Fra utgravingen, 1903
Det er tre forfattere i denne boka, men det er bare Arkeolog Anne Stine Ingstad, sin jobb jeg har vært interessert i å lese om, denne gangen. Hun ble i 1977 statsstipendiat og startet arbeidet med tekstil-funnene fra utgravingene av Kaupang og Oseberg funnene. Hennes del av boka er på 180 sider. Med diverse henvisninger til sine to medforfattere. Professor Emil Christensen og arkeolog Bjørn Myhre.
I Oseberg-funnet fant de to kvinner begravet. Dette funnet var like ved Tønsberg i Slagendalen. Graven er fra ca. 850 e. kr, men dette gravkammeret har blitt røvet i middelalderen en gang, og ble forlatt i et kaos. Det er tydelig to kvinner som ble begravet der. Antagelig en dronning (en fornem kvinne, der det ikke er spart på noe) kledd i rødt og tjenerinnen kledd i blått.
Dronningen hadde gjennomgående
vakre klær med høy kvalitet, som de bare fant fragmenter av, mange av dem var
farget i rødt, det sier noe om luksus. Fargestoffet var krapp, et eksklusivt
fargestoff. Fargestoff fer fra en plante, som er giftig, det er røttene som gir
rødfarge. Fragmenter av flotte broderier og silke applikasjoner, fantes også i
graven.
Den andre kvinnen som var kledd
i blått, i fine klær, men av dårligere kvalitet. Blått får man fra planten -
Vaid. Frø til planten fant de også i graven.
Anne Stine omtaler mange fragmenter fra billedvevnadene,
tepper og andre tekstiler som er vevd i ull og lin, i ulike mønstre, og
silketøy og broderier. Der ulla fra Spælsau har hold seg, mens linen har råtnet
og forsvunnet. Hun skriver en del om tekstil redskapene som ble funnet i
Oseberg-graven.
Det var to vev-stoler, to rund-vever,
båndvever og en brikkevev med 52 brikker. Alt i nydelig trearbeid.
Silke-strimlene antar man kommer fra Bysants, (Istanbul) fordi man har funnet
lignende i Birka gravfunn i Sverige, en stor silke fragment som nå er bevart i
Lyon, Frankrike.
Ulike vevteknikkene som: to-skaft, fire-skaft som kalles "Krypert" og diverse ulike varianter av krypert teknikker, vises i boka. Men, for å få til alt dette var naturligvis "Håndteinen" et viktig redskap for alle kvinner den gangen. Håndteinen brukes til å lage tråd, fra ull til spunnet trå.
Hvem var Oseberg-dronningen? Ja, det vet man ikke helt sikkert, men i 1918 mente A.W. Brøgger at graven måtte være Dronning Åsa sin grav. Hun var mor til Halvdan Svarte, de tilhører Ynglingætten dvs. Hårfagre ætten. Dronning Åsa var Gudrød Veidekongens andre hustru, og døde ca. år 850. At kvinnen de fant var Dronning, det kan man fastslå ganske så sikkert.
