Henriksen Levi "Her hos de levende"

Levi skriver om å få ro, tid til seg og se tilbake på slekta si.

I denne romanen er det Levi selv som er hovedpersonen i romanen. Han er sliten, lei av gitaren, turneliv og alle forventningene folk har til han som utøvende kunstner. For hvem er han? Den alle tror de kjenner og som man tror aldri går lei av livet sitt og det han driver med. Han fikk en flying start med spellemannsprisen og hva nå. Alle tror det må være drømmen for alle og stå der på en scene kveld etter kveld. men, slik opplever ikke Levi det i denne romanen.

Levi har arvet farens hus, det er tømt og strømmen er slott av, men han vil være der og minnes sine foreldre og besteforeldre og tiden som familien har opplevd og som han har opplevd. Den klassereisen som de har vært med på, og alle endringene i livet. Hvorfor er han ikke mer fornøyd med det han har, når alle vil ha tak i han. Han la igjen beskjed til kona at han skulle ta kontakt når dette var over. Det skulle bare være en natt for å mimre, men det ble mange, svært mange. Det er ei seng som står igjen og ved i skålen, så han slår seg til der.

Gitaren ligger på pickupen, verdt hundre tusen, tåler den nok ei kald natt ute? Det er ikke så farlig, jeg er lei av livet som artist og å spille, sier han. Egentlig er han dritt lei alt og alle.

Han går inn i en traumaktig tilværelse skriver om foreldres oppvekst og om besteforeldres drømmer. Det som er viktigst for han er å finne ut av hvem var egentlig far.

Faren, Hermann Henriksen bygde huset og han gjorde alt selv. Nå er huset tømt, foreldrene døde og huset solgt. Det skal rives og står bare og forfaller. Faren som jobbet i skogen og senere som bygningsarbeider i Oslo, som ukependler, alt slitet. Hvem var han egentlig?

Herman sin oppvekst som eldste sønnen i huset, og en far som avsluttet sin baker jobb for og flytter fra Løten til et småbruk, langt unna for å realisere seg selv å male bilder og være bonde. Han ville ofre seg for kunsten og malte igjen og igjen de samme motivene hvor han prøvde å fange lyset. Han prøvde å få Hermann til å se det vakre i naturen også.

En dag ser han at faren får et epileptisk anfall, det skal være hemmelig mellom oss, sier han til Hermann. Det blir hans bane og utstillingen ble det ingenting av. To bilder har Levi fått tak i av farfaren malte og de har han nå og sitter og ser på.

Hermann hadde to brødre og to storesøstre. Etter farens død fant moren seg en ny mann og det blir et mareritt for barna. Moren var av finneslekt og Stefanus var tater, men så vill at ingen kan temme han.

Når Hermann kunne snike seg vekk, da følte han seg fri og han var god til å hoppe på ski, men han hadde ikke penger til å kjøpe, så han måtte låner ski. Det var viktig at stefaren ikke fikk vite noe om dette, men en dag står han der og er den stolte faren. Da forventet han knyttnever, men det blir ski og falsk skryting som gikk Herman på nervene. En dag skulle han drepe stefaren, sa han.

Mamma, hvordan fant hun seg i alt dette. Hun fikk en sønn med stefaren, Sverre. Hun var som en slave for den nye mannen som sløste og ødslet vekk skogen, marken og gården som ham solgte mer og mer av for å spjåke seg ut. Etter at hun klarte å skille seg fra stefaren måtte moren livnære seg med å ha to pleiepasienter i huset. Et hardt liv og mye måtte hun gjennomgå!

Levi bruker mye energi for å skjule seg, han vil ikke ha kontakt med andre personer denne tiden. Han kaster mobiltelefonen og bryter all kontakt med omverden. Hva som skjer der ute er uvesentlig for han, det er farens dagbok han undres over og studerer. En dag bestemmer han seg for å få gitaren reparert og et sterkt møte gir han ny inspirasjon til å snu og vente tilbake til det virkelige livet etter 48 dager.

