mandag 25. februar 2013

Anders Sandvig gav refs....


 Mamma er her sommeren 1947, dette er hennes første sommer på Maihaugen.
Hun har på seg en egenkomponert  bunad i Gudbruandsdalssnitt. Denne hadde hun redesignet/sydd om etter morens Hulda Garborg drakt. Mamma var en kreativ sjel og som 18åring synes hun dette var veldig smart å gjøre dette. Det sleit så på bunaden hennes og bruke den hver dag på jobb, noe de måtte bruke. Den gamle Hulda Garborg drakten var det jo ingen som brukte mer, så den ble sydd om.

Så en dag var Anders Sandvig (grunnleggeren av Maihaugen) ute og gikk på Maihaugen, da fikk han se mamma som hadde denne omsydde drakten på seg.
Han gav seg til å kjefte henne huden full og ba henne gå hjem med en gang og skifte til ordentlige klær. 
"Kom hun tilbake i den kostymen, som var vandalisme en gang til så hadde hun ikke mer der å gjøre, sa han!" 
Så snudde han på hælen og gikk!

Uskarpt, men veldig typisk bilde av mamma i farta.
Alle bildene som jeg viser her er hilsner fra Danmark, Tyskland osv bakpå. 

Så da var det å ta på seg Lundeby drakta.
Mamma fikk denne til konfirmasjonen under krigen og var laget av dårlig naturfarga garn, krise materialer til bunad å være.
Søstra mi, Anne Kristine fikk denne. Datteren hennes Emilie, bruker den nå. Koselig!




Restene etter den utskjelte Hulda Garborg drakta har jeg enda. En dag skal jeg montere den isammen igjen slik den skal være. Tenk denne drakta broderte bestemoren min (Adele) i 1915, så innen 2015 skal den være komplett og feire 100 år.
Det hører med til historien at denne har ikke vært i bruk siden den dagen mamma fikk så kjeft for å bruke den. Kun skjørtet er fjernet, sikkert sydd om til noe annet.


14 kommentarer:

  1. Hei Ingun
    Han Sandvik ville nok ikke godta "fri" design på bunad. Han var nok veldig bevisst og klar på hva han ville, skjønner jeg.
    Ha en fin uke fra Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var klar beskjed fra en streng og bevisst herre!

      Slett
  2. Nei,bunader var nok ikke til å spøke med. Og det er også strengt i dag. Men nye typer drakter dukker opp. Og jeg synes det er gøy.
    Lykke til med monteringen!
    Jeg broderte for øvrig min egen Gudbrandsdalens festbunad da vi kjøpte hytte i Ringebu Kommune for snart 20 år siden. Den ble ferdig til bryllupet til vår yngste sønn for 15 år siden, og det var gøy.
    Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også en gudbransdalens festbunad i sort. Den fikk jeg da jeg giftet meg.
      Men jeg synes ikke den er så morsom å bruke her i området, det blir nesten som en uniform. Alt for mange har den på Hamar, så den blir mest brukt utenfor Hedmark. Den er fin men, ikke for mange på samme sted.
      Det med bunad er jo litt vell strengt, men det skjønner jeg på den ene side.
      For det er forferdelig å se feil monterte bunader som sitter helt feil osv.

      Men litt peronlighet i farger og stoff synes jeg er fint. Jeg var i Kina for noen år siden, der kjøpte jeg noe stoff som jeg skal sy den nykonstruerte jakka fra Hedmark med lange ermer. Det blir sikkert fint over min livkjole, med svart damask skjørt. Da blir det litt egen svung, men tradisjonelt.
      Mange planer!

      Slett
    2. Jeg er veldig glad i min bunad. Og synes man skal ha en tilhørighet til bunaden man velger, selv om mange ikke har det.
      Jeg har aldri kunnet tenke meg Oslo-drakten, men da vi fikk hytte-tilknytning til Gudbrandsdalen valgte jeg denne bunaden.

      Jeg inviterer deg i dag til en skitur i mitt rike i Gudbrandsdalen, hvis du tar en titt på bloggen min.
      En flott dag ønskes av Tove

      Slett
  3. Så nydelig moren din var! :)
    Må ha vært skrekkelig å få kjeft av selveste Anders Sandvig på den måten!

    Jeg har et litt ambivalent forhold til bunader. Er ikke så glad i uniformeringen av bunader, nå har utviklingen gått i litt friere retning hvor man kan velge litt mer i mønstere og farger. Derfor fikk jeg min første bunad først da jeg fylte 50. Det er en rekonstruert 1700-tallsdrakt fra Lillehammer, med valgfritt stoff og farge på både jakke og skjørt.
    Syns det var tøft det moren din gjorde, men bunadspolitiet hadde nok ikke latt det passere heller.

    SvarSlett
  4. Glemte å si at jeg syns det er fantastisk at du har bilde av moren din i den selvkomponerte bunaden og at du faktisk har livet fremdeles. Det blir jo stor stas å få den ferdig til 100 årsjubileet! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenk om man ikke blogget, da hadde nok ikke jeg reflekter over dette og nå blir det aktuelt.
      Den bunaden du har er nok en slik Livkjole fra Gudbrandsdalen som jeg har arvet etter mor. Der velger man liv og skjørt som man vil. Men jakke har den ikke, så derfor blir det en i kinesisk silke i Hedmarke snitt som tilbehør. Mamma har sydd slike livkjoler og rutaliv-rodastakk til alle i fam. Av sistnevnte har jeg en haug, den minste er str 2år som jeg fikk i 1957 og oppover. Hun var fantastisk!

      Slett
    2. Den bunaden jeg har var en ganske type ny da jeg fikk den i 2004. Den har løs vest, løst skjørt og jakke. Jeg fikke beskjed om at vesten var å anse som undertøy. Skjorta er veldig enkel uten krage, men det skal være et fargerikt silkeskjerf i halsen.

      Slett
    3. http://www.bunad-magasinet.no/index.php?id=288741
      Kanskje du kan finne den her? Rød jakke og blått eller grønt skjørt :)

      Slett
  5. Stakkars mora di, enn å få en slik overhøvling! Så fin hun var. Et verdig prosjekt å montere bunaden igjen. Dattera mi har svigermor sin konfirmasjonsbundad, som også var et kriseprodukt fra rett etter krigen. Svigermor var fra Losna. Selve ullstoffet i stakken er ganske dårlig,så det er faktisk et par revner i det. Det var en jakke til, men i ufarget ull. Det vanlige var blå,som stakken, tror jeg. Det mest rørende er veskelåsen, den er skåret ut i tre, etter samme mønster som de som var i sølv. Den er laget av en som var lærer på Dovre, jeg lurer på at det skulle ha vært ei treskjærerlinje der? Kankje den rett og slett fortjener et eget blogginnlegg en dag. Takk for dette blogginnlegget ditt, jeg likte det veldig godt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Det var hyggelig. Det er spennende med gamle ting som dukker opp.
      Ja det er en treskjærerlinje på Dovre. Faktisk har en av brødrene mine gått der for lenge siden. Han er i dag billedhugger og du kan lese om han her:http://kleppanrova.blogspot.no/2012/04/svein-tore-i-kunst-tidsskriftet.html
      eller nederst på fanen Kleppan historie, der det står om alle oss søsknene Kleppan
      Ha en fin kveld!
      Ingun

      Slett
  6. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!