Viser innlegg med etiketten æresdrap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten æresdrap. Vis alle innlegg

mandag 26. september 2022

"Paradis" av Henrik H. Langeland


3. bok i serien- Oslo-syklus, fra livet i Oslo tidlig på 1990-tallet, utgitt 2021.

2. Boka i serien heter: Hauk og Due utgitt 2012

1. Boka har jeg ikke lest, Verdensmestrene, utgitt 2010


Hauk er en norsk gutt som har opplevd mye negativt i livet, han har både mistet faren og søsteren sin, noe som kom fram i bok nr. 2. Nå i denne boka har det gått noe år og vi hører historien om da han tok geværet til faren og lurte med seg noen innvandrer til et halsbrekkende innbrudd. En vanvittig historie fra Holmenkollen, hvor han kom seg unna, med et norsk symbol alle kjenner. 

Noen år seinere, Amar Singh lever et forvirrende og litt håpløst liv i Oslo, Han var 12 år gammel når han kom til Norge i 1982, Sikh fra India. Foreldrene tror han tar ingeniørutdanning, men han droppet skolen etter et år på bilmekanikerlinja på Sogn og tar strøjobber på et verksted. Han har funnet ut at Islam er en akseptabel religion å være med i, for der er alle vennene hans. Det er sammen med de muslimske guttene fra moske miljøet på Grønland, de vet ikke at han er sikh. Amar har nå blitt 21 år og lengter hjem, en dag vil han dra hjem til India. 

Fazal, Amar og Jay, blir med Hauk (han sier at han egentlig heter Henrik August) på en forretning, som han kaller det. Hauk stjeler en BMV og sier ikke noe om hvor de skal. Det handler om narkotika, og de sitter som sjokkerte medsammensvorne og utfører Hauk sin ordre, spennende ....

Amar er litt desperat fordi hans ungdomskjæreste Preeti har blitt tvangsgiftet, det ble et sjokk for han. De hadde fantasert om å rømme sammen, men hun var lovet bort som 12 åring og har blir giftet bort til denne mannen. Seinere i boka får vi hører vi om Preeti, hvor håpløst et tvangsekteskap ble og utvikle seg for henne med vold, voldtekter, mishandling osv. Hun er f.eks. stengt inne når han er borte, og det er hun som må jobbe hardest, og hun får ikke treffe noen. Et forferdelig håpløst liv, egentlig er hun kun en slave. (Det er nok ikke bare Abida Raja som har opplevd er helvete i sitt ekteskap). Aman og Hauk trår til for å redde henne, men innvandrermiljøet er så gjennomsiktig så hun ble raskt funnet og det endte ikke bra. 

Mye om religion, krangling, lureri osv. kanskje litt vel mye religions snakk. Langeland har satt seg godt inn i skikker og ritualer, det kommer tydelig fram i boka. De som styrer i de religiøse sektene er ikke mors beste barn, de driver med mye rart f.eks.: svart handel av mennesker og narkotika osv. Ganske røft og tøft fortalt. 

Amar og Hauk støter på hverandre igjen hos skraphandleren Brødrene London. De begynner å samarbeide igjen. Amar klarer ikke å si nei til alt hva Hauk finner på. Fazal går enda et skritt videre inn i religionen og vil prøve å skyte en person, her er det naturligvis snakk over hevnen til Salman Rushdie "Sataniske vers" (den har jeg ikke lest, kanskje jeg skal prøve meg på den). 

Amar har begge beina planta på jorda, men han er livredd for hva som har skjedd med Preeti. Mange tøffe og voldsomme historier. Han kontakter en filmfotograf som lager film om innvandrer miljøet i Oslo, og hvordan penge havner i Pakistan, filmfotografen tar tak i sakene. Men han og Fazal gjør noe dumt mot faren til Preeti, som får voldsomme konsekvenser. 

Oy, her er det mye som skjer og jeg synes det lukter en bok til for det var en svært åpen slutt på boka, særlig ang. Hauk som fremdeles har Janette som kjæreste.  Amar regner jeg ikke med å høre mer om, for han dro hjem, men han var lojal mot sine venner, men det ble for vanskelig for han å bli i Oslo. Slik var/er kanskje realiteten for mange innvandrer?  

En spennende, innholdsrik og med mange fine temaer om innvandrer.  Lest fantastisk bra av Anders Ribu. 8 timer 16 min. Storytel. Utgitt 2021

fredag 25. mai 2018

Omar, Sara "Dødevaskeren"




En skremmende, opplysende, modig og viktig bok om muslimsk kvinneforakt!

Boka starter så voldsomt at jeg vet ikke om jeg kom med noen lyder der jeg satt og leste i den på toget til Gardermoen. Noe glodde iallfall rart på meg... og jeg måtte ta en time out!
Det var litt av en åpning på ei bok, den fortalte om grusomme scener og handlinger seinere også, men heldigvis var jeg mer forberedt da.

Jeg kom i gang og ble oppslukt. Denne boka er så brutal, voldsom og samtidig så fin at jeg ble helt hekta og grepet av denne forferdelige historien som handler om vold og æresdrap og da særlig ovenfor kvinner. Det handler rett og slett om at kvinnene har ingen menneskerettigheter.
Forfatteren må jo være et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i!

