Hoem Edvard "Jordmor på jorda"

En tidlig kvinnesaks kvinne som sto på for å få bli jordmor og respektert

Tippoldemor til Edvard Hoem som het Marta Kristine Nesje eller Jordmor-Stina, som folk kalte henne. I denne boka. Denne boka har et vakkert slektskap med "Slåttekar i himmelen" som han egentlig startet på for mange år siden, men kom først ut i 2014. Den er på samme måte fortellende over fakta kilder som kan finnes i kirkebøker og andre dokumenter, men skrevet i romanform.

Den unge jenta Marta fikk høre historien om Margrethe som hadde blitt halshugget og fått satt sitt hode på en stake i 1774. Hodet stod på denne staken i 30år som skrekk og advarsel, for å føde og skjule sitt døde barn født utenfor ekteskapet.

Martha er skomakerens datter og farens øyensten. Som 44 åring får moren til Martha, en datter til Karen. Martha skjønner at dette var etterlengtet og stort for moren.  De bor på Nesje stranda i Romsdalen

Livsdrama kan man kort si om boka. Marta og Hans går på skolen i sammen og blir veldig gode venner. De sier, at når de blir store skal de gifte seg å få ti barn. Vegen dit skulle bli lang, for Marta ventet og ventet på at Hans skulle fri og imellomtiden fikk hun datteren Ingeborg i 1814. Deres veger krysser hverandre, men det går ikke helt som planlagt…

I 1815 står det i avisa at man kan være lærling i jordmorfaget. Hun er på prestegården og tjener hos prest Stubben. Han hjelper henne, gir henne bok om kvinnekroppen som hun kan studere og leser ivrig i.

Hans og hun ble endelig gift, da hun er 7 mnd. gravid drar hun til jordmor opplæring hos Dr. Wolf

Hun tok ikke navnet til ektemannen, men brukte sitt pikenavn hele livet.

Hun møtte mye motbør, da hun ville at fødende skulle bruke jordmor isteden for nabokjerringer.  Hun begynte å gå på gjesting til de nyfødte. Det kom lov i Romsdalen om at jordmor skulle brukes og da folk ikke brukte henne ergret hun seg så mye over dette så hun stevnet dem for rette…

Dette var dame med bein i nesa! De mente at det kurset hun hadde gått på var ikke nok og de hadde ingen penger å betale henne med.

Hun fikk vite at man kunne gå på ordentlig opplæring i Kristiania og gikk i 1821 til fots fra Romsdalen til Christiania for å bli jordmor. Etter endt utdanning gikk hun hjem og praktiserte i 50 år som jordmor.

Hun fikk ti barn, men ikke alle vokste opp og mannen Hans døde alt for tidlig.

En rørende vakker historie!

Jeg elsker denne formen til Hoem å skrive bøker på. Det får meg til å leve meg ekstra inn i persongalleriet og jeg føler med de i glede og sorg.

Lest av forfatteren selv, som er bare nydelig utført!

Utkom i 2008 på lydbokforlaget med 4cd

Hoem Edvard "Jordmor på Jorda - huset under blåhammeren"

En fortsettelse og mer utdypende bok om moren til Slåttekaren.

Historien om Marta Kristine Nesje gikk sammen med Engelen til Christiania hele vegen fra Romsdalen til Kristiania for å gå på Jordmorskolen, september 1821. Hun forlot mannen sin Hans Nesja og tre barn, Hun måtte få en full utdannelse, for folket kalte henne halvlært på folkemunne, det ville hun ikke ha på seg. Jeg har lest den første delen av boka før, i boka Jordmora på Jorda, fra 2008.

Denne er ikke hel likt, men starten ligner. Han sier selv at de siste 200 sidene er nye.

Edvard Hoem fornekter seg ikke, dette er en gripende roman som sier så mye om slitet og fattigdommen fra begynnelsen av 1800 til 1877 da Marta Kristine dør. Alle barnefødslene, hun var med på og ikke alt gikk like bra. De lange avstandene når man trengte jordmor og alle barn hun selv fikk med Hans. 

Hans var hennes gode venn fra barnsben av og de endte opp som ektepar, selv om hun fikk et barn, Ingeborg først. Hans var ute i krigen og der opplevde han forferdelige ting som preget hans sinn resten av livet. 

Sommeren 1822, går hun tilbake til Romsdalen og resten av livet som utlært jordmor. Marta Kristine gruer seg og gleder seg til å komme hjem. Det er et sjokk for henne, etter de ni månedene hun var borte, har begge hadde forandra seg. Hans var en mann hun elsket, men psyken hans var nok vanskelig å takle.

Hun elsket mannen sin til siste stund, selv om hun måtte leve uten han de siste 37 årene av sitt liv.

Marta Kristine var nok et rivjern av ei kvinne og husmannsdattera som nekta å bøye seg for folkesnakket. Hun var fantastisk flink til å organisere den store familien.

Livet i huset under Blåhammaren er så nydelig fortalt. Om slitet, lykken over småting og de tunge dagene. Marta Kristine sin ømhet til faren Anders som var henne så nær og som hun lærte så mye av. Hun lignet nok på han som så igjennom de små ting i livet og fikk med seg helheten og virkeligheten.

Denne romanen bygd på historiske fakta, og her som i de andre bøkene poengterer han ofte det. Jeg elsker bøkene til Hoem og særlig når han leser dem selv.

Denne boka er egentlig starten på hele serien om utvandringen han har skrevet om. Slåttekar i himmelen er hennes sønn Knut, som får sønnen Hans. Dette er egentlig 1. boka i serien. 

En poetisk vakker historie som man ikke klarer å slå av om man hører den på lydbok!

En slektshistorie med så mange levde bilder skildret i hendelser med lyset og mørket i seg, uten at det blir banalt en eneste gang. 

Hoem skriver med en elskov til naturen og menneskene, jeg ser han for meg der han sitter med et smil og betrakter alt levende foran seg.

De som ikke har lest serien har noe å se frem til, om man liker slekts fortellinger.

De andre bøkene i serien: 
Jordmora på jorda fra 2018,
Slåttekar i himmelen, 2014
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd


Spilletid 9.12 minutter
Lydbokforlaget 2018
Lytteeksemplar