En følsom fin roman som sier mye om forventningene og alle kravene som settes på en som utøvende kunstner. Alt man må styre og alltid være klar, gjøre det bedre og alle forventningene. Hvordan han bryter med sine nærmeste, men vil de så godt. Få tid til å bearbeide det som har gnaget i årevis i tankene.

  

Jeg ble personlig veldig rørt av denne boka som sier så mye om å gå på en smell, men ikke gjøre den slutt. Om det er den en faksjon eller virkelighet, det spiller ingen rolle, for dette er det mange utøvende kunstner strever med.

En sterk fin bok om å tenke over hvem man er og finne tilbake til seg selv.

Levi leser veldig bra sin egen bok på den slepne fine Kongsvinger dialekta.

Levi spiller på Hamar, Under brua festivalen 2012

I denne serien har jeg lest:
Like østenfor regnet - 2008
Dagen skal komme med blå vind  - 2011


Produsert av: LBF                 LYDBOKFORLAGET      Lytte-eksemplar
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 07:53:43
ISBN Lydfil: 9788242165367
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Lytte-eksemplar fra forlaget

CD coveret er flott og det trodde jeg var et hus som ligger på Åker, Hamar. For vår bokanmelder i HA skrev at det var dette huset som var på forsiden på coveret.
Der tok han feil. Jeg stakk bort for å fotografere det, men det er ikke samme hus.

Trærne stemmer ikke.

Andre som har blogget om boka: Tine

Kinnunen Tommi "Lyset bak øynene"

Et fantastisk møte med to familiemedlemmer fra historien om Jordmora Maria

Jeg leste i fjor den fantastiske boka: "Der fire veier møtes", Dette er fortsettelsen av boka, men vi får også noen korte repetisjon av1.ste boka innimellom. Det er nok en fordel å ha lest den først, slik at man kjenner til familien. Ellers tror jeg det går helt rundt i hodet på hvem, er hvem og når. Jeg er iallfall glad jeg hadde blogget om den og hadde notatene mine fra den gang.

Denne boka handler mest om to personer:

Den blinde Helena som er Onni og Lahja sin datter. De hadde sønnen Johannes, som er far til Tuomas som er den andre personen. Disse to stemmene forteller i annet hvert kapittel og det er ca. 30 år mellom dem i alder. Hvert kapittel er en opplevelse eller beskrivelse av hva som skjedde, med en spennings topp i hver historie.

Helena var bare ni år gammel når hun ble sendt bort fra foreldrene for å gå på blindeskolen i Helsinki, på femtitallet. Hun bor på blindeskolens internat. Helena savner familien og særlig faren Onni som var så snill og god mot henne og lillebroren Johannes. 

På internatet pines hun av alle de strenge reglene og pliktene de har. De sover 18 stk på sovesalen og mange gråter og lengter hjem og noen har mareritt. Nattsøster er der og passer på og spør hvor du skal, selv om man bare må tisse. Hun får aldri vært alene.

Helena vokser til og synes hun klarer seg selv, lærer og gå rett og telle seg frem hvor hun skal og bruke fingrene til å lese. Flytter for seg selv og tar utdanning, etterhvert.

Hun reiser alene for å besøke faren sin Onni på psykiatrisk sykehus, det blir tøft for henne. Han sier "Jeg ville ikke sende deg vekk". Helena forlater faren og ser han aldri igjen. Han dør rett etterpå i 1959. Som vi vet hadde han en elsker og han ville ikke ha seksuell omgang med kona, Lehja etter at han kom hjem fra krigen. De bor i hver sin ende av huset med ungene i mellom seg.

Da familien kom hjem i 1946 var alt brent ned, men Onni satte opp et stort hus for henne og barna som plikt, men bygde hytte til seg selv av glede, sier Helena om faren.

Forferdelige historier om årene i gamme under krigen og alt Onni så under krigen preget han resten av livet.

