonger!

Blomster til alle utøverne, både syerskerne, modellene og lærerne fra administrasjonen som synes vi gjør noe bra for å få flere elever til Design og Håndverksfagene og et fint avbrekk i skolehverdagen  før vinterferien.
Utrolig mange fra Elvis (Elverum vg. skole) og besøk fra andre skoler så oppvisningen.
Kjempeflinke var de!

VIDEOEN fra motevisningen er HER

Bloom Amy "Lillian Leybs utrolige reise"

En morsom, fengende og flott fortelling!

Lillian opplevde at Stalins soldater kom for å utrydde landsbyens jøder. Foreldrene og ektemannen blir brutalt drept og hennes fire år gamle datter Sophie klarer hun og kaster henne ut vinduet på baksiden av huset hvor hun skal løpe til hønsehuset.

Men hvor ble hun av? Lillian leter og leter etter henne men finner henne ikke. Da innser hun selv faren ved å bli, 22år gammel forlater hun den sovjetiske landsbygda og emigrer til sin kusine Frida i New York, hvor hun ankommer i 1924. Der, får hun seg jobb som syerske ved et jødisk teater og i det sydende teatermiljøet på nedre Manhattan er det mange ulike skjebner. Lillian som er ung og vakker blir tatt hånd om av teaterets far og datter - på hver sin måte.

En dag får Lillian vite at Sofie er i live og at hun er tatt hånd om av en familie som flyktet til Sibir. Lillian som nå hadde mange muligheter, får en tanke i hodet og det er å finne datteren. Hun forlater alt og drar avgårde med litt hjelp og startkapital fra bekjente. Her starter hennes fantastiske reise.

Hun opplever fantastisk mye merkelig på vegen og bruker alle midler for å komme seg videre mot Alaska og Sibir. Det tar sin tid siden det er vinte og lange avstander, hun kommer borti mange fasinerende skikkelser og mye.....

I 1926 går hun i Alaska og klarer ca. 3mil om dagen, møter mange hjelpere på vegen. En dag kommer hun til John sin hytte og der møter hun kjærligheten. Han vil bli med henne og lete men, slik blir det ikke....

Mye skjer og Lillian kommer seg ikke videre, hun og John blir forelde og gamle sammen. Det er gjort noen flotte grep i boka som forteller om hvordan det gikk med mange av bipersonene i bok. Dette er gjort på en elegant og rett frem måte som gjør at du blir mer integrert i historien.

En rørende vakker bok om viljestyrke, pågangsmot og utholdenhet!

Vakkert lest av Hedda Munthe i 8t. 40min.

Boka utkom i 2007og som lydbok i 2008

Studietur med elevene til Oslos moteverden!

Esmod skolen var 1.ste stopp på turen. Her fikk alle grundig informasjon om skolen og elevene fikk stilt spørsmål.
Jeg jobber mest med elever som går på Design og Tekstil i 2klasse og drømmen for mange av disse er å bli mote designere.

Der møtte vi to tidligere elever som går der nå. Dette er Sigrun som går i 1.klasse. De har jobbet med skjørt, sydd 13 ulike skjørt i lerretsstoff og et selvvalgt.

Karina går i 2.kl ,men hun forsvant for meg når jeg husket på å ta bilder. De hadde laget korsetter som det skulle være visning av seinere på dagen.

Dette er noen av skjørtene som var utstilt, de er 60 elever i 1.klasse ved skolen

Moods og tegning jobbet de mye med, her ser vi eksempler fra inspirasjon til modellering.(fra klasserommet)

Mye spennende informasjon fikk de og jeg tror nok at det blir flere elever fra Elverum på Esmod etterhvert

Moteuka på Sjølyst var neste stopp etter et par timer fri i hovedstaden på frihånd.

Trendseminar av  Geir Nordli rektor ved Moteskolen Esmod Oslo. Han fortalte om neste sommers moter og farger, det som kommer i 2014 som designerne nå jobber med. Dette var i et samarbeid med ColorHouse og trendbyrået A+A som ser for seg trendene for s. 2014 

Fargene  kommer så det hyler, det er ikke uventet etter så lang mørk periode med mørke farger .....

