KLEPPANROVA

mandag 30. mai 2011

Krigstanker fra 1942

Pappa har her tegnet "jagere til angrep", en tung dyster tegning til han å være.

Så noen tanker fra Arnold!

Han var en ganske bevisst ung mann, og synes han hadde opplevd mye allerede av urettferdighet og ondskap.

Snart 19 år gammel og hadde vært i Lofoten, der han hadde sett, opplevd og lært litt av hver.

Slik avslutter han aprildagboka si fra 1942.

Andre innlegg fra dagbøkene hans finner du inn under knappen Kleppan historie(øverst)

Ekman, Kerstin "Hunden"

Dette var en meget vakker og nydelig bok. Jeg hørte den på svensk, opplest av Helena Brodin. Den synger i ørene mine enda, utrolig poetisk og vakker. Den er bare 3timer lang og skjønn.

Boken handler om en liten hvalp som kommer seg vekk fra eieren ved et feiltrinn, det er mars mnd og hunden forteller hvordan den overlever i skogen frem til mannen ser hunden under elgjakten og klarer og temme den og får den med seg hjem før vinteren kommer. Nydelig fortalt om det å nærme seg, sakte.

Dette hørtes banalt ut, men det er det ikke. Dette er vakker poesi og tolkninger på sitt beste. Den er så fengende at dette må ha en rot i en virkelig historie, tenker jeg. Som fikk et voldsomt savn etter våre to bordercollier som vi for 2-3 år siden måtte avlive pga. kreft hos Shiva og Scott som var blitt gammel og blind.Uff!

På svensk blir den ekstra vakker hør: tassorna, svanskringlan, pinka osv som musikk!

lørdag 28. mai 2011

Arnold og dagboka. 1942

En gjeng ungdommer.

Tordis Løkaas, Marsel Kleppan, Reidar Albrigtsen, Margarethe Tommesen, Astrid Nystad og

Kåre Buristrand.

Jeg fant bilde med disse navnene bakpå, de er slurvete skrevet og jeg kan ha skrevet feil?!

Nå har det vært et langt opphold med historier fra Arnold sine dagbøker,siste var dette: Stamsund, Lofoten 1942, men her kommer det mere:

April 1942.
Arnold var så lykkelig over å være kommet hjem igjen. Han synes det var hardt og slitsomme dager i Stamsund. 2 april er skjærtorsdag og Arnold står opp og koker kaffe til moren og Marsel kl 6.30. Det er så godt å være hjemme igjen skriver han.

7 april har mor( min bestemor) bursdag. Da står Arnold og Asbjørn for piskingen av fløte og pynting av bløtkake. Om ettermiddagen er alle fra Løvdalen på kaffebesøk og de synger og spiller til langt på kveld.

April er ustadig og en dag er det mye snø så Arnold(18 år) og fetter Asbjørn(10 år) har snøballkrig. Noen dager etter er han og Marsel ute og prøver kanoen. (mer om kanoen her bygge-en-kajakk-1938.html)

Han synes det var fint å få gå og pusle med kaninene og våronna det var mye bedre, enn slitet med å henge fisk 10-12 timer i døgnet. Han liker mye bedre å jobbe med dyr og jordbruk. I slutten av april begynner han å trille ut gjødsel, mens Marsel driver å maler og tegner inne i stua.

Arnold er litt fortvilet over seg selv. Han er elev ved korrespondanseskolen men, sliter veldig med å komme igang med lesingen igjen. Han har bet. for kurset og vil gjennomføre.Det kostet han faktisk 10 kr pr. mnd. Han tar fagene engelsk og nynorsk.

Pappa får inkalling til AT, det står for arbeidstjenesten og må dra avgårde den 30 april.

Et dikt/tanker som Arnold skrev i april boka.

Dette er vakre ord om en heim!

onsdag 25. mai 2011

Alnæs, Karsten "Ikke dø, Sofie"

En fritt fortalt historisk roman fra Karstne Alnæs.Handlingen i boka breier seg om kun et døgn. Den 28. juni 1914 som er serbernes nasjonaldag. Det er tanker, gjerninger og hatet mot erkehertugen Franz Ferdinand og hertugdømme tjekkia og østerrike som belyses. Åsakskilden til at det ble 1. verdenskrig!

Historisk sett er dette en veldig god bok for å skjønne noe av konfliktene mellom folkeraser, som har vært og som vi sliter med også i dag med tilhørighet og anderkjendelse av hverandre? hvem man er!

Folket så negativt på Erkehertugen som ikke var serber og hans kone Sofie som var fra Bømen og ikke geistelig. Hun ble aldri akseptert. Vi møter en rekke unge selvmordskandidater som vil dø for å drepe disse to og hører om atentatet mot dem. Sett fra ulike synsvinkler.

Vi hører hvordan de misliker de tyrkiske landeierne som er herskere over det slaviake folk.

Vi møter f.eks: Gabrillo fra skogene i Hercokovina. En bosnisk sliterfamilie, hvor mor har født 9 barn og 6 søsken er døde allerede.Storebror som sliter og betaler utdanning for han. Tankene til Gabrillo over hvor stolt han er for å dø for fedrelandet på serbernes nasjonaldag. Slik som sagnet om "Milos" er, leve opp til det. Skremmende tanker synes jeg

Boka handler om fanatisk nasjonalisme om livsgleden og den flyktige lykken ved å begå selvmord.

