Larsen Britt Karin " Av lys er du kommet"

En sterk og følelsesladet roman om å være fosterbarn, om nærhet og tilhørighet.

Vi møter Anni 71 år gammel, hun ser tilbake på livet sitt som fosterdatter i en familie på landet. De bodde på et småbruk i skogen, ser for meg Finnskogen. Der var det mor Akka som regjerte.  Mannen hennes var ingen arbeidskar på småbruket, han slet med psykisk problemer. De hadde hatt en sønn som druknet i tjernet når han var en liten gutt, dette gikk sterkt inn på mannen.

Anni vokste opp i dette hjemmet sammen med Bror som også var fosterbarn. Bror likte å spille munnspill, men fikk ikke ta på pianoet som frua, Akka hadde i stua. Bror var i Akkas øyner uverdig dette, for det skinner igjennom at han er tater og tatt vekk fra foreldrene slik det ofte var før. 

Bror og Anni vokste opp som søsken og hadde det fint sammen, men ble ikke møtt med kjærlighet og gode ord i fosterhjemmet, de var der slik at Akka kunne få betaling for dem. Hun så på dem som jobben sin, men kunne være snill mot Anni.

Heldigvis hadde de Stjerna, hesten som var til stor trøst, selv om de ikke fikk ri den, men kose med den.

Kinndermann var en mann som kom innom og fikk bo i uthuset i perioder. Han var en løgner og tyv sier Akka men, hun likte han og oppvartet han, så hun likte også hans historier .....  

Kindermann likte å fortelle historier til Anni som hun kunne drømme seg bort i. Han var snill mot henne og gav henne styrke og troen på seg selv, han lærte henne om naturen og å sykle osv, men han var alt for glad i å drikke.

En dag Akka finner ut at Anni søker trøst hos han blir han forvist fra gården, for Akka hadde trodd at han hadde misbrukt Anni. Kindermann har også lært Bror å drikke og nå fikk det være slutt.

Anni blir voksen og får datteren Victoria som nå har blitt 45 år. Hun vil ikke ha barn for hun vil være fri og ikke oppleve det hun hadde opplevd i barndommen. 

Faren hennes Lars drakk, og Anni måtte ut å lete etter han og få han hjem, natterstid. Helt til hun gav han opp og Anni satset alt for at datteren skulle vokse opp i trygge rammer. Hun gjorde alt for henne og prøvde så godt hun kunne være en god mor. Kan man være for snill?

Hvem kan ha vært min mor som gav meg vekk? Hun starter en egen etterforskning ved å ringe rundt. Tilslutt finner hun moren. Moren er ikke helt den hun hadde sett for seg og hun har ikke fortalt sønnen og mannen sin at hun har et barn fra før. Det skulle ingen vite om, men nå er mannen død og hun vil gjerne treffe Anni.....

En rørende vakker bok. Dette er ikke store boka, men den tar sin tid å lese, for jeg må stadig stoppe opp og tenke over hva hun har skrevet. Den rørte meg virkelig.

Jeg leste i bokklubb- bladet at hun kjente ikke sin egen far før hun ble 26år. Hun skriver litt fra egen opplevelse og det gjenspeiler seg i boka. Det er så ekte og følelsesladet uten at det blir sentimentalt.

KNALL BRA BOK!

Utgitt av Cappelen Damm i 2017

Boka har 185 sider

Lånt på biblioteket

Til ettertanke:

Dette får meg til å tenke på alle fosterbarn som vokser opp i dag. Jeg har litt erfaring med denne tematikken etter å ha jobbet en mannsalder i skoleverket. Det er mange som vokser opp i hjem for pengenes skyld fosterhjem, den dag i dag. Det er ikke alltid at det er mye varme og kjærlighet der.

Vi hadde en forelesning ang. Fosterhjem og fosterbarn på skolen i vår, for lærerne og da stod de der og fortalte om all omsorgen de la vekt på ang. kontakt med nettverket for barnet: foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Dette er bare preik, det vet jeg alt om som en involvert i denne problematikken selv, det funker ikke, bare ord. Et tankekors i dagens samfunn, de er mer opptatt av status som ting og opplevelser enn kontakt, for det er bare en jobb. Jeg må understreke at det kan funke veldig bra noen ganger også, der barn blir sett og verdsatt i fosterfamilien.