 I lokalet var det stilt ut mange klær fra avgangselevene fra siste år ved Esmod.

Utprøvinger av teknikker og farger er viktig. 

Morsomme brudekjoler

Og andre kostymer-  kjoler.

Motemessa er gigantisk stor, (7 etg) den er for foretningsdrivende som skal handle inn klær til sin butikk.

 Fargene er på veg inn, de kommer allerede nå til våren....

 Så her er det masse flotte farger og velge imellom, så sleng vekk alt mørkt og trist nå med en gang.
Jeg er svak for lilla og med denne knallgule til blir det en bankers. Det merkelige er at jeg kjøpte en slik knall gul genser hos Benetton for to uker siden og tenkt den kunne bli fin til alt mitt lilla, turkise, vinrøde og brune klærene jeg har så mye av, jeg trengte til noen nye fargeklatter synes jeg.

Vigelandsmuseet hadde visning av Mariette sin kolleksjon under Oslo Fashion Week.

 

En fin, enkel moteoppvisning i flotte omgivelser.

Så bar det hjemmover bare innom Stoff og Stil, og Ikea en snartur.

 En lang dag ble nesten til natt før vi var hjemme! 

Island, flere bilder

Hallgrimskirken

kirken er den største på Island den ble innviet i 1986, det tok 40 år å bygge den. Kirkens arktitekt Gudjon Samuelsson har basert formene på basaltsøylene som det er mye av på Island. Klokketårnet er 73 m. høyt kirken ligger på det høyeste punket i Reykjavik så det er en fantastisk utsikt fra toppen, og det er et skikkelig landemerke og orientere seg etter i byen. 

 

ganske så spesill arkitektur, sett fra baksiden

Harpa er konsert- og operahuset i Islands hovedstad Reykjavik. Bygget huser Island Symfoniorkester og den islandske operaen. Bygget, som ble åpna i mai 2011, er tegna av det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects, i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson som tegna den karakteristiske fasaden i stål og glass. (Fra widipedika)

Inne i huset, imponerende fargeflash!

Selve konserthallen var nydelig, minnet meg om opraen i Oslo ang str, men i mer rødfarger.

 Se enda flere av mine Islandsbilder og Harpa på min andre blogg: foto.blogspot.no//Januarturen

Selve Reykjavik er ganske småkoselig som en norsk småby.

 Med utsikt ned til fjorden og opp til kirka

Veldig mange fine utendørs tegninger.

Kom man utenfor Reykjavik bodde nesten alle i blokker av ulike slag, det var uventet.

Vi (Brit og jeg) var på en busstur - The Golden Cirkle Classic, det ble en flott tur!

 Vi dro fra Reykjavik i sol, storm over fjellet og tåka forsvinner

 Islandshestene beitet ute

Landsbygd i forfall, fra bussvindu i fart

Geysir, den eldste er død...

Men her kommer en...

 Fantastisk natur

 

Fra Gullfoss, da blåste det storm og det var vanskelig å stå stille i vinden

 Den blå timen fra Tingvallavatn

 Her er vi på Tingvall hvor de to kontinental platene møtes.

Så ble det for mørkt, men det var en fantastisk tur.

Jeg anbefaler en tur til Island på vinterstid!

DEl 1 ligger nedenfor og :her

Bertancourt Ingrid "Selv tausheten tar slutt"

En sterk bok av en vever kvinne!

Ingrid Bertancourt drev valgkamp for presidenten i Colombia da hun ble bortført i 2002. Hun hadde inngått en avtale med FARC to uker før hun ble tatt som gissel. De hadde gitt sitt håndtrykk på at de skulle beskytte henne mot terrorhandlinger. Slik ble det altså ikke, det ble 6 og ½ år i FARC sitt fangenskap i jungelen i Colombia.

Boka begynner ved at hun nylig er tatt for å rømme for fjerde gang, dette var i en periode hvor hun ikke var så overvåket. Noen ganger måtte hun ha lenke rundt halsen som en hund. Hun var livredd for hva som skulle skje med henne nå.

