Kinnunen Tommi "Lyset bak øynene"

Et fantastisk møte med to familiemedlemmer fra historien om Jordmora Maria

Jeg leste i fjor den fantastiske boka: "Der fire veier møtes", Dette er fortsettelsen av boka, men vi får også noen korte repetisjon av1.ste boka innimellom. Det er nok en fordel å ha lest den først, slik at man kjenner til familien. Ellers tror jeg det går helt rundt i hodet på hvem, er hvem og når. Jeg er iallfall glad jeg hadde blogget om den og hadde notatene mine fra den gang.

Denne boka handler mest om to personer:

Den blinde Helena som er Onni og Lahja sin datter. De hadde sønnen Johannes, som er far til Tuomas som er den andre personen. Disse to stemmene forteller i annet hvert kapittel og det er ca. 30 år mellom dem i alder. Hvert kapittel er en opplevelse eller beskrivelse av hva som skjedde, med en spennings topp i hver historie.

Helena var bare ni år gammel når hun ble sendt bort fra foreldrene for å gå på blindeskolen i Helsinki, på femtitallet. Hun bor på blindeskolens internat. Helena savner familien og særlig faren Onni som var så snill og god mot henne og lillebroren Johannes. 

På internatet pines hun av alle de strenge reglene og pliktene de har. De sover 18 stk på sovesalen og mange gråter og lengter hjem og noen har mareritt. Nattsøster er der og passer på og spør hvor du skal, selv om man bare må tisse. Hun får aldri vært alene.

Helena vokser til og synes hun klarer seg selv, lærer og gå rett og telle seg frem hvor hun skal og bruke fingrene til å lese. Flytter for seg selv og tar utdanning, etterhvert.

Hun reiser alene for å besøke faren sin Onni på psykiatrisk sykehus, det blir tøft for henne. Han sier "Jeg ville ikke sende deg vekk". Helena forlater faren og ser han aldri igjen. Han dør rett etterpå i 1959. Som vi vet hadde han en elsker og han ville ikke ha seksuell omgang med kona, Lehja etter at han kom hjem fra krigen. De bor i hver sin ende av huset med ungene i mellom seg.

Da familien kom hjem i 1946 var alt brent ned, men Onni satte opp et stort hus for henne og barna som plikt, men bygde hytte til seg selv av glede, sier Helena om faren.

Forferdelige historier om årene i gamme under krigen og alt Onni så under krigen preget han resten av livet.

Helena blir pianostemmer og gifter seg med Kari. De er stormforelsket og Helena er lykkelig. Han er ikke fornøyd over at hun ikke klarer å bære frem et eneste barn, av de tre graviditetene. Han blir voldelig og oppfører seg forferdelig... sier ikke mer om det.

Spennende å lese om en person som er blind og hvordan hun greier seg. Det var spesielt, men overbevisende godt skrevet!

Tuomas er den yngste av de fire barna til Johannes og Kaarina Loytovaara. Han drar hjemmefra med toget for å studere og bli noe, studere samfunnsøkonomi.  Dette er ca. 40 år etter at tante Helena dro til Helsinki. Byen har endret seg, men å være annerledes er fremdeles ikke helt lett.

Hans gode minner som kommer over han på toget, om da de dro til Østerbotten der moren kom fra. Det åpne huset med liv og glede og kontakten med besteforeldrene, fettere og ja, det var slekt det. Ikke som hjemme i nord hvor det var trist og de var bare familien. Flotte bilder dannes i mitt hode.

Tuomas utdanner seg, etter seks års studie kommer han høyt på strå, karrieremessig. Han er på leting etter kjærligheten, men når man er annerledes lurer han på om han alltid vil stå utenfor. 

I Paris treffer han en som aksepterer han, gifter seg og de kjøper hus og lykken er hos dem i det store huset. Så skjer det noe helt uventet.....  Det sier jeg ikke hva er, men jeg gråt krokodilletårer.

Vi hører mest om de to nevnte, men hele slekten er involvert i fortellingen. Eks: Lejha er fotograf og tiden måles av og etter bilder som er tatt av og i familien. De beskrives og vi blir kjent med mange av dem. Det er en historie om Finland i endring, bok en starter i 1895, med jordmor Maria.

Hvordan det var å vokse opp i nord etter krigen hvor i forhold til i en storby. Sliter på hverandre ved at flere generasjoner bor i samme hus. Boka er full av historier med innsikt, innlevelse og endringer som skjer med folk og familier. Lehja blir en sur kjerring, mens Kaarina er solstrålen som alle kommer til. Lengselen etter å finne den rette, etter å bli foreldre og være foreldre.

FANTASTISK BRA BOK! 

Jeg er fascinert av hvordan Tommi Kinnunen skriver. Det er så fengende, personlig og troverdig. Fantastisk flotte bøker, begge to.

Dette ble en hopp og sprett omtale, slik som boka. 

Jeg undere meg på at det ikke står på boka eller i omtalene at denne er en oppfølger, hmmm????.

 Litt merkelig når den 1. ste ble årets roman i 2014, fikk bokhandlerprisen og utgitt i ca. 20 land.

Hvor dro Sini? Håper på mer, en triologi hadde vært fint.

Jeg skal iallfall følge med på hva denne forfatteren skriver i fremtiden.

Les mer om  Tommi Kinnunen (wikipedia) og Rose- Marie sitt møte  i Oslo.

Utgitt på Pax Forlag i 2017, lese eksemplar

sider 326,

originaltittel: Lopooti, 2016

Etter å ha lest mer en halve boka, fikk jeg lydbokutgaven og hørte alt fra begynnelsen av på nytt. Det ble en ny opplevelse siden jeg viste hva boka handlet om. Lydboka kan nok virke litt forvirrende med alle navnene som det fortelles om og spesielt i begynnelsen. De to forteller ca. annet hvert kapittel. 

Det kunne kanskje vært en manns stemme som leste Tuomas sin stemme. 

Ingrid Vollan leser fantastisk det er ikke det, men det hadde vært letter å følge med. Når man leser boka er det letter å skjønne, hvem som er hvem, overskriftene sier sitt.

Produsert av:    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 21.08.2017
Spilletid: 08:34:26
ISBN Lydfil: 9788242165817
Målform: Bokmål
Oversetter: Turid Farbregd
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka: Tine,, ,