Helena blir pianostemmer og gifter seg med Kari. De er stormforelsket og Helena er lykkelig. Han er ikke fornøyd over at hun ikke klarer å bære frem et eneste barn, av de tre graviditetene. Han blir voldelig og oppfører seg forferdelig... sier ikke mer om det.

Spennende å lese om en person som er blind og hvordan hun greier seg. Det var spesielt, men overbevisende godt skrevet!

Tuomas er den yngste av de fire barna til Johannes og Kaarina Loytovaara. Han drar hjemmefra med toget for å studere og bli noe, studere samfunnsøkonomi.  Dette er ca. 40 år etter at tante Helena dro til Helsinki. Byen har endret seg, men å være annerledes er fremdeles ikke helt lett.

Hans gode minner som kommer over han på toget, om da de dro til Østerbotten der moren kom fra. Det åpne huset med liv og glede og kontakten med besteforeldrene, fettere og ja, det var slekt det. Ikke som hjemme i nord hvor det var trist og de var bare familien. Flotte bilder dannes i mitt hode.

Tuomas utdanner seg, etter seks års studie kommer han høyt på strå, karrieremessig. Han er på leting etter kjærligheten, men når man er annerledes lurer han på om han alltid vil stå utenfor. 

I Paris treffer han en som aksepterer han, gifter seg og de kjøper hus og lykken er hos dem i det store huset. Så skjer det noe helt uventet.....  Det sier jeg ikke hva er, men jeg gråt krokodilletårer.

Vi hører mest om de to nevnte, men hele slekten er involvert i fortellingen. Eks: Lejha er fotograf og tiden måles av og etter bilder som er tatt av og i familien. De beskrives og vi blir kjent med mange av dem. Det er en historie om Finland i endring, bok en starter i 1895, med jordmor Maria.

Hvordan det var å vokse opp i nord etter krigen hvor i forhold til i en storby. Sliter på hverandre ved at flere generasjoner bor i samme hus. Boka er full av historier med innsikt, innlevelse og endringer som skjer med folk og familier. Lehja blir en sur kjerring, mens Kaarina er solstrålen som alle kommer til. Lengselen etter å finne den rette, etter å bli foreldre og være foreldre.

FANTASTISK BRA BOK! 

Jeg er fascinert av hvordan Tommi Kinnunen skriver. Det er så fengende, personlig og troverdig. Fantastisk flotte bøker, begge to.

Dette ble en hopp og sprett omtale, slik som boka. 

Jeg undere meg på at det ikke står på boka eller i omtalene at denne er en oppfølger, hmmm????.

 Litt merkelig når den 1. ste ble årets roman i 2014, fikk bokhandlerprisen og utgitt i ca. 20 land.

Hvor dro Sini? Håper på mer, en triologi hadde vært fint.

Jeg skal iallfall følge med på hva denne forfatteren skriver i fremtiden.

Les mer om  Tommi Kinnunen (wikipedia) og Rose- Marie sitt møte  i Oslo.

Utgitt på Pax Forlag i 2017, lese eksemplar

sider 326,

originaltittel: Lopooti, 2016

Etter å ha lest mer en halve boka, fikk jeg lydbokutgaven og hørte alt fra begynnelsen av på nytt. Det ble en ny opplevelse siden jeg viste hva boka handlet om. Lydboka kan nok virke litt forvirrende med alle navnene som det fortelles om og spesielt i begynnelsen. De to forteller ca. annet hvert kapittel. 

Det kunne kanskje vært en manns stemme som leste Tuomas sin stemme. 

Ingrid Vollan leser fantastisk det er ikke det, men det hadde vært letter å følge med. Når man leser boka er det letter å skjønne, hvem som er hvem, overskriftene sier sitt.