Andre som har lest denne boka er BokBloggBerit og sikkkert flere

Riley Lucinda, "Stormens datter"

Historien om Ally, seileren og fløytisten som har norske røtter, bok nr 2 i serien.

De seks jentene møtes i familiens hus Atlantis, i Sveits og vi blir overfladisk kjent med dem som i de to andre bøkene jeg har lest, se nederst. Der har de vokst opp i trygge omgivelser i skikkelig overklassestil. 
Pa er død, han er adoptivfaren til alle jentene. Ma er ikke moren eller kjæresten til Pa, men Maria som har vært husholdersken eller bestyrerinnen i hjemmet. 

Ally er hovedpersonen i denne boka og har hatt et nært forhold til Pa, han lærte henne å seile og de var mye ute i båt sammen. Hun er nest eldste datter og tar dette dødsbudskapet veldig tungt. Hun har akkurat truffet en mann og er stormforelsket så mange følelser krysser hverandre.
Ally er profesjonell seiler, men har studert fløyte i fire år. Hennes nye kjæreste er skipper i båten hun er med på og den stormende forelskelsen demper/overskygger noe av sorgen over adoptivfaren.
 
Etter at Ally har vært i sammenkomsten med søstrene og fått sin konvolutt med koordenatet hvor hun er født og annen informasjon i form av et brev Pa har skrevet personlig brev til henne,  en frosk ligger vedlagt og et tips til en bok hun bør lese som har noe med hennes opphav å gjøre.

Hun og kjæresten tar en liten ferie i Hellas og han vil at de skal forlove seg, noe hun er enig i men, vil ikke ha noen stor ring kun et halskjede. Han er en rikmannssønn (naturligvis, dette er litt platt).


De drar til England for å være med i en stor seilas, som er farlig (det understrekes litt vell mange ganger). Det triste skjer er at skipperen forlanger at Ally må forlate båten. Hun får ikke være med for det er for farlig, hun blir sint men må lystre kjæresten/skipperen.
Det skjer en tragisk ulykke ombord, man over bord og han hopper uti for å redde og drukner.
Ally faller helt sammen, men moren til Fio støtter henne og råder henne til å se på Pa sine tips til hvor hun kommer fra. Hun bestiller boka, og Ally får den første delen av den norske boka som faren anbefalte henne.

 
Den handler om småbrukerjenta Anna Landvik fra Heddal som er så flink til å synge. Hun blir hentet til Christiania og bor fornemt med vannklosett og er som i en annen verden enn hjemme på landsbygda. Hun har en nydelig stemme og skal synge Solveigs sang i Peer Gynt forestillingen som Griegs musikk som er helt ny, i en oppsetning på Kristiania teater i 1886.

 
Denne delen er spennende og løfter boka opp fra den første delen som var kjedelige, en triviell og forutsigbar fortellingen om kjærlighet, lykke, rikdom og dyp sorg. Men etter at Ally får oversettelsen og vi får høre om Anna sitt liv ser vi at den etterhvert er knyttet opp til Ally sitt opphav.

Her får vi kjærlighetsdrama og musikk som går på livet løs, mellom Lars (som venter på henne i Heddal) og Jens Halvorsen. Jens, bryggerisønnen som skal arve bedriften blir det store konsekvenser når han vil ofre seg for musikken.
 
Anna gjør det bra og gode tilbud etterhvert, om ekteskap fra mentoren sin, noe hun ikke kan godta. Hun og Jens drar ut i verden til Tyskland, Leipzig der han studerer komposisjon. Anna blir alene sommeren og høsten, hvor blir Jens av?   Mange konsekvenser utspiller seg som jeg ikke kan røpe helt.

