5. Meknes og Rabat

Meknes er den andre kongebyen, den var hovedstad fra 1672 til 1727, under ledelse av den grusomme og effektive sultan Moulay Ismail. Han fikk bygd utrolig mye i de 55 årene han regjerte. Med 30.000 fanger som arbeidskraft fikk sultanen bygd 25km mur med 20 store porter, palasser, akvedukter osv. Byen har ca 234.000 innbyggere er også på Unescos verdensarvliste.

Romerbyen Volubilis som jeg viste i forrige innlegg ligger bare 31km nord for Meknes

 Dette er den kjente byporten BAB EL- MANSOUR. Dette var inngangsporten til sultan Moulay Ismail og regnes som en av de vakreste portene i Marokko i kveldslys.

 Nærbilde av mosaikken i grønn og svart dekor.

 En annen inngang i muren og gatebilde

Kvelden kommer som lyn fra klar himmel

Jeg er så trøtt etter en slitsom dag i Volubilis og Meknes, så håper at drømmene mine skal handle om noe vakkert. Hestene var også slitne etter en travel lørdag.

Fra Meknes til Rabat

Frodig og flott bølgende natur, med oliven og  

kork produksjon

RABAT

Rabat er en hovedstaden i Marokko i dag- fra 1956, før det var den fransk koloni, en moderne og travel storby. Den ligger ved Atlanterhavet.

Rabat er den tredje kongebyen  og er også på Unescos verdensarvliste. 

 Operabygg bygges over alt, her i Rabat blir det et kjempebygg 

 Mohammed 5.S Mausoleum. Han ligger begravet har sammen med sin sønn. Bygget ble påbegynt i 1962, året etter hans død og ble ferdig i 1973

Taket inne i mausoleum, utrolig flott og staselig rom

 Det var vaktene også, sjekk de varme buksene i rød vadmel.

 Hassantårnet, en minaret som ruver 44meter i lufta, på en plattform over elva.

Den står omgitt av 360 søyler som vitner om den uferdige mosken som skulle ha stått der, men ble avslutte i 1119 da sultanen døde.

 Rester av bymuren står igjen

 Folk og dyreliv ved muren

 En av kongens hus

 Mann skule ha vakthold fra alle ulike etater, i hver sin kostyme.

Tok ikke med så mye fra de to byene, mye likt og det blir for mye bilder.

Følg med, det kommer mer....turen går videre til Casablanca.


Følg med, det kommer mer....turen går videre til museer og annet mer moderne i Marrakech

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes , fra turen oppe i Atlasfjellene, Berberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste

5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, forbi landsbyer med en bilpark fra 70 tallet til Atlanterhavets bredder
9. Marrake

Hoem Edvard "Liv andre har levd"

En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med

Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.

Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.

Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.

Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.

 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.

Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!

Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 

Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 

Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!

4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden

Volubilis, landets største utgravingsfelt fra romertiden, det var overraskende flott!
Det kom på Unescos verdensarvliste i 1997

 Her nederst til venstre er denne oldtidsbyen

 Romerriket var enormt

Volubilis  ble anlagt på samme sted som den tidligere Cartagenske bosetning var fra før 300 f.kr.

   Volubilis  var provinshovedstad i den romerske kolonien Mauretania Tingitana. 

 Det var en steinlagt veg fra byen og ned til kysten. Dette var en viktig handelsby.

Mange av løvene som Gladiatorene sloss med i Coloseum, kom fra Marokko. Sagnet sier at det levde løver rundt byen i romertiden. De fraktet ut hvete og oliven fra dette frodige området.

 Volubilis dekker et areal på ca 200 mål, det som er innenfor murene. Muren rundt byen ble bygget 168-169

Capitol, søyler fra 300 f.kr. Korintiske søyler med akantus kapitel. 

Romerne for lot det meste av Marokko rundt  ca 300 e.kr, men behold byen til et jordskjelv på slutten av 300 tallet .

Fyrsten Idriss 1 gjorde Volubilis til Marokkos første hovedstad i 788 og han ble  utropt som imam.

Hans sønn Idriss 2. gjorde Fes til hovedstad.

Byen var bebodd helt frem til 1700 tallet, da et nytt jordskjelv kom. De følgende årene ble  mormoren fjernet og brukte for å bygge sultanens palasser i Meknes og andre prosjekter.

Guiden vår som var kjempeflink til å fortelle kort, konsist og bare de viktigste detaljene tok han med.

I nyere tid har arkeologer utgravd og rekonstruert mange av bygningene, og arbeidet fortsetter.

En del av funnene er utstilt i det arkeologiske museum i Rabat (det besøkte vi ikke)

Flotte detaljer står over alt. Gravminne på latin fra ca 500 tallet.

Dette er et herskapelig hus, med basseng og mosaikk 

Dette huset kaller man badeanstalten, med damp rom og basseng

Fascinerende mosaikk, i lekre farger og mønster

Basilikaen og Kapitol i bakgrunnen

Allerede i 285 e.kr oppgav romerne kolonien, og da araberne kom til Marokko på 600 tallet aksepterte berberne som  da bodde der  at de kunne få slå seg ned der.

 Dette er den lille byen man ser til venstre på bildet over

Imponerende med alle mosaikk gulv som ligger åpent i sola. 

Det er en spesiell atmosfære å gå rund der.

En flott triumfbue, hvor man kan se ut i det uendelige

Rester av skrift over buen. Disse er skrevet på latin som tyder på at det var et kristent samfunn der.