Produsert av:    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 08:34:26
ISBN Lydfil: 9788242165817
Målform: Bokmål
Oversetter: Turid Farbregd
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka: Tine,, ,

Brekke Toril "Alle elsket moren din"

Oppvekstroman fra Oslo, om alle drømmer som brister og utforskningen av livet

Alle minnene som strømmer på da Grim ringer Agathe og sier, "Thoresen er død". Vi følger Agathe som i en tidsreise fra Oslo gjennom 50 og 60 tallet. Hennes lengsler som barn om å bli sett, hva hun ser og opplever frem til hun er ferdig med 7. klasse og ungdom.

-

Agathe bor sammen med moren sin, som ikke ser henne. Hun er kun opptatt av seg selv som pianistinne og drømmer om å være på farten ute i Europa og spille, ikke ha kjedelige spille-elever for å kunne ha noe å leve av. De to bor i barndomshjemmet på Bekkelaget sammen med mormor og morfar i et stort hus i drage stil.

Onkel Jannik, attpåklatten bor også der. 

Agathe er 4 år og ser på bildet av Tante Helene som henger på veggen og kusinen som er like gammel, men hun har en far. Hvem er faren min? spør hun.

Det er det ingen som kan eller vil svare på for det er det bare moren din som vet sier, onkel Jannik

Jannik er hennes gode venn og støtte, faren hans Gustav (morfar) vil at han skal bli arkitekt, men det vil ikke Jannik og stikker til sjøs, han vil ut i verden. Det er bare Agathe som vet om drømmene hans og hvor han dro.

Pianostemmeren og er sykelig forelsket i Veronika, Agathes mor. Han er stadig innom hjemme hos dem og mormor serverer han mat og er hyggelig mot han. Mormor er Agathes trygge voksen, hun var operasangerinne for lenge siden.  Men, så ble det mann og barn..... 

Mange knuste drømmer i denne boka.

Veronika gifter seg med Isak, hun skal bli mor til barn nr to. De kjøper hus på et nytt boligfelt på Valle-Hovin, en ny bydel som vokser frem. Der samles ulike familier og foreldrene må jobbe for at de skal klare alle forpliktelsene. Det betyr at mange av barna er mye alene og må aktivisere seg selv, passe småsøsken og klare seg selv og streifer rundt i byen på oppdagelsesferd.

Nye skoler bygges og Agathe starter i første klasse på Kampen skole og møter en helt annen holdning til lærdom og fattigdommen i Oslo. Hun får en god venninne Inger, hvor faren er alkoholiker. De holder sammen og støtter hverandre selv om Agathe ikke fikk lære musikk av moren sin, men Inger fikk pianotimer av moren. Isak, prøver så godt han kan og lære henne og oppmuntrer henne til å lære noter og musikk.

Boka følger Agathes utvikling og hennes liv opp gjennom barndommen og tidlig ungdomsliv, med utprøvinger av sminke, alkohol, røyk, gutter og provoseringer ovenfor de voksne. Hun og Inger holder sammen og opplever mye, spennende. Disse to jentene gjør nesten hva de vil og det de vil. Noen ganger er det på grensen til det som er livsfarlig og ganske spennende.....

  

Dette er en bok om den gang, på 50-60tallet og alle historiene som fortelles er gode historier fra den gang som er totalt annerledes enn et barn sin oppvekst i dag. Hvor man blir fraktet hit og dit i bil av foreldre. Denne handler om hvordan barna måtte oppleve ting selv og finne på ting selv. Slik det var i min barndom.

Boka handler mye om musikk og det er morsomt å følge morens og tidens smak innen sjangeren musikk, så det ligge mye musikkhistorie mellom linjene, fra klassisk til jazztrender osv.

Det er mye spennende by historie som fortelles, dette gjorde at jeg likte boka ekstra godt.

Grim ringte. Skrev jeg helt øverst på dette innlegget. Det er gutten fra nabohuset med cerebral parese som naboene på Bekkelaget kaldt "Hunden til Thoresen". Det sier noe om holdninger til de som ikke var helt A-fire den gang, men var en god gutt som Agathe likte å snakke med.

Coveret snakker man sjelden om, men dette var veldig talende. Den lille jenta som ser rett på deg og den unge vakre kvinnen i rød kjole..

