tirsdag 5. desember 2017

Hoem Edvard "Liv andre har levd"




En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med
Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.
Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.
Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.


Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.
Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.
 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.
Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!
Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 
Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 
Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!



Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.


De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!


15 kommentarer:

  1. Han er så fin, han Hoem, at jeg får helt frysninger når jeg leser ordene dine. Jeg har fremdeles de to siste til gode, etter at jeg leste Slåttekaren og Prærien i et jafs i sommer. Gammelmodig språk er helt perfekt når det gjelder han og hans bøker :)

    SvarSlett
    Svar
    1. takk, da har du noe å glede deg til. Jeg er så glad i bøkene hans, han skriver så flott!

      Slett
  2. Takk for flott omtale.
    Ja, eg ynskjer meg denne boka i julegåve.
    Kan godt forstå at å høyre Edvard Hoem sjølv lese er fint.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du vil liker denne fortellingen like godt som meg!

      Slett
  3. Blir ikke mye tid til lesing nå, men jeg holder på med "Den underjordiske jernbanen" av Colson Whitehead. Den handler om slavetiden i Georgia, og om to slaver som rømmer. Forferdelig, men utrolig interessant. Boken har fått Pulitzer-Prisen i 2017, og har vært nr. 1 på New York Times bestselgerliste. Anbefales. Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Den boka skal jeg les eller høre, den har fått kjempegode kritikker. Men vil prøve å få med meg mest mulig norsk i 2017.

      Slett
  4. Hei Ingun!
    Det tok lengre tid enn jeg hadde tenkt å komme seg på bloggen igjen, men nå er jeg endelig her :)
    Tusen takk for flott oversikt og omtale av Edvard Hoems bøker i denne serien og de før også. Da vi var på Lillehammer og ryddet i mors ting, tok jeg med en hel bunke av disse bøkene som mor hadde fått av oss. Mor var ingen bokorm, men disse bøkene leste hun :) Jeg hadde fått noen av dem til jul før, så noen er gitt videre :)
    Så lenge Edvard Hoem skriver i denne stilen, vet jeg alltid at jeg har ei god bok å lese i romjula :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du kom innom bloggen min. Det tar sin tid å komme over tapet av noen man har vært så nær, men slik er livet. Denne boka vil du garantert like. Den er litt trist og følelsesmessig veldig sterk.

      Slett
  5. Likte disse bøkene godt. Har lest mye Hoem tidligere også. Anbefaler gjerne eldre bøker av han også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg enig i, Ave Eva er en av mine store favoritter. Jeg har omtalt 11 av hans bøker her på bloggen, siden jeg beg.bloggen. Han er en fantastisk dyktig forfatter.

      Slett
    2. Enig. Jeg måtte telle i hylla mi og kom til 15 bøker. Har fulgt han siden Kjærleikens ferjereiser

      Slett
  6. Som deg bare elsker jeg Hoems bøker! Har akkurat lest denne og skal skrive en bokanmeldelse i dag! :-)

    SvarSlett
  7. Gleder meg til å lese din anmeldelse.

    SvarSlett
  8. Denne lytter jeg til i julen, og storkoser meg. Han skriver fantastisk godt, og selv etter tre bøker i serien, greier han å fornye seg og overraske. Fortsatt god jul Ingun :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Regner med at det blir mange spuperlativer! Han er knallgod!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!