"Den blinde morderen" av Margaret Atwood , 1001 bøker

Iris forteller sin dramatiske livshistorie om kjærlighet, svik, fall, familie feider og mye mer i denne romanen.

Dette var en roman jeg brukte ganske lang tid på å komme inn i, men når jeg først skjønte settingen var jeg fanget i Iris sitt liv. Eller rettere sagt i Atwood sitt fortellergrep.

Den er skrevet som en slags biografi i en dagbok stil, med hopp og sprett!

Boka handler om de to søstrene Laura og Iris Chase. De var døtre til en rik fabrikkeier og levde et beskyttet liv. Farfar Benjamin startet en Knappefabrikk i 1870, han var gift med Adelia. "Vi vokste opp i Adelias hus og i hennes fortellinger om hvem vi var, sier Iris". Huset var et gammelt og umoderne hus i viktoriansk stil. De hadde tre sønner, men to av dem døde under 1. ste verdenskrig og da måtte faren Norval overta fabrikken, noe han egentlig ikke ville. Han gifter seg med Lillian og de får jentene Iris (født 1914) og Laura tre år etter. Så døde moren etter en død-fødsel. Husholdersken Reenie styrte huset Avilion med stramme tøyler. 

Iris er fortelleren, hun har blitt en aldrende dame (82 år). Iris en nå en gammel hjertesyk, ensom og fattig kvinne. Hun har etter et langt liv fått klør å kjempe med og forteller om livet og alle hendelsene hun har opplevd fra et rikmann hjem som barn, gjennom ungdomstid, voksen og til nå.

Boka begynner med at Laura har lånt/tatt bilen til Iris og kjørt av på broen og rett ned i døden, ti dager etter at krigen var slutt i 1945.

Innimellom er det som en eventyrfortelling om livet til gutten som har blitt blind og jenta som har fått tungen skåret av. Den fortellingen utvikler seg igjennom hele boka med små avsnitt som også er tittelen på denne boka "Den blinde morderen" de to, det elskende par. 

Dette blir en roman og Laura ble en kult person i Canada etter sin død. Hun hadde skrev boka da hun bare var i begynnelsen av tyveårene, den ble sett på som et mesterverk.  

Laura hadde en traumatisk opplevelse over at moren døde og hun så den døde babyen. Hun sliter med sannheten og er utagerende og ikke lett å oppdra. Hun gjør mye rart og oppfører seg ikke helt som alle andre rikmanns jenter. Hun var litt ustyrlig og egosentrisk.

Depresjonen kommer på 30-tallet og folk blir arbeidsløse. Laura har blitt 14 år og treffer Alex Thomas som hun forelsker seg i. Hvem er han? Ja, det røper jeg ikke.  

Iris ble giftet bort 18 år gammel med den søkkrike industrimannen Richard Griffen på 35 år i 1935. Dette var en avtale som ble inngått mellom faren og Richard for å redde Knappefabrikken fra konkurs, etter en brann. 

Iris og Richard bor i Toronto der hans søster Winnie, eller Winifred også bor.  De lever et overklasseliv og Iris blir lært opp i moter, farger, og alle kodene de hadde der i byen. Winifred som er en del år eldre enn henne prøver å styre livet til Iris, og hun er en styrende person som ordner alt. 

Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren Aimee.

Laura flytter til dem 15 år gammel og begynner på skole, hvor hun blir kastet ut på grunn av sin oppførsel. 

De drar alle tre til Europa. Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren Aimee og Iris må ta noen valg etterhvert.

Veldig mange flotte beskrivelser av moter tekstiler og hvordan ting skulle være den gangen, særlig flott fra 30-tallet.

Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men i denne boka som i alle andre Atwood bøker jeg har fått med meg.

EN TING ER SIKKERT: Det er ingenting som blir slik man tenker at livet blir, i Atwood sine bøker. 

Slutten på boka hadde jeg ikke ventet skulle komme. Skikkelig spennende!

Fantastisk godt skrevet og godt komponert, med  historiske fine opplysninger fra starten av 1900 og helt frem til dagens problemer. 

Jeg sitter bare igjen med OOOHHH! 

Litt av en fortelling!

  

Original tittel; The Blind Assassin, 2000 

Norsk: Den blinde morderen 2001, Aschehoug

626 sider, oversatt av Inger Gjelsvik

Storytel 22 timer 49 minutter.

Margaret Atwood ble i år 2000 tildelt Bookerprisen for denne boka. 

Andre bøker jeg har lest av forfatteren: 

Røverbruden, fra 1993 på N. 1994

Alias Grace fra 1996 på N. 1997

Tjenerinnens beretning  fra 1985 N. 1987

Gileads døtre fra 2019

Linket opp til: Elidas lesesirkel »1001bøker"
du må lese før du dør.