Den lille jenta som ser rett på deg, er oppvakt og skjønner mye, men sliter med hvem som er faren hennes og moren som bare er opptatt av seg selv. Moren din var så ung og vakker og mange likte henne. Det skjønner vi ved å se på coveret. Boka handler mye om musikk, så pianoet er naturlig med.

En bok jeg Anbefaler, fordi den har en god fortellerstemme og gode historiske elementer. Det er ingen spenningsroman, men en bok med god flyt og godt innhold. 

Toril Brekke leser selv og det gjør hun veldig bra!

Produsert av:       LYDBOKFORLAGET   Lytte eksemplar
Først utgitt: 28.08.2017
Spilletid: 09:14:06
ISBN Lydfil: 9788242165602
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre bøker jeg har blogget om av forfatteren : 

Marmor   den er også fra Oslo, kom i 2014

En blå kjole fra Herr Hitler, selvmordstanker, utkom i 2012

Bergskatt, fra bergsamfunnet i Meldal, utkom 2004

blogg

Nytt besøk på Kistefos- museet på Jevnaker!

 Årets store utstiller på Kistefoss i sesongen 2017, i kunsthallen er

 " LOUISE BOURGEOIS" (f.1911) med utstillingen:

Human Nature - Doing, Undoing, and Redoing"

Louise Bourgeois regnes som en av det 20.århundrets mest markante og innflytelsesrike kunstnere.
Denne spennende kunstneren med hennes store innflytelse på samtidskunsten, er med på å
skape et høyt kunstnerisk innhold på Kistefos- museet.

Hun har brukt hele livet sitt på å utforske den menneskelige naturs kompleksitet. Hun former sine følelser, minner,
erfaringer og møter med andre til en høyst personlig, men samtidig universell kunst.

Teksten er fra katalogen, bildene har jeg tatt inne i fotoutstillingen. 

I selve utstillingen, kunsthallen var det ikke lov å ta bilder.

Meget fantasifull og flotte skulpturer og bilder blir vist der,
absolutt verd et besøk. Den står frem til 8. oktober.

Nytt i skulpturparken: 
-alle bildene er tatt av meg

JEPPE HEIN har laget dette "Veien til Stillheten" 2016

Er denne fantastisk flotte skulpturen i speil som en labyrint og ned til et feiende flott vannskulptur.

Et opplevelse å stå der og følge med hvordan det bølger seg.

 Info om kunsten, klikk på det så blir det lesbart

 Fra det er totalt stille

Vannet kommer mer og mer

 Full drønn på vannet

 Jeg leker meg litt i speilene

 Dette var fantastisk, særlig på en så vakker dag og kveldssola kaster skygger

 Den greske myten om Sisyfos har her fått hjelp i IIYA KABAKOV sin skulptur, "The Ball" 2017

Sola sto midt i mot og det var litt halvferdig rundt, men flott plassert 

 Dette spesielle speilet ute i elva har vært der før, men i det vakre august været var den flott

Vannet i bevegelse av Petroc Sest, og denne i elven er fantastisk flotte og se i virkeligheten.

Se flere bilder av skulpturparken fra mitt besøk der - 2015 

Enger Cecilie "Pust for meg"

Kan man tilgi seg selv for smertene man påfører andre i en ulykke?

Carla Ruud er en 60 år gammel dame som skal kjøre for å besøke sin mor på pleiehjemmet og bo i barndoms hjem i helgen. Hun er anestesilege av yrke og hadde egentlig lengtet etter en stille rolig alene bil tur hjem til Numedal. Det er en av hennes kollegaer som kjenner ei jente, Synne. Hun skal på en teatersamling samme sted og ber om å få sitte på og slik blir det.

Det er vinter og isete veg og i en sving mister Carla kontroll over bilen og de havner utenfor en skrens. Ulykken er et faktum og Carla kan ingen ting gjøre for Synne.

