mandag 12. oktober 2015

London, årets høstferietur!

 London er alltid spennende og denne gangen var det mannen min som var med på tur. 
Han hadde ikke vært i London siden 1969, så da var det på tide.
 Vi bodde like ved Hyde Park, så vi spaserte i den hver dag


 Mye vakkert å se der av trær,skulpturer og dyreliv

 Hyde Park er full av masse spennende tresorter, her en litt anderledes kastanje.
På veg mot Royal Albert Hall

 En fantastisk bygning, med alle de flotte individuelle relieffene rundt hele huset.

Museums kvartalet er imponerende også, med Science Museum, Naturhistorisk og V&A

 Jeg måtte naturligvis inn på Victoria &Albert museum, bare museumsbutikken der er verdt et besøk.

 Den fabelaktige drakthistoriske delen har en tiltrekningskraft på med som jeg ikke kan motstå

 Tenk på 1700tallet, når man vandret rundt i slike kjoler ved hoffet

 Harrods er imponerende skue og her kunne jeg gått lenge å kikket bare på interiøret og folk, men ekstrekt dyrt
Gravmonumentet til Lady Diana og kjærsten (Didi) er i kjelleren. Det er fam. hans som eier Harrods.
Imponerende laget i egyptisk stil, som om det skal vare og huskes like lenge

Derfor er denne skulptur gruppen så vakker som står i museumsområdet, sden endres etterhvert når du går rundt statuen. Den viser kunsthistorien.
Green Park hadde ikke bare mange flotte porter, men også levende duer som her


 Masse spennende ny arkitektur over alt.

 Chinatown og Soho er et av mine favoritt stede å vandrer rundt i, når man er i London

 Mekka for Steinar, det er fult av slike brukt butikker for vinyl i Soho

En meget lykkelig eier over gamle funn av musikk og caps. 
Det ble en tre mil lang spasertur den første dagen.... litt sliten!

Vi bodde på et hotell som her: Park Grand i Craven Hill, Lancaster. 
Det kan anbefales, det var rent og ryddig, herlig frokost og hyggelig personale.
Jeg har bodd på så mange snuskehotell, så nå ville vi prøve et litt bedre og det var det virkelig verdt.

lørdag 10. oktober 2015

Jacobsen Roy, "Hvitt Hav"



Det er krig og året er 1944, bok nr 2 om folket på Barrøy


Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen "De Usynlige" Du kan kikke på den omtalen, som er stort sett bilder fra samme området som  moren til Roy kom fra og hvor han tilbringer mye tid nå, selv om Barrøy er oppdiktet er det i dette landskapet det skjer.
Fra mitt innlegg dengang, desember 2013: Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
                    Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Siden jeg har røtter og lest alle dagbøkenen til Arnold og brevvekslingen mellom pappa og fam. vet jeg akkurat hvordan det var i denne tidsperioden der oppe på Helgelandskysten. Denne boka er utrolig realistisk for meg, (Arnold døde januar 1945), så jeg fikk aldri møtt min onkel.



     
TIL BOKA:
Ingrid har blitt 35 år gammel, hun har jobbet på et fiskmottak/fabrikken, til hun en vakker dag plutselig vil tilbake til Barrøy. Året er 1944 og det er krig og uttrykt over alt. Hun kommer tilbake til øya i november, det isende kaldt og alt er så lite, smått og innestengt,  hun føler stilheten og blir overmannet av den.

I bok en, ble vi kjent med Tante Barbro som nå har blitt 59 år er på sykehuset etter et lårbensbrudd og sønnen hennes Lars som skulle overta Barrøy, er reist til Lofoten. Dit dro han sammen med Felix for mange år siden. Susanne dro fra øya bare 14år gammel, med alle øyas sparepenger og lite har de hørt fra henne i ettertid. Foreldrene er døde, så Ingrid er helt alene. Hun fisker, setter garn og er ikke redd.

En dag ser hun klær drive i land, ørner, måker, ravn og kråker over alt. Et lik driver i land med tysk uniform og en halvdød mann finner hun plutselig, hun får han inn i varmen, tiner han opp, vasker han, gir han mat og steller med alle sårene hans. Men, hvor kommer han fra, for han snakker ikke tysk?
Hun skyter fuglene som spiser på likene som kommer som små bevegelige holmer "hun redder døde"og samler de opp, sier hun til og om seg selv. Skipet Rigel  (les her om skipet) har blitt bombet.

Aleksander viser seg å være russisk, hun får han på beina og hun hørte han gråte om natta. ... dette er et veldig poetisk og en usedvanlig vakker del av boka.... jeg sier ikke mer om det.

Folk driver med svartebørshandel og tusler og lurer hverandre over alt, man kan egentlig ikke stole på noen. Ingrid drar og varsler Lensmann Henriksen og den tyske Løytnant Hargel kommer og henter likene. De tror ikke hun er alene der ute men skjuler noe......det får store følger for henne.