Men, litt merkelig oppførsel på Jens som blir i Paris og Grieg som finner igjen Anna? Litt på kanten den historien... Grieg følger opp Anna og hun blir stor stjerne, etter 7 år kommer Jens tilbake. Hvordan og hvorfor finner du svar på i boka. 

Ally reiser til Oslo og Bergen og får oppleve mye og finner stadig spor. Det blir litt mange tilfeldigheter, men lykkelig slutt med far og tvillingbror på felles konsert.

Boka er skikkelig urealistisk og alt blir så bra og du store verden, ja, ja. Komposisjonen er knall bra. Forfatteren skriver så man må følge med, hva skjer... skikkelig gripende og mye norgesreklame særlig fra Bergen.

Boka kunne vært kortet litt ned, noen steder var den for utbroderende på fjas.Grei sommerlektyre!


Utgitt på Cappelen Damm lydbok i 2015
Boka utkom
spilletid 20 timer
Lånt på biblioteket

Dette blir film, så får vi vente å se hva det blir!

Bok nr 1: De syv søstre, fra 2014 omhandler Maia
Bok nr 2: Stormens søster, fra 2015 omhandler Ally
Bok nr 3:  Skyggesøsteren fra 2017 omhandler Star

Mer om "KLEPPANSOMMER" på Sveinhaug gård, Ringsaker.

I dag og i går har jeg vært  på Sveinhaug gård og truffet mye publikum, det er så hyggelig og gå rundt å snakke og fortelle om hva vi har laget.

 

Det er ikke bare vi tre Kleppaner som er treklang , men også disse tre holder hus på gården. 

(uten sammenligning)

 

 Vi er i Prøysen land, ved Moelv og Svein Tore har faktisk med to skulpturer av han Alf!

 Geir har med mange flotte malerier og dette er akvareller

Fra et hjørne i Galleriet!

 Jeg har med bare seks "Hommage til...." smykker, men folk synes det er morsomt å høre meg fortelle om dem. Om min tolkning og hvorfor de har blitt slik.

 Sist jeg var der kom disse tre slektningene fra Gjøvik innom, det var hyggelig.
Anne Lise Iversen, meg, Elin og Marit Mathisen

 I dag var det skikkelig sommer stemning og yrende folkeliv.

 I går var det regntungt og litt stille på godværskafeen

I går var en regntung dag på formiddagen, men folk kom når sola tittet frem.
Da kan man ta en prat med hestene.
 I dag har det gått i et-med utrolig mye publikum..

 Her finner du PROGRAM  for sommer på Mjøsgårdene

Galleriet

KLEPPANSOMMER

23. juni – 3. september 2017

Svein Tore Kleppan – skulptur

Geir Kleppan – bilder

Ingun Kleppan – smykker

ÅPNINGSTIDER I JULI, DAGLIG,  11 (12) – 16.00.

Omvisning i utstillingen lørdag 8. og søndag 9. juli, og 
lørdag 15. og søndag 16. juli hele dagen.

 

ÅPNINGSTIDER I AUGUST

Lørdag 6. og søndag 7., 12 – 16.
Lørdag 13. og søndag 14., 12-16

Grupper etter avtale

ÅPNINGSTIDER I SEPTEMBER

Siste helg!
Åpent under Hagehistorisk marked, lørdag 2. og søndag 3. september, 11 (12) – 16.

Omvisning med kunstneren til stede begge dager-


Les mer om hva som skjer her:
http://www.sveinhauggard.no/?page_id=478

Hamardomen!

 

I juli var vi bryllup i vakre Hamardomen. Det er en opplevelse i seg selv, i det nydelige vernebygget.

Brudepike og brudesvenner kommer inn til vakker sang av Maren Aarskog og Rune Holm, gitar. 

 En spent brudgom som venter på sin brud som kommer opp midtgangen.

En uforglemmelig dag, men flotte taler og fantastisk stemning.

Stine og Pål vandrer ut i verden som ektepar.

Vi fikk en fantastisk opplevelse og etterpå var vi med på festen.

Lykke til!