Bokas hendelse veksler mellom 1986, Zamwa i Kurdistan, Irak og 2016 på Skjelby sykehus i Danmark. Dette er to tydelige steder som det fortelles om, men hvor vi skjønner at ingen steder kan man være helt trygg, om man kommer fra dette samfunnet. Skremmende! 

Det første kapittelet startet med en presentasjon av Frmesk sin familie, faren som er så voldelig at søsteren Khada dør. Bildene fra barndommen som ikke vil forlate henne, men som hun har mareritt om hver eneste natt.
Vi får ikke vite konkret hva som feiler henne, men hun er inne på sykehuset og blir operert. Vi skjønner at hun har vært igjennom mye vold og grov voldtekt.

Frmesk  født 21. august 1986 i Zamwa i Kurdistan. Hun er barn nr to i familien, hun har en fem år eldre bror Baban. Faren er en voldelig mann med navn Anwar og Rubar er hennes mor. 
Det ble en hard fødsel og faren blir sint og skjeller moren ut for at det ble et pikebarn når han kommer hjem. Rubar har til og med født og sølt på min madrass, sier han. Han vil gravlegge barnet levende, det er en skam å få et slikt barn med en hvit hårdott på hodet.

Frmesk tar dårlig til seg mat og skranter, men Gawhar bestemoren vet råd. For å redde Frmesk fra døden og omskjæringen som farmoren vil gjennomføre, blir det til at Frmesk flytter hjem til mormor Gawhar og morfar Darwesh. Det er bra, for Answar mener at "kona er bare full av sur melk". Rubar lever i dødsangst hver dag, for at mannen hennes skal drepe henne, hun føyer han som et lam.

Det er mange voldelige historier, eks:
Answar er en voldelig mann og blir styrt mye av sin mor Bahra. Hun er rett og slett en ond kvinne og får han til å skyte ste tanten Jairan, på hennes ordre fordi hun les og oppfører seg udannet, som en hore. Bahra vil ha alt tatt opp på lydbånd slik at hun kan få bevis. Jairan sine tre barn blir morløse.
  
Gawhar, Frmesk mormor er dødevaskeren. Det vil si hun vasker alle de døde kvinnene og barna som har blitt mishandlet og drept, som ingen andre tar seg av pga. skam og ære. Slik at de rene kan legges i kiste og bli begravet. De er Zoroaster, det er muslimer men med en litt annen tro.

På sykehuset i Danmark er Frmesk heller ikke lenger trygg, hun snakker med sykepleieren Darya, de er begge fra samme provins og de føler samhørighet. Faren til Darya vil ha full kontroll over hva Darya gjør på jobb og hvor hun er, han ringer henne på jobben hele tiden, noe ikke ledelsen aksepterer.
Frmesk gjør en stor tabbe ved at Darya sin far kommer på uventet besøk og hun svarer han med en løgn, noe hun skal angre på. Frmesk nekter faren til Darya at han skal komme og besøke henne mer på sykehuset.

Morfar og mormor, deres eldste barn som de tok hånd om Muhammad har blitt imam i moskeen, men det hjelper ikke for hvordan han tar seg til rette og særlig ovenfor Frmesk. Røper ikke noe mer om det....

Boka er utrolig sterk påkjenning å lese, jeg drømte om hendelsene og de surrer rundt i hodet mitt. 
Det var veldig mange navn i boka, men med register først i boka var det greit å følge med på hvem som var hva. 
Jeg synes det er fint å lese om de dagligdagse hendelsene, hvordan de dyrket mat, at folk har ulikt syn innen muslimsk tro, hva de solgte på markedet og hvordan de laget måltider.  Den er innsiktsfull og opplysende på alle måter. 
Det er mye jeg kunne skrevet, men dette var en liten smakebit fra en bok jeg leste ble besatt av og klarte nesten ikke legge den fra meg. 

ANBEFALES, LESE DEN!

Forfatteren hevder at den ikke er biografisk, men at hun et sannhetsvitne og ha må ha sett eller opplevd mye av dette selv for å kunne skrive så levende om alt, tror jeg! Hun må nå leve under politibeskyttelse har jeg lest, litt av en verden vi lever i! Hennes intensjon om å skrive boka er opplysning om hvordan kvinner blir behandlet og ønsker at resten av verden får vite dette. 

Takk, sier jeg for dette er skremmende opplysninger.


Sara Oman er født 1986 i Kurdistan og kom til Danmark i 2001 som politisk flyktning. I  Bokklubben sitt skriv om boka sier hun: Romanen er ikke min historie, men historien til millioner av kvinner og barn. Hun sier at dette ikke gjelder alle, det er mange som får utdannelse. Men at det i det helet tatt finnes kvinner og barn som lever under slike forhold er uakseptabelt. Kvinner som brukes som kjøkkenredskaper, sexleketøy og fødemaskiner. 
Kvinner i slike samfunn har tre muligheter: Underkaste seg og tåle undertrykkelsen,taust  bak et slør. Eller man kan velge å dø, neten ved egen hånd eller bli drept av mannen. Eller man kan forsøke å rømme, slik hun gjorde.
Hun er selv muslim, sier hun. 



Utgitt på Aschehoug 2018, 
Urginaltittel: Dødevaskeren, utgitt i DK, 2017
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
333 sider
Takk for leseeksemplar!

Andre som har lest boka : Rose-Marie , Beathesbokhjerte, Jeg leser, Bjørnebok og sikkert flere