Amsterdam i Oktober, del 1

 Jeg har vært med mine elever fra i fjor til Amsterdam.  

Elever jeg hadde i Design og Arkitektur,1 kl.

 De jobbet mye med å rydde, skolen er under renovering og de tjente penger på å hjelpe til

Selv om jeg har sluttet på Elverum videregående skole, fikk jeg være med! 

 Vi ankom Amsterdam, til den fantastiske jernbanestasjonen i strålende sol

 Den er snart ferdig restaurert og skinner.

 Etter å ha fått sjekket inn på hotellet, tok vi en båttur på ettermiddagen

 Vi så at sola skulle skinne og man får en fantastisk opplevelse over byen  på en slik båttur i kanalene.

     

 Ufattelig mange detaljer å se, fra skulpturer på husene til vakre lamper

 Morsomme sykkelvarianter og dyr, en grå hegre?

 

Langs kanalene er veldig mye av de gamle husene bevart og har sin stil

 Amsterdam er en mix av gamle skjeve hus og ny arkitektur i flott mix 

 Det gamle og det nye møtes, både i teknologi og bygninger

 

Noen fisker til og med. Det må bli fisk til katta?

Nemo, naturvitenskapelig og teknisk museum. Ligger der som en båt!

Nydelig og spennende arkitektur

 

 Den byen har sine ny prangende hus

 

 Kvelden siger på og en av de nye bydelene skinner i kvelds sola.

 Sykkel parkeringshus i kveldssola

Veldig mange nye hus har kommet  opp siden jeg var der for tre år siden.

 

 Dette bilder er fra den mørke delen av bygget, mose og buskvekster på veggene

 

Alle husbåtene som ligger rundt om imponerer

 Mange nydelige steder og sette seg ned langsved bredden

 Amsterdam er sykkelbyen og sykler er et kjennetegn på bybilde

 Noen var til og med på brett, tenk å falle av i det vannet?

 

Sola er på veg ned og skaper fint lys

 

Solstrålene skaper ekstra atmosfære

 Vi nærmer oss slutten på den en og halv lange båtturen.

Litt pause og kvelden kommer fort. Vi tar en vandring i gatene og synes båtturen i ettermiddagslys var fin.

På Damm plassen var det tivoli, et skikkelig lys-show.

Ja, vi kjørte det store hjulet alle sammen.

Turen gikk videre til Red Light distrikt. Det er en litt heftig opplevelse...

Masse folk og liv

Amsterdam er som Venezia, en by hvor man kan forflytte seg fra bakside-utgangen og ut i båt.

Vandringen gikk tilbake og de hadde helt kikk på å lyse opp bygninger. Noen ganger kanskje for mye?

 En lang dag er over og vi finner hotellet

Se alle:

Del 1: Amsterdam i Oktober
Del 2: Rembrandt og hans samtidige på 1600tallet
DEl 3: Van Gogh og skolebesøk

Gabrielsen Gøhril "Ankomst"

En sterk liten roman, den er gripende og rystende langt inn i sjelen.

En kvinnelig forsker, biolog drar alene ut til en hytte langt ut i havgapet i nord Norge. Der skal hun overvintre og forske på klima og sjøfuglenes tilstand.  "Det er som enden på verden, herfra er det bare havet og klippene ved denne vær-stasjonen, øde og alene med ti mil til nærmeste tettsted". Det er bare hun som skal være der til å begynne med, hennes nye kjæreste Jon skal komme etter.

Hun skal settes opp en automatisk værstasjon ute på et fuglefjell, hun monterer opp denne slik at hun kan laste ned de metrologiske dataene, føre tilsyn med værstasjonen og nedbørsmålingene. Dette skal bli viktige data til hennes doktorgradsavhandling. Den skal handle om forståelsen av hvordan atmosfæriske vandringer virker inn på sjøfuglenes vandring mot koloniene og tidspunkt for hekkstart. For tidspunktet har innvirkning på sjødyrbestanden. 

Dette ble en kald og vanskelig jobb, "men om to uker vil vi være to om alt, for da komme Jo". Hun har avtalte tider for samtaler og Skype med Jo. Det viser seg at han klarer ikke å dra fra sin datter Maria, før han vet at Maria har det trygt og godt hos moren, hun har så mye å gjøre i jobben. Dette vil ikke forskeren forstå, hun har reist fra sin datter Lina.

Etterhvert skjønner vi at hun ikke har et godt forhold til sin eksmann S. og savnet etter sin to år gamle datter som bor hos han er skremmende. Vi skjønner at han ikke er helt i vater psykisk, hvordan kunne hun overlate sin datter til han?

Hun får forsyninger hver 5 uke, ellers ser hun ingen andre bortsett fra Jo som hun kan snakke med via satellitt telefon og kan se på skype en dag i uka og ukene går. 