Mühleisen Wencke "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over"

Nydelig bok om minner om moren.
Hva man gjorde og ikke gjorde. Hvordan man aldri kan være forberedt på mors alderdom og død.

Jeg har lest dokumentaren til Wencke Mühleisen: "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden"  Det er en sterk roman om hennes liv. Den har fått kjempeflotte omtaler rundt om i Europa og skal gis ut i mange land. Fantastisk bra! 
Den bør man lese før man leser boka hun kom ut med i år, 2017. For å få en større forståelse av hva hun har opplevd og hva hun føler i dag, boka er en brevroman og heter “All gjeldene fornuft" Den er også veldig bra.


Jeg er jo litt nysgjerrig på denne damen og fant en bok jeg ikke hadde lest denne boka som kom ut i 2010.
Veldig bra bok, den minnet meg om meg og mitt forhold jeg fikk til mor på slutten av hennes liv.
Jeg leste den og minnes med tårevåte øyne. Sterke minner om en mor, hva hun stod for og hvem hun var.
Bildet ligner faktisk på moren min, håret og energien.

Om boka: 
Moren har blitt 85 år i 2006. Da blir Wencke oppring av sin mor som forteller at hun har fått bekreftet kreft og vil antagelig leve i 3-6 mnd. til. Nå er det mor som trenger all den omsorg som hun har gitt sine fire barn. Hennes arbeid og det viktigste i hennes liv var omsorgen for mann og barn. Slik så mange andre mødre på 50 tallet gjorde. Da var det først for barna og deres ved og vell, så når de ble eldre og flyttet ut kunne hun ta jobb i et regnskapsfirma. Ellers var det hjemmelaget mat og alt det huslige som var i sentrum.
Moren som var den perfekte husmor når de var små skammer seg over at hun må ha hjelp i dag, når hun trenger det. Har dere tid til å komme hit hele tiden da? Kan dere ta fri fra jobben for å hjelpe meg? Dere er jo så travle...

Moren levde i et ikke enkelt ekteskap skjønner man. Faren var tysk og de traff hverandre på en bro i Kongsvinger rett etter krigen. De giftet seg i 1950 og krigen var det aldri noen som snakket om hjemme hos dem, eller når de var i tyskland. Moren fikk en blåveis på øyet en gang de prøvde å ta det opp under et familietreff i Tyskland.
Faren og familien mistet alt i Slovenia under krigen og flyttet til Østerrike
De ville at det skulle være den store kjærlighetshistorien og de fikk 4 barn sammen.

Det var først i 1978, da hun var 25 år gammel og bodde i kollektivet som det skrives mye om i boka "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden" at hun fikk vite av faren at han hadde vært tysk soldat i Norge under krigen.
Barna ble to språklige og vokste opp både i Norge og Tyskland.  Faren mistrivdes i jobben han hadde på Dale Fabrikker og tenkte å stikke av til Australia. Moren reiste etter og fikk stoppet han, det samme skjedde i Kristiansand seinere, da han rømte, men kom hjem.
Wencke så opp til sin far var glad i han som barn, han døde i 1996 og jeg satt ved hans side som en veloppdragen dødsengel sier hun i boka. Selv om man fra boka over var et elsk-hat forhold.

Moren var mamma, som var så pen og lyste opp hverdagen hjemme. Hun snakket med alle og var ofte litt frekk. Bilen var friheten til moren, der hun vakker, smart og elegant kom seg frem og tilbake.
Det er gode minner som hun alltid vil bære med seg selv hvor ulike de var, men moren støttet henne alltid.

Når mamma dør, det hadde hun forbedret seg på trodde hun, men det blir aldri slik man forventer. Moren likte ikke at barn og barnebarn gråt over at hun skulle dø.

"En gang voktet hun mine første skritt, nå vokter jeg hennes sist", skriver hun.
Det er tøft og brutalt å miste en mor og det tar sin tid å bearbeide sorgen og rydde hus og dele innbo.  minnene som ligger i mors ting, vakkert skrevet.