En veiviser, som viser hvor du skal gå om dette er målet...

Jeg ble helt overveldet over området og beliggenheten

Arkeologene har funnet mye, men tenk å sette dette sammen

Franske arkeologer begynte å grav ut byen i 1915 og det pågår enda.

Slike vridde søyler er ikke vanlig, tror ikke jeg har sett de i virkeligheten før

Den gamle hovedgaten, Decumanus maximus

Litt lenger ned i gaten

Ruta vi gikk

Et virkelig fantastisk sted, jeg har sett mange slike steder i Italia, Tyrkia osv, men dette var flott!

Vi fortaler området gjennom en av byportene.

Litt forvirrende at på Wikipedia og i min "Turen går til Marokko", er opplysningene om stedet svært ulike, stoler mest på Wikipedia.

Følg med, det kommer mer.....

Følg med, det kommer mer....turen går videre til museer og annet mer moderne i Marrakech

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes , fra turen oppe i Atlasfjellene, Berberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste

5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, forbi landsbyer med en bilpark fra 70 tallet til Atlanterhavets bredder
9. Marrake

Westö Kjell " Den svovelgule himmelen"

Barndom, oppvekst, kjærlighet og klassetilhørighet former det oss?

Romanen er skrevet i jeg form av forfatteren. Han skriver om sin barndom og hvordan den har preget han, og oppveksten i 1960 og i -70 årene i Helsingfors. Han var en ung gutt da foreldrene leide et sommersted utenfor Helsingfors i 1969. De var vanlig arbeidende foreldre, med store drømmer om det gode livet. Faren elsket Skogstorpet, moren hatet det og det ender med skilsmisse mellom dem. 

Jeg personen heter Terve og sykler omkring på sommerstedet, han var 11år. En dag treffer han Alex og søsteren Stella på butikken og blir invitert med til Ramsvik Gård. Et overklasse hus som et herskapelig eventyr hus. Det er familien Rebell som eier huset, med Poa farfaren og moren Clara som voksenpersoner. Faren Jakob, han var på forretningsreiser rundt om i verden, sa Alex. En virkelighet som ikke stemte, men som jeg ikke avslører.....

Barndom, drømmer og håp. Han ser opp til familien Rebell og Alex. De har et fint venneforhold, etterhvert som de vokser opp fenger Stella hans oppmerksomhet. Vennskap og kjærlighet utvikles over tid. Stella og Terve er kjærester på og av i mange runder opp gjennom livet.

Arv og miljø er viktig tematikk i boka, generasjoner og familiebånd. Det mørke som ikke skal fortelles og som skjules på alle måter. Sjalusi og psykisk helse, beskriver han godt og ligger på lur helt fra de første sidene i boka, til langt uti fortellingen.

Terve er alenebarn og foreldrene hans som venter på hans faste følge, ekteskap og barnebarn, alle forventningene til han. Når han blir voksen og de eldre, skyldfølelsen han har ovenfor dem, på mange måter, fordi hans valg…. 

Hva vet vi egentlig om våre foreldre, de sa alt for lite til han om seg og sine tanker (veldig finsk, tenker jeg). Eller, han var ikke interessert i deres historie, bare opptatt av Rebell- familien. 

Han har blitt mye mobbet som barn og da vennen Krister i gjengen denges opp, tør han ikke hjelpe, han viser feighet ved mange valg og lar seg drive med.

Arv og fiendskap i familien, der det finnes mye penger skjer naturligvis også det her. Det er de sterke og rike som styrer han og han velger å dilte med, blir egentlig en løpegutt mellom begge frontene, alle fronter…

Forfatter var hans drøm og gav ut en debut roman som ble mektig populær, men andre og tredje bok ble ikke den gode oppfølgeren og han sliter med å skrive. Jobber som lærer for å kunne overleve. Han hadde ambisjoner, men fikk det ikke til, strever med selvbildet. Boka er preget av et visst vemod om ikke å strekke til.

Hans forhold til Stella er vakkert, trist og vanskelig, men ender på en fin måte. 

Boka forteller om den svovelgule lykkelige barndommen og frem til i dag med mange mørke skyer på himmelen i forhold til flyktninger, drap, uro i verden, kjønn, vennskap og religioner. Mange fine naturskildringer og av kjærligheten, håpet og respekten for hverandre er vesentlige elementer. 

Mange temaer belyses, boka begynner litt mørk og trist, så er den litt kjedelig og bare informativ før den fyrer løs mot slutten.

Jeg likte siste delen av boka fantastisk godt, den endret seg med en bedre flyt og akkurat som om han hadde mer energi til å skrive. De siste ordene i boka lyder og sier så mye;

"At det er kjærligheten som gjør at vi husker, at det er fra kjærligheten historiene kommer. Men hva er det vi husker, og hva er det egentlig vi elsker"

Totalt likte jeg boka veldig godt, selv om den var bare litt tung midt i.

En tankevekker og han tolker et godt bilde av verden i dag!

Om Forfatteren:

Kjell Westö er født i 1961 i Helsingfors og er en kjent finsk forfatter, særlig er han kjent for skildringen av vår nære historie. 

Jeg har bare lest Svik 1938 fra 2014 den fikk han Nordisk råds litteraturpris for, den likte jeg veldig godt. Dette er hans syvende roman.

Utgitt på PAX,
på finsk og norsk i 2017,
458 sider
Leseeksemplar fra forlaget