Familien som en gang bodde der og historien om dem, da huset brant ned og sønnen døde. Det livet de fikk etter brannen er sterk og den river og driver i henne i stormnetter. Hun begynner å dagdrømme om deres liv og skremmer seg selv. 

Hun er på flukt fra sitt tidlige liv og ser tilbake på godt og ondt. Alt hun kan bli og har vært utsatt for. Dette er en intens thriller, hvor man kan rote seg inn i psykiske settinger og se fanden på veggen, når ensomheten ute i ødemarken blir så påtrengende. 

Samtidig som vi er med i de erotiske drømmene hennes med Jo. De fantastiske naturskildringene av vær, lys og stemning. Alle marerittene, stormene, tankene og drømmene hennes.

Hennes summering og syn over sjøfuglenes samarbeid og samvær om oppdragelse og mating av fugleungene. Forholdet mellom mannen Olaf og sønnen som bodde her før....sterkt historie!

Den setter hennes liv i et flott perspektiv, men uhyggelig vanskelig perspektiv.

Ensomheten, kan vi klare den over tid? 
Hennes reise sier en del om hvordan hun endret seg, begynte å rote, viste ikke hvor hun la ting- sanseforstyrrelser. Rutinene skjerper hun seg på, men kun for en kort stund. 
Man bør være to på en slik stasjon, særlig om det skulle hende noe, velte med scooteren, gå seg vill i stormen osv.

Komposisjonen i boka er veldig bra, den hopper fra nåtid til de som bodde der for hundre år siden og hennes liv før avreisen. Knall bra!

En Fantastisk bra bok!

Denne anbefaler jeg alle å lese, selv om man ikke skal emigrere til et forblåst sted. Det handler mer om hvordan man takler ensomheten, lengselen og fraværet fra andre. Både med det fysiske i renhold og det psykiske som skjer med en. Det er en bok på 170 sider, men det er sider hjernen og tankevirksomheten ikke blar fort forbi,boka forblir i tankene dine.

 
Utgitt på Aschehoug, sider 170  Lese-eksemplar fra forlaget.

Andre som har lest boka: Min bok og malerblogg ,  tine, ellikken , solgunn og sikkert flere legg gjerne igjen link i kommentarfeltet

Lunde Maja "Blå"

Vann er en ressurs vi må ta alvorlig, hva om det en dag tar slutt?

En bok om miljøvern og naturens sårbarhet, som fortelles gjennom to ulike historier i to ulike tidsperspektiv fra i dag 2017 og fremtidsvisjoner om 2041. I annet hvert kapittel fortelles disse sin historie. Tematikken er "Vann" i denne boka. Det er ikke noe selvfølge at vi kan forbruke den ressursen slik vi gjør i dag.  

Jeg likte hennes første bok  "Bienes Historie" veldig godt og hørte på radioen at hun har tenkt fire bøker med ulike natur temaer. Det blir spennende å høre hva de neste blir. Jeg tipper en av dem må omhandle trær/skogen, for det er et utrolig viktig tema synes jeg, hvordan vi forvalter skogen. Hun ville ikke røpe dette på radioen.

Til Boka "BLÅ" 

2017 - Historien om Signe, hun er en 67 år gammel dame som har vært miljøaktivist og journalist hele sitt liv.  Signes mor eier et stort gammelt hotell fra 1882, i Ringfjorden, Sogn og Fjordane. Signe levde lykkelig mellom sine to foreldre inntil sin 7års fødselsdag. Da fikk hun et lastebillass med snø, fra Blåfonna breen av sin mor som en av fødselsdagspresangene, med følgende forklaring: Du har sagt at du skulle ønske at du hadde fødselsdag på vinteren, slik at du kunne lage snømann. Nå kan du lage snømann!

Faren hennes ble skikkelig forbanna, mens Magnus, 8 år hjalp henne med og laget snømann sammen med Signe, slik at moren skulle bli fornøyd. Hun minnes: "Der var du Magnus, mens pappa så på mamma med et blikk jeg ikke forstod, alt var min skyld." Faren hennes kom til Ringfjorden som ung student og skulle skrive avhandling om elvemuslingen, så han hadde et helt annet syn på natur en mor, han er naturverner og et hat vokste frem mellom de to.

Jeg vil ikke røpe for mye av boka, men Signe og Magnus ble kjærester og studenter før de gikk hver sin veg. Mange historiske tilbakeblikk om hva vi har gjort i Norge på godt og vondt i løpet av hennes generasjon av oppdemming, kraftverk og mye annet, spennende å bli minnet om.

Signe fikk seilbåten "Blå" av moren sin som 18 års presang. Moren trodde det skulle løse alle problemene dem i mellom. Båten blir en viktig del av Signes liv som miljøaktivist og journalist. 

Hun elsker havet og seiler fra barndomsbygda i 2017 med en underlig last som hun skal konfrontere Magnus, gamlekjæresten med. Hun opplever storm og uvær på sin veg til Frankrike, men ender med stillheten. 