En vakker følelsesladet og personlig bok skrevet om mor, som var der og forblir der i minnet til en dag vi selv har byttet roller, fra barnet vi var til pleien vi selv trengte og at hun (vi) står i en urne på kommoden.

Utgitt 2010
Gyldendal
145 sider
Lånt på biblioteket


 
 Bilde har jeg tatt av Wencke Mühleisen, fra et Tv intervju.

En hyggelig gladmelding!

En gledelig melding å få nå.

Jeg sa opp min jobb som lærer i vg. skole og sluttet der 23 juni i år. Har blitt 62 år og kan ta ut AFP etter å ha jobbet på Elverum vg, skole i 26 år. 

Fantastisk og få dette stipendet akkurat nå. En oppmuntring for meg til bare å stå på videre.....

På latsiden kunstnerisk har jeg ikke vært selv om jeg har jobbet 100% som lærer. 

Nå har jeg to parallelle utstillinger gående en på Uvdal bygdetun, Rødberg med Taiga og en på Sveinhaug gård, Ringsaker med to av brødrene mine.

Flere utstillinger har jeg allerede avtaler med fremover....tralllllala, hipp, hurra!

Harstad Johan "Max, Mischa & Tetoffensiven"

Kan barndommens og opplevelser prege oss....

Hva skal man skrive om en bok man har hørt på i 42 timer. Den har så mange nyanser og så mange ting skjer. Her kommer noen få stikkord som kan lokke andre lesere:

Max er en 35 år gammel teaterinstruktør som reiser USA på kryss og tvers. Han sliter med å sove og er egentlig dritt lei jobben sin, men hva annet kan han gjøre her i livet, dette har vært livet hans . Nå ser han bare på dette livet som en sirkusopptreden med helt like rutiner hver dag. Det er ca. det samme antall tilskuere, ikke for stort og ikke for lite. Han har i løpet av de siste 12 år satt opp 8 ulike oppsetninger.

For 20 år siden flyttet Max og søsteren Ulrikke til USA, der faren er flyger. Moren og faren bodde i Stavanger og som familie bodde de på Forus, forstad til denne byen. Han minnes barndommen og da han finner ut av at foreldrene har vært AKPm-l sympatisører, politisk aktive i ungdommen. Det er dit han ser tilbake og minnes 11åringen i seg. Han ville ikke flytte til USA, men måtte jo naturligvis være med.

Max er fra barndommen veldig interessert i de amerikanske Vietnam filmene, om hvordan Vietnameserne ble behandlet og spesielt filmen Apocalypse Now som det i 1988 gikk så mange myter om at folk tørna etter å ha sett filmen. De er for unge til å se den men en av kameratene har tatt den opp på video, så de ser den i hemmelighet, om-igjen og om-igjen.

Dette surrer rundt i hodet til Max når han ikke får sove på turne og hvem er han? Hjem, hvor er det? er det Forus i Stavanger, eller er det USA?

Denne boka er bygget opp om flere fortellinger som går helt sømløst inn i hverandre. Den ene hoveddelen er om Max og hans forhold til sin syv år eldre kjæreste Mischa, som er kunstner.  

Max møter nabogutten,  Mordecai. Det blir et livslangt vennskap som endrer og påvirker han på mange vis. De to guttene går på drama/teater på skolen og det skal formen dem til det de blir som voksne. Mor og far skilles og han føler at far bare dro til ny kjæreste, men fant han lykke, .... les selv.

Den andre delen er familierelasjoner. Ove hans onkel, broren til far dro fra Stavanger til USA og kom aldri tilbake. Hans liv som, drømmen om å bli musikker. Det er ikke lett og etter en tid som lærer ender med at han drar i Vietnamkrigen, for å få amerikansk pass og bli amerikansk statsborger. Han mister sin gode venn Eric i den krigen og dette preger han. De to brødrene som vokste opp i indremisjonen og en kommunist til far har helt ulike livssyn og møtes aldri mer. Med det gjør Max og Mischa som bor sammen med Owen i mange år. Owen er en fantastisk flink pianist og gir ut plater. Mange vanskelige forhold og relasjoner innad i familien.    

