tirsdag 18. august 2020

To scener fra et kunstnerekteskap av Märta Tikkanen




Märta Tikkanen regnes som en av Nordens viktigste forfatterstemme.  Hun har en magistergrad i filosofi, arbeidet som journalist, lærer, rektor og forfatter. Dette er ikke en biografi om de to, men noen scener far livet de hadde sammen.

Märta Cavonius arbeidet som journalist ved Hufvudstadsbladet. Der møtte hun Henrik, den kjente avistegneren og forfatteren.  Dette utviklet seg til noe mer og de var på mange reportasjer sammen, han som avistegner og hun som journalist. De ble enige om å kutte forholdet for Henrik var gift og var 11år eldre enn henne. Märta giftet seg med en annen, fikk en datter.
De to fant hverandre igjen og etter flere år ble de gift med hverandre. Et turbulent ekteskap som varte i nesten tretti år. Et ekteskap begge har skrevet flere bøker om. Om hverandre og det stormfulle forholdet i samlivet deres var. 
De jobbet også med fellesprosjekter som å skrive skuespill, de skrev mange skuespill sammen, både til tv, teater og barneteater.

Boka Århundres kjærlighetssaga er en dikt-roman, utgitt i 1978 som henvender seg til ektemannen, kunstneren og forfatteren Henrik Tikkanen. Hun elsker han, også som den elskelige far for deres barn, men hun hatet han når han drakk. Det er forholdet til ham som har gitt henne stoff til noe av det fineste hun har skrevet. 

Boka Århundrets kjærlighetssaga fra 1978.  Boka fikk «"Nordisk kvinners litteraturpris" for i 1979. Den har jeg blogget om her. 
                                                                                                           
Henrik var en skikkelig drukkenbolt, hadde en manns -sjåvinistiske holdninger, sjalu og krevde stor oppmerksomhet, var en stor egoist og konemishandler i fylla. Han hadde en hyperaktivitet som bare flaska å kunne dempe. Å stoppe han var umulig.

De var to som elsket hverandre, men to kunstnere under samme tak hadde store problemer med å få hverdagen til å fungere. Man kan undere seg over når hun fikk tid til å skrive!
Marta var en heltidsarbeidende firebarnsmor, var lærer seks dager i uka- seinere rektor.  Hun drømte om at de kunne stå sammen om hus, barn osv. Hun måtte ta nettene til hjelp for å skrive, for å gi uttrykk for alt som brant inne i henne. Hun skrev ofte bøkene sine for hånd, slik at lyden fra skrivemaskinen ikke skulle vekke barna eller hennes mann. Hvorfor gikk hun ikke fra han?


I alt Märta skriver har hun den sterke troen og kjærlighet til ham, tross alt.  Han dør av kreft i 1984 (59 år). Det siste hun skriver i denne boka er:  « Jeg savner han ofte. Ikke et øyeblikk har jeg ønsket han tilbake»



Gyldendal
335 sider med div tegninger
Biblioteket.

4 kommentarer:

  1. Sterke saker, dette her. Bindingen til mannen, hensyntagendet, underdanigheten og likevel drivet til å skrive i tillegg til alet det andre hun hadde ansvar for..
    Har lest noe av henne, men vil gjerne lese mer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja for en dame, det må ha vært noe veldig spesielt med de to. Jeg har laget et smykke og hedrer henne på utstillingen min som åpner på lørdag på Kunstbanken her på Hamar. Monterer så svetten siler, alle min 40 kvinner blir med og det kommer mer om det etterhvert....litt stressa er jeg naturligvis.

      Slett
  2. Høres ut som en interessant bok. Stusset over Nordisk kvinners litteraturpris, har ikke hørt om den, finnes det noe sånt fremdeles? Jeg sliter litt med bloggen om dagen (teknisk) og med tanke på dette, det nye grensesnittet, reklamemerking og annet, så vurderer jeg om det er verdt det. Har lagt deg inn på Bokelskere omsider, og vil se om det funker å bruke den siden mer aktivt.
    La boken på "ønsker meg", på Bokelskere, en knapp jeg aldri har brukt, så glemmer jeg den i alle fall ikke.
    Ha en nydelig dag Ingun!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har gått tilbake på den gamle modellen, synes det nye var veldig komplisert å skjønne noe av. Bokelskerne har jeg helt glemt vekk, takk for påminnelsen.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!