Dette er en historie om tre generasjoner kvinner og om å miste kontrollen over sitt eget liv.

Carla sin mor er på sykehjemmet, hun har hatt et strevsomt og lykkelig liv sammen med mannen sin og datteren Carla. De bodde på en liten gård og moren hadde sauer og andre dyr. Nå har hun blitt gammel og kommet på pleiehjemmet i bygda, der føler hun at hun er til bry, når hun ikke klarer seg selv og vet at dette er siste etappe.

Carla klarte ikke å redde Synne selv om hun var lege på ulykkesstedet. Hun prøvde så godt hun kunne, men det var lite å gjøre når man ikke har noe å hjelpe seg med på skadestedet.

Hun går i begravelsen, men snakker ikke med foreldrene. Hun føler seg skyldtunget og vil ikke stå frem som sjåføren. Hun sliter med hva som skjedde og at hun ikke var mer imøtekommende mot Synne.

 Jeg synes det er underlig at hun ikke tar kontakt og leverer tilbake Synnes dagbok og manus. Det er helt irrasjonelt. Hvorfor oppfører hun seg slik, hun som er vant til å takle alt?

Hun går tilbake på jobb og føler at hun blir vurdert av kollegaene og klarer ikke å roe ned pasientene på en naturlig måte slik hun gjorde før.

Hun tar permisjon fra jobben for å skrive en bok om anestesi og smertedemping.

Carla har også et merkelig forhold sin datter Ingrid som er 30 år. Hun bryr seg mer om henne enn sønnen Johannes. Hun tenker mye på henne og har store forventninger til henne. Når Ingrid treffer en mann og blir interessert i han og hans tenkning som ikke er helt lik hennes blir hun skeptisk og redd for Ingrid. Puste og farge seminar. Ler hun og er redd for å miste henne?

Dette ble en historie som sier mye om det fine forholdet Carla hadde til sine foreldre, minner, oppvekst, egne barn særlig Ingrid, men hun er jo helt avstumpet for at andre kan ha følelser.

Meget egosentrisk dame, som skal skrive om smerte som soning eller forsoning. Hun tør ikke bruke seg selv som eksempel,  hun hadde kjørt forsvarlig sa politiet.

Ok, hun angret på at hun hadde vært negativ til Synne og synes hun var irriterende påståelig og argumenterte for mye og at hun ble provosert over hennes uforutsigbarhet. Men hun som voksenperson burde handlet helt annerledes, mener jeg og lurer på om hun har mistet fotfestet, ...

Skyld over at hun har opplevd dette med Synne,  kommer hun ikke over. Boken avsluttes vakkert, voldsomt følelsesmessig og trist, men det er håp i fremtiden.

Det er en ettertenksom og velskrevet stille roman.

Lest av forfatteren, veldig bra!
Spilletid 5.42 min
Lydbokforlaget, utgitt 2017
Lånt på biblioteket


Jeg har lest andre bøker av henne og har blogget om dem, likte noen av de bedre enn denne boka:
Himmelstormeren- utgitt 2007
Kammerpiken - utgitt 2011
Mors gaver -utgitt 2013

Andre som har lest boka: Tine, 

Wassmo Herbjørg "Den som ser"

Hva er det å være fri, hva er frihet til hva.....

Bok 4 i seien om Dina:

Det er en direkte fortsettelse av bok 3 "Karnas arv “og vi hører fra begravelsen. Huset på Reinsnes brant ned, to omkom der iblant Dina. Hun led fryktelig med smerter før hun døde. På dødsleiet lovet Karna at hun skulle vitne i begravelsen at Dina hadde drept to menn. Det gjorde den 17årige Karna og alt ble stille rundt henne. Ingen morderske kan gravlegges i vigslet jord!

Karna var i sjokk, taus og fjern da de fant henne på Grand Hotel.