Hun kommer på sykehuset og opplever litt av hvert. Hun møter mange Finnmarkinger som er blitt evakuert og skal tvangsinterneres hos folk, også hos henne. Hun tar tak i alt og handler selvstendig.
Ingrid er ei skikkelig stolt, stri og handlekraftig kvinne, man blir imponert. Boka skildrer så mye om håndverk, fisketeknikker, hvordan menneskene oppførte seg og var medmenneskelige i denne vanskelige situasjonen. Barn, hvordan de måtte tidlig krøkes og ble satt i arbeid, der var det ingen kjære mor, alle måtte trå til. Veldig reelt beskrevet.

Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, men den er spekket av små og store fortellinger om livet, slik det var under krigen og frigjøringen. Vi følger Ingrid et år i denne boka.
Ingrid får også oppleve kjærligheten, men det må komme flere bøker for hvordan gikk det med ingeniøren fra Leningrad? Alt folket som kom til Barrøy osv

Jeg føler at jeg får skikkelig nordlands sug når jeg hører denne lydboka!
UTROLIG Flott bok!
Det er ikke lang, men sier så mye. Håper ikke jeg har røpet for mye!

De Usynlige ble nominert til Brageprisen 2013, men han fikk den ikke.
Håper han når opp med denne!

Fantastisk godt innlest av Nils Johnson
Tid 6 timer og 7 minutter, utkom på Lydbokforlaget 2015
Lånt på biblioteket

fredag 9. oktober 2015

Jacobsen Roy " Fugler og soldater"

Noveller!

15 veldig forskjellige noveller som man må fordøye en etter en. Svært korte, men innholdsrike fortellinger.

Historien om lærerer som skulle prøve seg som aksjemegler syns jeg tross alt gikk hel til topps. Den måtte jeg høre to ganger for den var så imponerende. Litt som "spillerne" av Dostovjevski, men i moderne stil.

En annen heter "sigøynerne", en historie om fremmedfrykt og inngrodd mistanke mot et folkeslag som bare vill deg ondt. Egentlig ganske dagsaktuell, nå med alle flyktningene som kommer til Norge.

To ble nå nevn og betyr derved at de 13 andre ikke var dårlige. Jeg har bare ikke  tid til å skrive mer.
Les eller hør den selv.

Noveller er fantastisk noen ganger, når man har litt mye på agendaen slik jeg har for tiden.

Opplest av Wenche Medbøe, nydelig lest.
utkom i 2001 på Cappelen forlag
Spilletid 4t og 30 min.

tirsdag 29. september 2015

Teige Trude "Mormor danset i regnet"


Hvorfor så mye hemmeligheter, som skaper kaos i livet? 
Det var en annen tid og en annen setting og alt var anderledes...

En roman som bygger på sanne fortellinger fra norske jenter som fant seg tyske kjærester under krigen og  ble kalt tyskertøser. Jeg gledet meg skikkelig til å lese denne boka siden jeg har vært opptatt av tematikken og lest flere slike bøker som omhandler dette. F.eks bøker som: AAge Sivertsen " 9. april 1940"  og AArnes Helle "Tyskerjentene" osv
I forordet skriver forfatteren om hvordan hun har funnet frem til stoffet ved å ha intervjuet flere norske kvinner som opplevde akkurat dette, å bli forelsket under 2. verdenskrig med fienden. Det finnes mange historier og vi vet at de hadde det ikke lett, blant annet at de mistet statsborgerskapet til Norge og sitt norske pass, så de kom seg ikke hjem. De måtte søke om tillatelse om hjemmebesøk til fam. osv men, det var ikke alltid de fikk innvilget dette.
Ut ifra alle historiene forfatteren har samlet og blitt fortalt har hun så komponert denne romanen.

Romanen:
Juni arver huset etter moren Lilla, da hun dør. Huset som egentlig er besteforeldrenes hjem, ligger ute på ei øy ved Kragerø. Det er bare gamle Alfred som fremdeles er den fastboende der nå og han frakter Juni ut til øya. Juni har stukket av fra en voldelig mann og finner ut at hun er gravid med hans barn.


Hun begynner å rydde i huset, hvor hun vokste opp sammen med delvis moren og alltid sammen med besteforeldrene i barndommen. Det er mye å ta tak i siden moren Lilla drakk alt for mye de siste årene og huset er ganske nedslitt og kaotisk. Men, Juni går alvorlig inn for å rydde og en dag finner hun et bilde av mormor og en tysk soldat, hvem er han? 

Hun begynner å nøste opp hva som skjedde under krigen. Har mormor vært i Tyskland. Hvem er Lilla`s far? 
Hvorfor var det et så stort fiendskap mellom moren og Lilla, de kranglet bestandig. Morfar meglet og var den gode ånd i huset, men han fortalte heller ingen ting om gamle dager. Hun viste han hadde vært sjømann under krigen, det var alt.