Vi får høre om hvordan de ulike FARC-leierene som hun var i fungerte, det var ulike leirer som ble drevet ulike steder i jungelen og det underlig var at det var så mange kvinner med i FARC bevegelsen, undret hun seg over.

Hun lever et liv i fangenskap som det bare er å ta av seg hatten for, hun led både psykisk og fysisk, men klart å holde ut uten å bli varig skadet. Hun var sterk selv og troen på å klare seg må ha vært en viktig drivkraft for henne. Hun pratet de sterkeste mannfolkene i senk, - i senk så enkelte blir ydmyke for henne verbale språk tolkninger og kunnskaper.

Hun måtte stadig på vandring lenger og lenger inn i Amasonas jungel. Hun ble tatt sammen med en annen kvinne Clara, Hun var en ugift kvinne i førtiårene. De fikk et veldig anspent forhold til hverandre etterhvert, fordi de levde helt tett på hverandre. Periodevis levde de under en myggnetting på 2 x 1,5meter.

Man kan undres hvordan hun fikk dagene til å gå, men hun startet med å lese bibelen, brodere og vevde mye. Drømmen var utrolig viktig for henne, frykten for å dø, drømmen om frihet og motet til håpet om en dag å bli fri og treffe igjen barn og mann. Meldingene på radioen og håpet om at hun skulle frigis var hele tiden tilstede. En imponerende dame.

En sterk bok, som en spenningsroman - men den er virkelig!

Jeg prøvde å få opp Renauds sang som ha laget til Ingrid, den heter "Dans la jungle", men fikk det ikke til så her er en snutt fra frigivningen av henne:

Ny tur til Colombia, ?!

Som adoptivmor til tre barn fra Colombia drømmer/ planlegger jeg/vi atter om en reise tilbake til Colombia for 3.gang, nå vet jeg sannelig ikke om jeg tør. Den første gangen vi var der, var jeg og mannen min og hentet tre barn som vi adopterte fra Manizales i 1989 langt oppi Andesfjellene.

Vi synes det var skummelt, med menn med maskingevær over alt, men det gikk greit. Vi fikk dengangen ikke lov å kjøre bil fra Bogota til Manizales pga av all narkohandelen. (Nå er det enda verre, har jeg sett på TV).

Mange spennende ting skjedde, eks: Vi var en del rundt i leid bil med sjåfør, da så vi mye gjenglemte hippier, natur, fattigdom og det vakre landet.

På en av turene var en landsby vi var i som het Palestina, dit kjørte ikke sjåføren inn på torget for det var for farlig. Det var et farlig sted, sa han og det følte vi også, Det var ekkelt å være der for vi ble så beglodde, som fiender.

Ellers var det en fantastisk reise og opplevelse som er helt uforglemmelig. Den endret våre liv, å få tre barn med en gang ble mange til mange omstillinger. Derfor er Colombia er en del av verden som jeg er veldig opptatt av, naturligvis.

Andre gangen var vi i Colombia bro vi ikke til dit barna kommer i fra, men helt mot nord i Cartagena, det var i 2001. Da var vi på ferietur i tre uker og var rundt om i området over alt. Flott tur hvor vi så mye spennende, reiste på turer etter Lonly Planet boka. Det ble noen minneverdige turer til langt inne i mangroveskogene til langt ute på øyer i det karibiske hav. Skremmende bussturer i høy hastighet og mye fattigdom flyr enda over netthinnen. Spannede og slitsomt, man gikk i konstant frykt, vi havnet midt oppi et væpnet ran og var vitne til at en dame ble robbet. Men ingen ting skjedde med oss. I ettertid har min mann med lys hud og blond hårete mann fått betegnelsen "Patron" når noe viktig skal avgjøres, for vi hadde jo horder etter oss som ropte det til han, for han var jo mannen man skulle henvende seg til. Og spansken var langt borte, alt for mange år siden den var aktuell. Colombianerne ellers var positive og vennlige folk, de synes det var flott at vi hadde barn fra Colombia og at de fikk se landet sitt igjen.

Ingrid var i jungelen i mot Amasonas som ligger sør for Bogota, hovedstaden og mot Ecuador og Amasonas.
Dit har ikke jeg tenkt meg.

Boka utkom i 2011 og 580 sider