Mars: Kvinnelig forfatter

"Alias Grace" av Atwood Margaret

Et flott tankevekkende psykologisk portrett av den dømte mordersken Grace Mark.

Vi er i Canada på 1800 tallet og historien er bygget på faktiske hendelser. Grace Marks er en roman om denne ung tjeneste-jenta på 16 år som ble i 1843, dømt til livstids fengsel for å ha vært delaktig i drap på to personer. James McDermot ble hengt for drapene 21. november 1843. De to ble dømt for de brutale drapene på sin arbeidsgiver Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne Nancy Montgomery. 

Historien begynner med at vi møter Grace i fengselet, snart 24 år gammel. Hun er pliktoppfyllende og rolig der hun går i luftegården og drømmer om at hun kanskje en dag slipper fri. Åpningen minnet meg mye om kvinnen i Atwood sin bok Gileads døtre med klær, taushet og straff.

Langsomt får vi høre alle historiene om hva som skjedde, livet til Grace. Hun var en hard prøvet jente, som dro med sin familie fra Irland. Faren var en drukkenbolt og moren døde på overfarten. Den 13 år gamle jenta fikk ansvaret for sine yngre søstre på ferden over havet fra Irland og videre med båt fra Quebec til Toronto der de slo seg ned.

Faren solgte alt de hadde og Grace jobbet som mor og etterhvert som tjenestejente. Hun hater faren sin og så hverken han eller søsknene sine etter at hun fikk jobb hos Mrs. Rådmann Perkinson, hvor hun likte seg veldig godt. Der fikk hun en venninne Mary, men hun døde og det ble en forferdelig hendelse for Grace, hun fikk et sjokk!

Grace jobbet flere steder etter dette og møtte en dag Nancy som fikk henne til å jobbe hos Kinnear, et par mil utenfor Toronto. Det ble ikke det hun drømte om, for der var bare uhygge bortsett fra en ung gutt Jamie Walsh hun kunne snakke med og være naturlig med og landevegs selgere Jerehemia. Det er der dobbeltmordet skjer, sier ikke mer om det her...og hun havner i fengsel.

Det har gått 15 år og Grace oppfører seg nå helt normalt, hun er en flink syerske og hun drømmer om en dag å få gå med slike krinoliner som fengselsdirektørens kone. Flott betraktninger av drømmer, mote, og livet hennes.

Legen Simon Jordan hadde begynt å utdanne seg til kirurg, men hoppet over til Psykiatri, særlig det ubevisste og hukommelse var hans interesse. Han ble genuint interessert i å løse gåten ved å nå fram til Grace, og hjelpe henne. Han snakker om den moderne forskning av psykisk syke som han har vært øyenvitner til i Paris, ved La Salpstriere hospitalet.

 Det er morsomt for nesten det samme skriver Per Olov Enquist i Boken om Blanche og Marie. (En fantastisk bra bok, den er på Elida sin 1001 bøker). Jeg elsker når jeg finner slike fantastiske referanser i litteraturen.

Her skjer det utrolig mye, som jeg ikke vil røpe. Mange fortellingene er via brev og hva Simon opplever osv. Han fikk virkelig oppleve mye, som endret hans syn.

Denne boka tar opp mange viktige saker som er like viktig i dagens samfunn. Hvilken rolle spilte egentlig Grace i dobbeltdrapet. Hva er sannheten? Den hele og fulle sannheten er det bare hun som vet, siden hun ble presset av advokaten til å innrømme ting og han dikterte ting hun skulle fortelle? Han truet henne på en måte, slik en advokat kan lede sine klienter.

Var det egentlig Grace som manipulerte og oppmuntret James McDermot til dobbeltdrapet, slik noen hevdet av ekspertene? Eller skjønte hun ikke konsekvensene av hva han hadde sagt. Ble hun truet til å være med på dette av James, eller gjorde hun det av fri vilje?

Var hun bare en kuet ungjente og hadde barnslige tanker over hva som skjedde? Mange spørsmål man aldri får svar på…

Slik de som arbeidet med benådningen mente og at det derfor tok 29 år før hun ble løslatt? Ja, hun ble faktisk løslatt og hennes tanker rundt det var så gripende å høre om at jeg klarte nesten ikke lese dette, men boka ender bra.

Denne boka var helt ubeskrivelig fin. Atwood er så presis på alt fra mat, natur, overlevelse, klær osv.  En imponerende bok!

ANBEFALES!

Boka er utgitt På Ashehoug 1997

kom ut på engelsk 1996

565 sider.

Lånt på Biblioteket

Elidas lesesirkel "1001 bøker" du må lese før du dør
Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.

Andre som har blogget om boka: Anita, der er det link til mange flere.