Teklas reise hjem til Norge ble lang og kronglete. Krig og krigshistorier er forferdelig, men her blir boka litt vell dramatisk og bruken av dramaturgi og når det tipper over til krimsjanger  og overtar historien, faller noe av det som fortelles bort. Når dramatikken overtar, mister man grepet på den sanne historien.
Hennes gode nabo og hjelper Georg drar av gårde til Tyskland for å finne ut av hva som skjedde. Jakten på sannheten fører Juni og Georg til en liten by Demmin, hvor Otto kom ifra.  Denne byen ble en del av den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Russerne herjet vilt og gjorde som de ville.  Vi følger historien om hvordan mormor Tekla og Otto er i interneringsleir i Norge. Sjokket ankommer de Kiel og ser tyskland i ruiner. Turen hjem til Demmin og det som møter dem er ikke hyggelig stoff......jeg røper ikke mer

(Noe jeg også har lest bøker om og alt det vonde de opplevde som feks i boka til:
 "Wenche Muhleisen, kanskje det enda ..."   der hun fortalte om farens familie i slovenia, som ble fratatt alt.)

Boka er preget av fortielse og dette får også konsekvenser både for Tekla selv, hennes datter Lilla og Juni da vi hører om hvorfor ikke Juni fikk vite om hvem som var hennes far. 
Kjærligheten seirer tilslutt for Juni og det var bra hun fant ut av alt dette.

En flott historie som er skrevet litt for overtydelig i alt for mange sekvenser. Den blir nesten litt ukebladaktig føljetong stil og det passer lite til tematikken.  Den er litt for overtydelig og graver seg ned i sentimentalitet som er formet litt klisjé og teatralsk.

Det er synd at den ikke har fått et annet preg eller er det bare jeg som er snerpete, har lest litt for mange sanne historier og at denne miksen mellom spenning og roman derfor ikke fenget meg helt?

Hun har så  flott materiale. Jeg må innrømme at jeg leste boka over to dager for den var fascinerende, spennende, litt krimaktig å lese, men i etterkant.....synd å omforme dette stoffet slik.
Jeg har faktisk brukt mange dager for å reflektere over boka og den havner nok bare midt på treet hos meg. 

Boka har 320 sider og utkommer i oktober 2015
Takk til Aschehoug for leseeksemplar

mandag 28. september 2015

Lukten av løk i Stange!

Å sykle utover Stange vestbygd hvor jordene er dekket med løk som skinner i sola, er medisin.

For ikke å snakke om lukta, hmmmmm

Soppen står fristende i vegkanten og på jorder

Ta seg en pust i bakken med Petersen sin minnegrav og se utover Atlungstad

En slik benk vil jeg ha!, men den er kanskje litt kald å sitte på?

Forfallet av denne låven har jeg fulgt og det er trist.

Værskiltet med 1917 og alt forfaller, samtidig som det er gården er vandrehjen for pilgrimmer på Pilgrimsleden, trist syn!.

Et nymalt hus, litt rosa? Ellers vakkert med masse flotte detaljer.

Jordskokk dyrkes det også et stort område av. Fint med Hovinsholmen i bakgrunnen.

Et sjarmerende hus akkurat ned til Gilundstranda


 
Stange kirke er en vakker middelalderkirke fra 1225.

 Om du ikke viste det så har vi Karl Johan her på Hedemarken også, men litt andre omgivelser

 Hverven gård et et yndet fotomål for meg, det har jeg avbildet i mange årstider og lys. En vakker gård gammel gård som er nevt i 1225 i Håkon Håkonssaga les mer.
Ufattelig at det ikke faller sammen, men nå retstaures det med nytt tak, flott!

Hverven, storgård i Stange kommune, Hedmark, ved Ottestad stasjon. Gården er første gang nevnt 1225, da den ble brent av ribbungene. Omkring 1350 var den sete for en lavadelig slekt, som tydeligvis mistet sitt adelskap i senmiddelalderen, da gården tilhørte Mariakirkens prosti. Hverven ble 1663 solgt til Christoffer Evertsen Hjort, sogneprest i Stange, og 1702 ble den overtatt av Erik Halstensen, tidligere borger i Christiania. Fra 1787 tilhørte den prokurator Niels Ytter. Ole Olsen Bolstad kjøpte Store Hverven 1801 og kjøpte senere til flere bruk. Hverven har siden vært i hans etterslekt. Gården har et areal på 1193 daa (2009), herav 814 daa fulldyrket mark og 286 daa skog.Hovedbygningen er oppført av bruddstein i to etasjer med saltak. Den stod ferdig 1816 og har symmetrisk utformede fasader. Huset inneholder bl.a. en stor hall og ...Dette her jeg hentet fra store norske leksikon.

Hovedhuset på Hverven, jeg turde ikke gå nærmere.

Så bar det hjemmover over Stangebrua og ved Vikingeskipet har det vært Hamar Marten i mange dager

Innerst i Åkersvika er en perle!

Så har du ikke sett hvor flott det er om Høsten, så hiv deg på Sykkelen en tur!



Bloggers Sunday Walk