Flere av disse unge meneskene var skoletapere og hadde tæring, de var forhåndsdømt. Men menneskesynet deres er spennede komponert og godt fortalt i denne historien

En tankevekker av en bok, som har en handling fra 1914, men er like så aktuell i dag ang selvmordsbombere.

Jeg forteller ikke mere om innholdet det kan du lese selv og ta stilling til.

Lest av Ståle Bjørnhaug, veldig godt tolket.

Tid 6t og 8min

tirsdag 24. mai 2011

Kleppan X 3 i Tyrkiahuset

Denne har nok parkert for godt! Men et morsomt gatebilde.

2 x Kleppan og min mann koser seg i ettermiddagssolen!

Geir er på motivjakt ser vi, her på en 2km lang sandstrand.

Geir er billedkunstner og jobber mest med maleri og akvarell.
Vi har hatt et par utstillinger i sammen .
Her finner du lenke til en felles utstilling vi hadde i nov 09 : Geir og Ingun utstillingen på Modum

Denne geita var merkelig klippet!

Nå hva er det bak gardina på restauranten...på veg til do!!!

jo, det var en thumb fra lykisk tid!

Kalkan, nydelig hvite rullesteiner på stranda. Klipper og blått hav!

3søsken Kleppan på tur er ikke vanlig, men veldig hyggelig!

Sitroer fra hagen og snø i fjellet, et land som har alt man ønsker seg!
Det er et billig land å være turist,man får mye for pengene.
Unn deg en ferie: http://www.tyrkiahuset.com er nettsiden til Mortens hus som du kan leies.

I høst var vi i Istanbul på ferie som en forsmak til denne turen som vi har vært på nå.
Ta en kikk på hva vi så der:
ISTANBUL.... den byen må bare oppleves og Istanbul, del 2 og Istanbul, nr 3

søndag 22. mai 2011

Lycias historie i Tyrkia

Mitt første møte med Thums (graver) fra lykisk tid. Denne er i flere etag. og står i byen Kas.

Lucias eldste periode er samsvaren med den minoiske tiden på Kreta. Da var Kreta midtpunktet og var et viktig handelssentrum og høyt utviklet samfunn. Dette var 2000- 1400 f.kr

Dette er en annen type Thumb som er over alt, her ligger den inneklemt mellom to hus i Kas.

Et kart over området med navn i dag ig Lucias navn

Vi er her i Kekova, der ligger et stort område med graver, festningsverk og andre steinrester..

Det er necropolis (gravplass)

Man kan vandre mellom graver og ruiner, men plutselig er det flere meter rett ned til kjellern.

Litt merkelig å vandre her i Necropolis og tenke på at de eldste er mange, mange år F.Kr tilbake i tid.

Det var bare en annen vi møtte, denne skilpadda.

Området er kjempestort og går ut i vannet, under vannet og bort til

disse øyene her

Flotte former, en kiste og en i bergveggen

Vi slappet av hjemme i Mortens patio "Tyrkiahuset" også, innimellom. Herlig!

Vi dro på flere andre spennende utfarter også: Til Patara utenfor kartet på venstre side.

Det var et enda større område som lå der. En gammel by, med havn, teater, murer, bad osv i steinruiner.

Dette er senatet i Patara som har blitt brukt til G8 møter.

Det er under restaurering og utgravinger.

Her bygges det på gamlemåten

Inngangen til teateret hadde masse skritf

Disse bokstavene kjenner ikke jeg, en mix av gresk og noe annet.

teateret tar flere tusen mennesker ca 15000- 20000

Fint å slappe litt av der og tenke på alt som hadde skjedd den gang... med gladiatorkamper osv

Lucias rike var på mange nasjoners hender opp gjennom tiden. Det har vært eid av både tyrkerne, grekerne og romerne. Man hører om lykerne i Iliaden og Aleksander den store har beretninger fra riket.

Hovedgaten i Patara

med flotte joniske søyler og volutter, de er fra den klassiske tid 500- 300 f.kr

Vi ville gjerne ha løftet av lokket for å se hva som er inni!

Morten, Steinar, Geir og Merete

Om den lykiske kulturen kan du lese her: http://www.lycianturkey.com/
Kommer litt mere.....

torsdag 19. mai 2011

Tyrkiahuset i Kas, Tyrkia

Tenk å være eier av et drømmehus i Tyrkia, eventyrlandet der sør må dette bli!
Nå har jeg vært og sett Villa Jasmine som er huset til (broren min) Morten og Nina i Kas.
Ja, det ble litt mange turer etterhverandre, men slik er det noen ganger. Denne turen var en fam. tur med to av mine søsken + ektefeller.

Huset fra en annen vinkel! Frodig og nydelig var det der.

Dette stedet ligger så langt syd i Tyrkia man kan komme. Det er den greske øya Meis (Megisi) som ligger rett utenfor og noe av utsikten fra terrassen.