Dette vitnemålet fikk fatale konsekvenser for henne, for Karna responderte ikke på noe. Dette blir et helvete av taushet som rammer hele familien. Anna beslutter seg for å ta henne med til sykehuset i København for mentalt syke... mer sier jeg ikke direkte om innholdet

Jeg vil ikke røpe så alt for mye mer av hva som skjer i boka, men heller å se litt på tiden de levde i og menneskene i boka og deres tanker og reaksjoner. 

Den stumme Karna, hadde fallesyke og var blitt gal. For hva er galskap? hva ble betegnet som galskap den gangen? Er det et sjokk reaksjon på alt hun opplevde under og etter brannen? 

Er det epilepsien, de hadde ikke medisiner mot den. Tausheten og at hun så det uvirkelige i hva som hadde skjedd, og tolket dette. Var hun schizofren? 

Sjokket og skylden som gjorde henne stum på lik linje som Dina, hun gikk en lang periode og var stum etter at Jakob døde, men spilte seg ut av sorgen og var helt i sin verden en periode.(bok 1)

Her er det nok mange tolkninger og meninger. 

De gamle metodene som skjedde på asylet enda, det fantes nyere forskning på feltet men var ikke tatt i bruk, noe reservelegen prøvde på.

Forholdet mellom Anna og Benjamin hang i en tynn tråd. Hadde hun skyld i brannen eller var det pga det Wilfred fortalte henne, hun tålte ikke sviket.  Reiste hun vekk for å bli fri eller for å straffe Benjamin, eller var det godhet for Karna? 

Hun forteller at hun vil være fri og det har jo naturligvis noe med kvinnefrigjøring som man begynte å snakke om på den tiden, utover i 1890. Som overklasse viste kvinne ikke Anna helt hva denne friheten betydde og torde ikke helt å ta spranget og er taus om hennes og Benjamin sitt forhold til foreldrene. Hun sier bare at hun vil ikke bo hjemme hos foreldrene, hun er vant til å styre eget hus. Det er ikke bare at hun ikke kommer overens med moren, hun vil ha noe selv. Men, hun støtter søsteren som prøver å forlate sin mann.

Anna sørger over dem og det som gikk tapt i brannen, men forvirret over både Benjamin, Johan og Wilfred på mange måter. Dette sliter på henne og hun går inn i hard arbeid på asylet som får tankene vekk. Velger studier etterhvert og da tør hun å si ifra....

Hun ventet på lykken, men hva er nå det? Ser hun virkelig ikke alle tegnene som forfatteren legger ut om reservelegen, hun må jo være blind. 

Hun føler at hun ikke har blitt sett av Benjamin på mange år, var det straffe hans?

Karna er tolket på en fin måte, vi hører  de schizofrene tankene hennes og det irrasjonelle som Karna opplever på asylet. Hun går ut og inn av virkeligheten. Hvorfor går Karna ut på gangen og går opp og ned i gangen, har hun sett de andre som var gale gjøre det og ville oppleves likt som dem? 

Var det en form for trygghet for henne? Hvilken makt hadde familien over et barn på asylet, den gang da eller nå? 

Kunne man akseptere alle metodene de brukte som sterilisering osv...

Peder er livredder, Han kommer til København og ser henne. Ha er opptatt av det nye og fremtiden og ser bare det positive i henne. Han integreres henne i sitt liv og viser følelser. Fotografiet er en døråpner inn til henne og han skryter av hvor flink hun er. Hun kan mestre, ser han.

Peder en person fra det laveste sosiale lag som har blitt banket og tuktet i alle barne og ungdomsår, særlig av broren sin. Peder har lært av alle utfordringene han har fått og ser annerledes på alt og gir ikke opp og har blitt sterk i troen på oppgavene Benjamin har gitt han.  

Han ser Karna på en helt annen måte enn alle de andre. Han står frem som den sterkeste personligheten med sin tro på Karna, det er rørende. Det som ble hans traumer er vekkeklokken, der bommet han...

Hva skjedde med han etter fallet....

