Iris forteller sin dramatiske livshistorie om kjærlighet, svik, fall,
familie feider og mye mer i denne romanen.
Dette var en roman jeg brukte
ganske lang tid på å komme inn i, men når jeg først skjønte settingen var jeg
fanget i Iris sitt liv. Eller rettere sagt i Atwood sitt fortellergrep.
Den er skrevet som en slags biografi i en dagbok stil, med hopp og sprett!
Boka handler om de to søstrene
Laura og Iris Chase. De var døtre til en rik fabrikkeier og levde et beskyttet
liv. Farfar Benjamin startet en Knappefabrikk i 1870, han var gift med Adelia. "Vi vokste opp i Adelias hus og i hennes fortellinger om hvem vi var, sier Iris". Huset var
et gammelt og umoderne hus i viktoriansk stil. De hadde tre sønner, men to av
dem døde under 1. ste verdenskrig og da måtte faren Norval overta fabrikken,
noe han egentlig ikke ville. Han gifter seg med Lillian og de får jentene Iris
(født 1914) og Laura tre år etter. Så døde moren etter en død-fødsel. Husholdersken Reenie
styrte huset Avilion med stramme tøyler.
Iris er fortelleren, hun har
blitt en aldrende dame (82 år). Iris en nå en gammel hjertesyk, ensom og fattig
kvinne. Hun har etter et langt liv fått klør å kjempe med og forteller om livet
og alle hendelsene hun har opplevd fra et rikmann hjem som barn, gjennom ungdomstid,
voksen og til nå.
Boka begynner med at Laura har
lånt/tatt bilen til Iris og kjørt av på broen og rett ned i døden, ti dager etter at
krigen var slutt i 1945.
Innimellom er det som en
eventyrfortelling om livet til gutten som har blitt blind og jenta som har
fått tungen skåret av. Den fortellingen utvikler seg igjennom hele boka med små
avsnitt som også er tittelen på denne boka "Den blinde morderen" de
to, det elskende par.
Dette blir en roman og Laura
ble en kult person i Canada etter sin død. Hun hadde skrev boka da hun bare var i
begynnelsen av tyveårene, den ble sett på som et mesterverk.
Laura hadde en traumatisk
opplevelse over at moren døde og hun så den døde babyen. Hun sliter med
sannheten og er utagerende og ikke lett å oppdra. Hun gjør mye rart og
oppfører seg ikke helt som alle andre rikmanns jenter. Hun var litt ustyrlig og
egosentrisk.
Depresjonen kommer på 30-tallet og folk blir
arbeidsløse. Laura har blitt 14 år og treffer Alex Thomas som hun forelsker seg
i. Hvem er han? Ja, det røper jeg ikke.
Iris ble giftet bort 18 år
gammel med den søkkrike industrimannen Richard Griffen på 35 år i 1935. Dette var en
avtale som ble inngått mellom faren og Richard for å redde Knappefabrikken fra
konkurs, etter en brann.
Iris og Richard bor i Toronto der hans søster
Winnie, eller Winifred også bor. De lever et overklasseliv og
Iris blir lært opp i moter, farger, og alle kodene de hadde der i byen. Winifred
som er en del år eldre enn henne prøver å styre livet til Iris, og hun er en
styrende person som ordner alt.
Livet med Richard er ikke
enkelt, de får datteren Aimee.
Laura flytter til dem 15 år
gammel og begynner på skole, hvor hun blir kastet ut på grunn av sin oppførsel.
De drar alle tre til Europa. Livet med Richard er ikke enkelt, de får datteren
Aimee og Iris må ta noen valg etterhvert.
Veldig mange flotte
beskrivelser av moter tekstiler og hvordan ting skulle være den gangen, særlig flott fra 30-tallet.
Dette høres kanskje ikke så
spennende ut, men i denne boka som i alle andre Atwood bøker jeg har fått med
meg.
EN TING ER SIKKERT: Det er ingenting som blir slik man tenker at livet blir, i Atwood sine bøker.
Slutten på boka
hadde jeg ikke ventet skulle komme. Skikkelig spennende!
Fantastisk godt skrevet og godt komponert, med historiske fine opplysninger fra starten av 1900 og helt frem til dagens problemer.
Jeg sitter bare igjen med OOOHHH!
Litt av en fortelling!
Original tittel; The Blind Assassin, 2000
Norsk: Den blinde morderen
2001, Aschehoug
626 sider, oversatt av Inger
Gjelsvik
Storytel 22 timer 49 minutter.
Margaret Atwood ble i år 2000 tildelt Bookerprisen for denne boka.
Andre
bøker jeg har lest av forfatteren:
Røverbruden,
fra 1993 på N. 1994
Alias Grace fra 1996 på N. 1997
Tjenerinnens
beretning fra 1985 N. 1987
Gileads
døtre fra 2019
Flott omtale! Jeg brukte også litt tid på å "skjønne" fortellerstilen denne gangen, men stolte på at Margaret Atwood klarte å gjøre seg forstått i mitt hode, og det gjorde hun :)
SvarSlettEn tykk bok, jeg fikk nesten sjokk over hvor tykk. Flaks at den var lydbok hos storytel, det var bar. Jeg liker litt lange intense historier som berører meg. Jeg hørte den som lydbok, 7-8 timer hver dag på verkstedet, (jobber litt intenst om dagen). Da er man i hennes univers, og papir-boka var jeg absolutt avhengig av. For av og til måtte jeg gå tilbake for å skjønne hva hun mente.
SlettI disse tider, når det meste er stengt, er det godt å ha ei god bok å ty til. Nå har jeg begynt på "Rakels bok".
SvarSlettI dag har jeg skrevet om blåveisminner fra barndommen på bloggen min :) Ønsker deg god, virusfri helg! :)
Det er merkelig stille ute om dagen, ingen kø på lørdager for å komme til det store Kjøpesenteret i Hamar. Litt merkelig, folk er sikkert inne og sløver eller med en god bok!
SlettJeg har drevet og malt blåveisblå vegger i huset vårt i Furnes og i dag har jeg hengt opp et blåveisbilde der, det var tilfeldigheter med blåveis.
Atwood er fantastisk! Og godt skrevet om boken! Jeg brukte også litt tid med å komme inn i handlingen, men det kom seg etterhvert. Ser du har lest Røverbruden, hvordan likte du den?
SvarSlettRøverbruden var bra, den også. Den handler om rivaliseringen mellom kvinner.
Slett