tirsdag 18. oktober 2016

Louis Edouard "Voldens Historie"




Å bli voldtatt som mann eller kvinne, traumene, angsten og skammen er den samme....

Dette er en flott, skremmende og godt skrevet roman om hvordan en mann opplever å bli voldtatt og truet på livet. Alle kvalene og traumene han bærer med seg og all desperasjonen han har over hva han har opplevd, hva som kunne ha skjedd, hvor dum han var og skammen han bører på.
Dette er en selvbiografisk fortelling som Edouard selv opplevde julaften 2012, da han ble voldtatt og utsatt for mordforsøk av en mann han tok med hjem.

Mange kjenner kanskje hans første bok "Farvel til Eddy Bellegueule", der han tar et oppgjør og drar fra provinsen, familien og alt som hindrer han å leve ut sin homoseksualitet. Han vil være seg selv. Denne ble en bestselger og til og med satt opp på teater i Oslo i våres.

Dette er en sterk roman, som virkelig får en til å tenke. Den starter litt lett og fortellende også graver den seg mer og mer inn i sannheten og det han opplevde denne julenatten. Hans refleksjoner over hvordan han handlet og angsten han fikk etter overfallet, hvor alt måtte vaskes, ryddes og alle spor fjernes. Det var jo kanskje ikke så smart siden han gikk og anmeldte det til politiet dagen etter. Han lever i skyggeland et helt år etterpå.

Ja, det tok faktisk nesten et år før han reiser og besøker søsteren Klara og forteller henne dette. Hun er en viktig stemme i boka som liksom skal videreformidle dette til sin mann. Forklare hva som skjedde, på en litt kynisk måte. Slik at vi ser historien fortalt gjennom to stemmer. Hun videreformidler handlingen av hva som skjedde og kommer med tilleggsopplysninger fra barndommen og hjemtraktene. Dette syns jeg fungerer veldig godt og var et godt grep i fortellerkunsten. 

Rada er mannen han møter julaften på kvelden på vegen hjem fra kvelden han hadde tilbrakt med sine to nærmeste venner.  Rada lurer på hvorfor han går alene på julaften og tar kontakt. De begynner å samtale og det ender med at Rada blir med hjem til Edouard. Rada begynner å fortelle om sin far som kom til Frankrike, han tolererte alt når han kom til landet. Han forteller at han ikke er araber men Kabyl, noe som Edouard hadde lest mye om.

De har sin hyrdestund flere ganger og Rada vasker seg grundig mellom hver gang også sover de litt. Tidlig neste morgen får Rada for seg at han må dra- rørleggerjobb. Ja, han må nok tjene penger tenker Edouard, men tlf er vekk, i-paden er i frakkelommen hans og de kommer opp i diskusjon da Edouard vil ha dette tilbake, men det blir et basketak. I etterkant reflekterer han med det vi vil kalle "Stockholms-syndromet" han syns synd på han, dette har jeg gjort før og ser godhet og ser godheten i han.......angrer på at han politianmeldte han osv. Det er slik jeg oppfatter det.

Historien handler mye om hvordan vi dømmer folk, utifra utseende, opprinnelsesland, kultur, væremåte  osv
Denne boka var litt av en fortelling og den varte i bare 5 timer så jeg valgte faktisk å høre den to ganger for å skjønne og få med meg alt. Han har en fantastisk repeterende og fascinerende måte å fortelle på og den er virkelig godt lest og tolket av Espen Klouman Høiner.

En bok som virkelig anbefales på det varmeste!

Produsert av: LBF  Lytte eksemplar fra LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 22.09.2016
Originaltittel: Histoire de la violence
Spilletid: 05:41:39
Målform: Bokmål
Oversetter: Egil Halmøy
Sjanger: Roman


Andre som har skrevet om boka er Rose- Marie

3 kommentarer:

  1. Kjekt å lese dine tanker om boken. Jeg leste hans forrige bok og den passet ikke meg. Har lest noen bøker av menn som sutrer over det ene og det andre, så for å yte denne boken rettferdighet ville jeg vente litt med å evt. lese den. Vi får se, kjenner at det kan bli en utfordring :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den er utfordrende og ikke helt lett å skjønne med det samme, men den er drivende godt skrevet, man blir fanget i teksten.

      Slett
  2. Denne boka er bare helt utrolig, og jeg er så glad for at du også likte den, Ingun! Takk for link!

    Tine: Du kan da ikke mene at forfatteren sutrer! Han skriver jo om dypt eksistensielle temaer! Jeg for min del ble så sterkt berørt at boka fortsatte å gjøre inntrykk lenge etter at den var lest.

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!