Mange flotte historier om hva hun har bedrevet og valgene hun har gjort i livet.

År 2041, David 25 år er på flukten fra tørken i hjemlandet sitt Frankrike, sammen med sin datter Lou. Han og Lou har kommet til en leir i Timbaut, ved Bordeaux hvor de får en seng hver, mat og der er det vann. Avtalen var at kona Anna og lillebror August på et år skulle komme dit også. De kom bort fra hverandre når de flyktet fra Argele`s, byen deres som brant. De er slitene etter å ha vandret i 22 dager under en blå himmel.

De er glade for endelig å komme dit, med dusj hver tirsdag, Røde kors og legehjelp osv. David synes ansvaret for Lou alene er vanskelig, han føler at han ikke har nok erfaring og vet alt for lite om hvordan man takler livet sammen med ei lita datter. Hun spør om så mye og skulle vært på skolen. 

Etter en stund er det mange som vil inn i leieren og det blir trengsel, slåssing, stjeling av mat og mange irritert folk. Alle sier: "Vi må komme oss til regnet for å overleve, nordover". Spanias befolkning er også på vandring og rasjonene blir mindre og mindre for hver dag.Det sosiale kollapser og hjelpeorganisasjonene forsvinner, en etter en og det blir kaos.

En dag David og Lou er på tur ute i området på leting etter mat, vann eller ting de trenger. Bak en presenning står seilbåt i en hage. Dette blir en forandring og alt endres...

Dette høres veldig trist og kjedelig ut, men forfatteren har fått frem noen fine medmenneskelige episoder som binder folk sammen, om de ble skadet eller blir venner på en annen måte. Slik de blir kjent med Francis og Marguerite og de tre guttene som hjelper dem. Når problemene oppstår bistår de hverandre, flott om samarbeid, menneskesyn og kjærlighet, men den halter litt i helhet.

Konklusjon:

En bok som tar opp et viktig tema, mange gode synspunkt og meninger. Det jeg ikke likte ved boka er at hun ble for overtydelig, gjentar på en kjedelig repeterende måte over detaljer. Noe ble litt for oppdragene i stilen, belærende eller kall det for pedagogisk, det irritert meg noen ganger.  Jeg får ikke helt tak i personligheten til noen av de involverte og det litt for mye hopp og sprett innimellom. 

En bok jeg kan anbefaler, om at vi må ta bedre vare på naturen vår!

Flott lest av Birgitte Victoria Svendsen som Signes stemme og Espen Klouman Høiner som David, de leste hver sin rolle veldig bra! Spennende med innleser som ikke har blitt brukt så mye, de gjorde en kjempebra jobb.

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET

Først utgitt: 11.10.2017
Spilletid: 09:51:42
ISBN Lydfil: 9788242165626Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

 En episk fortelling om naturkrefter i spill om hvordan vi alle må leve med valgene vi tar. 

Dette står det bak på boka jeg mottok leseeksemplar av i sommer fra Aschehoug, så det er et tankekors å se tilbake og tenke på alt som har skjedd i sommer.
Med alle brannene i Spania, Portugal, California osv og alt regnet på Jæren og i Sør-Norge.
Det stemmer helt med bildene Lunde skriver om i boka. Fantastisk!


Papirutgaven kom ut på Aschehoug, 366 s. 2017

Andre som har lest boka: Artemisias

Amund Kleppan, fikk Talentprisen under Dølajazz på Lillehammer.

Litt familieskryt:
Amund, mitt tantebarn(nevø) er musiker på trommer, han fikk i går en flott hederspris under åpningen av Dølajazz på Lillehammer. Han er sønnen til broren min Svein-Tore Kleppan, som bor på Hundorp.

Talentprisen ble delt ut under åpningen av Dølajazz, og gikk i år til Amund Andreas Kleppan. Margareta Willman fra Eidsiva Bredbånd og Mette Kari Worum fra programkomiteen sto for overrekkelsen, og juryens begrunnelse er som følger:

Årets Talentprisvinner skilte seg tidlig ut som en stort talent. Vinneren har deltatt på UKM flere ganger, både lokalt og videre på fylkesmønstring. Etter endt ungdomsskole begynte han på musikklinja på Vinstra Vidaregåande Skule. Han har deltatt på utallige konserter i byen, og er kjent for å være en god musikere med et veldig behagelig vesen. Etter Vinstra begynte han på jazzlinja på Skurups Folkhögskola. Det kan også nevnes at 12 år gammel deltok han første gang på Unionscupen under Notodden Bluesfestival som yngste deltager noen gang (det er 12 band fra hele Norge som blir plukket ut til å delta der etter audition). Nå studerer han til bachelor ved Jazz Institutt Berlin. Årets talentvinner er trommeslageren Amund Andreas Kleppan!

Innlegget har jeg lånt fra : HER

GRATULERE og lykke til med studiene i Berlin!