Viser innlegg med etiketten å kjenne på sorg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten å kjenne på sorg. Vis alle innlegg

søndag 1. oktober 2023

Gøril Emilie Hellen "Hundreogtretten"

 



En fin bok om et viktig tema, å miste et barn og valgene man må ta.. 

Irene og Peder er gift de har datteren Eira på fem år sammen. Peder har Sondre og Iver fra et tidligere ekteskap,  de veksler med å bo en uke hos faren Peder og Irene, og en uke hos moren Eva og Knut. Det høres veldig enkelt ut å ha det slik, men det viser seg at det er det ikke. Peder som er lege å jobber for Leger Uten Grenser er stadig på farten. Da må Irene ta seg av guttene. Eva vil styre og bestemme over barna sine på sin måte, selv om de bor borte hos Irene.

Irene og Peder traff hverandre som unge for mange år siden, så dro Irene til Frankrike og ble der i 10 år. Hun både studerte der, jobbet som lærer og var sammen med Oliver, til det ble slutt. Hun dro tilbake til Norge og der traff hun tilfeldig igjen Peder på et bokbad, der han snakket om boka si. Det gikk som det måtte ....

De ble et par og hun flyttet inn i hans store gamle hus i Sandefjord. Irene vil gjerne flytte til et mer moderne hus med varmekabler på badet osv. Peder elsker det gamle og vil ha det slik det er, mest mulig autentisk til slik han vokste opp. Han bestemmer og hun føyer seg.

De drar på hyttetur, med deres eget felles barn og hans barn. Ikke til en egen hytte, men til en hytte tilhørende turistforeningen, som de har vært på flere ganger før med barna. Irene hater å våkne opp når hun, eller noen av barna skal ut for å tisse, men ellers er det ok.  

Peder har takket ja til å jobbe en tid i Mosambik, for Leger Uten Grenser. Han gruer seg for å fortelle det, han har heller ikke diskutere det med Irene på forhånd, men husker bestemorens ord: "glem deg selv og lev ditt liv". Dette ble som en leveregel for han, og var ute første gang ute som 28 åring og etter det har det blitt mange turer ut i verden, for å hjelpe nødlidende.  Han hadde lovet Irene at han ikke skulle dra ut igjen, før ungene ble store. Hans siste opphold hadde vært for krevende og slitsomt for henne. 

På hytta opplever Irene og Peder noe uventet med Eira …. Peder, legen ble med helikopteret til sykehuset. Det viser seg at det ikke er håp for den lille jenta. Det er Irene som må ta den endelige avgjørelsen, etter seks døgn i respirator måtte avgjørelsen ta. Irene måtte ta en avgjørelse om å avslutte Eiras liv, hun ble kunstig holdt i live. Et valg hun ikke klarte, "for tenk om hun våkner" tenkte hun. Peder ville avslutte livet hennes, for som organdonor kan hun redde 6-7 andre mennesker, sa han og slik ble det. 

Et år har gått, hun klarer ikke jobben som lærer og er sykemeldt. Hun er tross glad i mannen sin, og sier at det er greit at Peder drar ut i verden. Peder sier til Irene at foreldre mister barn hver dag, så ta deg sammen. 

Vi har guttene, du men ikke jeg (sier hun inni seg). Hun blir apatisk og ensom. Han når ikke lenger inn til Irene, så egentlig fungerer det ok for begge at han drar ute på jobb, men han sliter også med egne tanker. Peder reiste til Hellas for å hjelpe folk, men han er ikke seg selv og klarer ikke å fokusere på oppgavene sine mer. Dette var ikke lett for han heller skjønner vi. 

Det skjer noe når Irene drar alene til hytta, hun utsetter seg for noe farlig … som skremmer henne, men samtidig gir styrke. Hvem har Eira sitt hjerte nå?  Stesønnen Iver har blitt stille, etter Eiras død. Hvordan tok han egentlig at søsteren døde? Sondre, villstyringen kommer en dag på besøk og snur verden opp ned for Irene ….

En vond fortelling, men veldig godt fortalt. Jeg ble skikkelig rørt på slutten, så boka ble helt våt. Det har tatt litt tid for meg å blogge om boka, fordi det har surret så mange ganger på "tenk om situasjoner" i mitt hode. Hva og hvordan hadde jeg handlet i en slik situasjon?  Et spennende og vanskelig tema, men som gav meg mye tanker.

Peder som jeg synes var litt brå og styrende i begynnelsen, hadde nok et godt hjerte tross alt når det kommer til de nærmeste. Han var bare litt mer realistisk i hva som kunne reddes, og gi et verdig liv til andre. En fin tanke, jeg absolutt støtter i dag, men da jeg for mange år siden ble spurt om å gi fra meg en nyre til broren min, sa jeg nei. Det gnagde i meg i mange år, at jeg kunne være så egosentrisk? En annen bror gav han en nyre, så det ordnet seg!

 

 Lese-eksemplar fra Cappelen Damm, 

Takk for hyggelige ord fra forfatter, 271 sider, utgitt 2023.