Når man vet at Johan Harstad har selv jobbet som dramatiker, så skriver han veldig levende om dette og hvordan hovedpersonen jobber. Det var en lannnng seanse om utvelgelse, metode osv. 

Det er en del scener jeg absolutt mener burde vært kortet ned, for man skjønner hva som menes uten å gni og repetere ting i det uendelige og få inn alle arbeidsmetoder....fra nesehorn , via konsentrasjonsleirer i Trebinka til Vietnam, psykiske og traumatiske situasjoner!!!

Max selger sine egne bilder, som Mischa ville ha mislikt, særlig bildet hun selv har malt, men det ender med at han arver det, mange merkelige og intrikate innspill som skjer hele tiden. Mischa er en stor kunstner, via hvordan hun har blitt løftete frem av gallerister. Ganske morsomt å les og det stemmer!

Særlig sekvensen av bildetolkningen sett ut fra en forskning i semiotikk forskning er bra (semiotikk er læren om tegnet og tegnets betydning)... om fra da hun malte hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og gikk over til farger som på barcode merker og intrikate tekster. For ikke å snakke om vennen som bare malte svarte bilder, knall bra tolket!

Desperasjon og ensomhet. Max føler at livet renner ut og alt blir rutine. Alle rundt han forlater han eller dør, Owen av kreft og Mordecai, som tjente så mye penger på siste filmen? Hva gjør det med oss, hva betyr egentlig alt. Er det anerkjennelse i livet? for Mordecai som var jøde og homofil. Fant han aldri den rette.

Mischa som må dra avsted til L.A. syv timer med fly fra han for å kunne jobbe. Hvordan kan man som to utøvende kunstnere leve sammen og ikke bli konkurrenter?

Det er utrolig mange, lange og utdypende scener som gjerne kunne vært skrenket inn, men som dramatiker skjønner jeg at han vil ha med alt. Sette ett lite spørsmålstegn vet noen av folkene han omtaler eks. Ove(Owen ) sine venner Jan Erik Vold og Per Kleiva, hva synes de om å bli diktet inn slik?

Innleseren Jonathan Espolin- Johnson leste veldig godt der det skulle være engelsk, men det skurret litt når han ikke hadde riktig tonem på helt vanlige byer, steder, fabrikkmerker og teknikker osv. dette er kanskje litt pirk, men ellers veldig bra.
Det som var veldig uvant var at det var så lang tid mellom de ulike kapitlene og når det var en ny var det ca 1min stille. Men, egentlig så var det bra. Man fikk tid til å tenke litt før man gikk i gang med noe annet tematisk eller over i en annen tidsperiode. jeg har egentlig irritert meg litt over folk som leser inn lydbøker og ikke stopper opp ved nye kapitler.

Jeg har storkost meg med denne boka i 42 timer. Det gikk helt greit, når man står å maler husvegger og div pynt i sveitserstil og fire ulike farger.

Denne boka er spennende og inneholder mye kunnskap om mennesket, kunsten og selvoppholdelsesdriften. Det å være kunstner er ingen 9-4 jobb og man blir dritt lei. Ja, det vet jeg alt om, det er frustrerende, strevsomt og ensomt ....

DENNE BOKA ANBEFALER JEG Å LYTTE TIL!

 

Jeg har tidligere lest Boka: Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"

Den handler også mye om å prøve å finne seg til rette i samfunnet. Den boka likte jeg veldig godt. De andre boka jeg har lest av han er Hässelby”. Den var litt anmassende og ikke så god.

Felles for alle bøkene handler om hvem er jeg, hva vil jeg? og har mange psykiske og traumatiske episoder.

Les mer om forfatteren . Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

 Noen lysbilder fra Vietnam, dit Owen dro tilbake til sammen med veteranene.
Bildene har jeg tatt i Vietnam

Fakta:

Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Først utgitt: 13.06.2017
Spilletid: 42:41:00
ISBN Lydfil: 9788242165688
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Boka utkom i 2015, på over 1000 sider

Andre som har lest boka : BokBloggerBerit