Benjamin bærer på sitt svik, med skyld, skam, og fortielsen som var mellom han og Anna prøver han å rette opp. Han gråter over hva han har gjort, men viser en sterk holdning. Benjamin sier, "jeg har søkt om plass på Frederiks Hospital og vil studere  fødsels og kvinnesykdommer. Det betyr at jeg reiser hjem og selger alt. Blir du ikke glad? jeg vil være nær Karna og deg, sier han". Han vil studere noe som kan gjøre bot og rette på alt, føler jeg. 

Denne forskningen var ikke et tema, det er ikke godt nok, det er kirurg du må bli sier svigerfar (det gir status)

Johan presten, han hadde elsket Dina bestandig og var den som iscenesatt hele vitnemålet som Karna utførte i kirken. Han var en sannhetens mann, den stakkars mannen som ble sendt vekk for å bli prest mot sin vilje. 

Han var besatt av å få Dina, derfor kom han hjem fra Amerika, men det endte med en trist munketilværelse i bønn. Han slet med anger over sine valg, savnet og marerittene den stakkars presten.

Wilfred som higet etter makt og om å bli sett opp og bli sett opp til, var hans styrke. Han var en djevel som bare onde menn kan bli noen ganger mot sine koner. Jeg tror ikke han viste hva kjærlighet var...

Snakk om å være to personligheter..

Joakim, det er den nye mannen i boka, han vil hjelpe Karna ut av galskapen. Hvem var han? altoppofrende, bostedsløs, reservelege, og tilsynelatende styrende over andre, samtidig som han var usikker. 

Han var opptatt av mennesket på asylet og ville hjelpe med sine egne metoder - de nye metodene skulle frem og forkastet de gamle. 

Samtidig bar han på en stor usikkerhet om seg selv, vi vil ødelegge hverandre sier han da Anna utleverer seg til han. Han er impulsiv, gir for store doser og er energisk i sitt arbeid, men handler irrasjonell og ja, det må du finne ut av ved å les boka.

Dette ble en kort oppramsing som sier mer om hvor sammensatte de personene som Herbjørg Wassmo skriver om er og det er dette som virkelig fenger. Hvordan de endres og opptrer...

Boka griper så tak i deg at du klarer ikke komme unna, rene spenningsromanene.

Fantastisk bra! Les den eller lytt til den!

Det har gått mange år side Gørild Mauseth leste inn de andre bøkene og her leser hun helt annerledes, i denne boka. Hun leser bra, men dialekten har endret seg. Nå har jeg hørt alle fire bøkene i ett og det er nesten 100 timer.( hun leste ikke bok nr 2)

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET
Første utgivelse: 05.08.2017
Spilletid: 17:11:56
ISBN Lydfil: 9788242165497
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Gyldendal,   474 sider, leseeksemplar

Den har vært til god støtte, samtidig som  jeg har hørt den som lydbok kan jeg lest og se hva som står skrevet, det er viktig og til god hjelp!  

NOE BILDER: 

Jeg har bodd i KBH i to år og kjenner mange av stedene som nevnes

Jeg ser for meg hvordan de ble fraktet i hest og vogn. Dette er fra Dyrehavsbakken

 Nyhavn så antageligvis ganske likt ut, husene og båtene i havna. 

Denne boka handler mye om spennet mellom den Nordnorske ville natur og bylivet i KBH.

En typisk dansk liten hytte fra århundreskiftet

 Peder ville lære Karna å se og fange lyset!

Bøkene i Dina serien:
1. Wassmo Herbjørg "Dinas bok", norsk utgitt 1989, lydbok 1998,
    Filmen fra Dinas bok: "Jeg er Dina"fra 2002
2. Wassmo Herbjørg "Lykkens sønn" norsk, utgitt 1992, lydbok 1998
3. Wassmo Herbjørg "Karnas arv" norsk, utgitt 1997, lydbok1998
4. Wassmo Herbjørg "Den som ser" norsk, utgitt 2017

Takk Herbjørg Wassmo for en fantastisk oppfølger!