Japanske
jenter giftet bort via ekteskapsbyråer og sendt til USA
Ombord på et skip, nederst på
tredjeklasse er mange japanske kvinner på veg over Stillehavet til sine menn i
Amerika, vi er på 20 tallet. De har gjennom et ekteskapsbyrå truffet menn som
har betalt reisen over havet for dem og er på veg til et nytt og forlokkende land,
USA. På bildene de har fått tilsendt er det flotte unge stolte Amerikanske gutter som skriver at de
har alt bortsett fra en kone, og de vil gjerne ha en japansk kvinne.
Kvinnene er tidvis oppstemte og gleder seg til det nye livet etter å ha sagt farvel til familien sin og reist avgårde med det aller mest nødvendige i en koffert. Kvinnene eller jentene er mellom 13 og 37 år gamle.
Kvinnene er tidvis oppstemte og gleder seg til det nye livet etter å ha sagt farvel til familien sin og reist avgårde med det aller mest nødvendige i en koffert. Kvinnene eller jentene er mellom 13 og 37 år gamle.
Da skipet legger til kaia i San
Francisco er det ikke unge menn, men halv gamle gubber med dårlige jobber som
står der og venter på sine bruder.
Boka er skrevet i et kollektiv språk, - noen av oss, - andre av oss, - Det er ramset
opp hvordan det gikk med dem og hvem de møtte i stikkords form. De møter et
helt annet liv enn forventet. Mannfolk som var bønder, fiskere, - handelsfolk,
- slaktere, - landarbeidere, skogsarbeidere og til et hjem hvor de nærmest
blir som slaver, - eller de tilpasser seg.
Alle drømmene som svant og utnyttelsen av dem. De var så små, trengte lite mat
og de overlevde på nesten ingenting og tolererte nesten alt. Jentene opplevde mannen
som totalt annerledes enn dem, - helt annerledes måte å oppføre seg på, - måten
å kle seg på, - omgås andre mennesker på, - de så helt annerledes ut, med mange
farger på håret, - hvordan de tilberedet maten, - kranglet osv
Jentene var godt oppdratt og kom ikke med krav ovenfor sine menn, - de føyet
seg, - stakk av, - noen fikk barn, - andre fikk ikke barn
Jeg har aldri vært borti en slik type bok før, hvor det er den kollektive
stemmen som snakker, spennende, vakkert formulert og komponert.
Etter bombingen ble de internert og
måtte flykte fra alt de hadde.
Sommer og høst går, nye folk flytter
inn i de forlatte husene.
Hvor er Japanerne????
De ble savnet .......
En vakker, skremmende, vond, lærerrik og svært spesiell lydbok.
Anbefales på det varmeste.
Den vil jeg kjøpe som bok, bare for å ha og kikke i!
Julie Otsuka f 1962
Hun er oppvokst i California med
Japanættede foreldre. Hun er utdannet kunstmaler, men startet å skrive og
kom ut i 2002 med en kritikerros bok: "When
the Epmperar Was Divine". boka
er om hennes egen familiehistorie om interneringen av japanere i USA etter
bombingen av Pearl Harborg. Dette er hennes andre roman.
Utkom på norsk i 2014 på Lydbokforlaget
Lest av Bodil Vidnes- Kopperud,
veldig bra!
Spilletid 3t 54min.
Takk for påminnelsen om en bemerkelsesverdig lydbokopplevelse! Jeg er helt enig med deg i at den er helt spesiell, den litt messende, suggererende tonen, oppbyggingen til den dramatiske, tause utraderinga av de japanske imigrantene gjorde rett og slett sterkt inntrykk!
SvarSlettJeg hørte denne i forrige uke og sanderlig måtte jeg høre den en gang til denne uka. Det var en gripende, kort og en bok man vil huske
SlettSynes denne høres veldig deprimerende ut. Ikke noe for meg, tror jeg! Hilsen Tove
SvarSlett