Et flott tankevekkende psykologisk portrett av den dømte
mordersken Grace Mark.
Vi er i Canada på 1800 tallet
og historien er bygget på faktiske hendelser. Grace Marks er en roman om denne
ung tjeneste-jenta på 16 år som ble i 1843, dømt til livstids fengsel for å ha
vært delaktig i drap på to personer. James McDermot ble hengt for drapene 21.
november 1843. De to ble dømt for de brutale drapene på sin arbeidsgiver Thomas
Kinnear og hans husholderske og elskerinne Nancy Montgomery.
Historien begynner med at vi
møter Grace i fengselet, snart 24 år gammel. Hun er pliktoppfyllende og rolig
der hun går i luftegården og drømmer om at hun kanskje en dag slipper fri.
Åpningen minnet meg mye om kvinnen i Atwood sin bok Gileads
døtre med klær, taushet og straff.
Langsomt får vi høre alle
historiene om hva som skjedde, livet til Grace. Hun var en hard prøvet jente,
som dro med sin familie fra Irland. Faren var en drukkenbolt og moren døde på
overfarten. Den 13 år gamle jenta fikk ansvaret for sine yngre søstre på ferden
over havet fra Irland og videre med båt fra Quebec til Toronto der de slo seg
ned.
Faren solgte alt de hadde og
Grace jobbet som mor og etterhvert som tjenestejente. Hun hater faren sin og så
hverken han eller søsknene sine etter at hun fikk jobb hos Mrs. Rådmann
Perkinson, hvor hun likte seg veldig godt. Der fikk hun en venninne Mary, men
hun døde og det ble en forferdelig hendelse for Grace, hun fikk et sjokk!
Grace jobbet flere steder etter
dette og møtte en dag Nancy som fikk henne til å jobbe hos Kinnear, et par mil
utenfor Toronto. Det ble ikke det hun drømte om, for der var bare uhygge
bortsett fra en ung gutt Jamie Walsh hun kunne snakke med og være naturlig med
og landevegs selgere Jerehemia. Det er der dobbeltmordet skjer, sier ikke mer
om det her...og hun havner i fengsel.
Det har gått 15 år og Grace
oppfører seg nå helt normalt, hun er en flink syerske og hun drømmer om en dag
å få gå med slike krinoliner som fengselsdirektørens kone. Flott betraktninger
av drømmer, mote, og livet hennes.
Legen Simon Jordan hadde begynt
å utdanne seg til kirurg, men hoppet over til Psykiatri, særlig det ubevisste
og hukommelse var hans interesse. Han ble genuint interessert i å løse gåten
ved å nå fram til Grace, og hjelpe henne. Han snakker om den moderne
forskning av psykisk syke som han har vært øyenvitner til i Paris, ved La
Salpstriere hospitalet.
Det er morsomt for nesten
det samme skriver Per
Olov Enquist i Boken om Blanche og Marie. (En fantastisk bra bok, den
er på Elida sin 1001 bøker). Jeg elsker når jeg finner slike fantastiske referanser
i litteraturen.
Her skjer det utrolig mye, som
jeg ikke vil røpe. Mange fortellingene er via brev og hva Simon opplever osv.
Han fikk virkelig oppleve mye, som endret hans syn.
Denne boka tar opp mange
viktige saker som er like viktig i dagens samfunn. Hvilken rolle spilte
egentlig Grace i dobbeltdrapet. Hva er sannheten? Den hele og fulle sannheten
er det bare hun som vet, siden hun ble presset av advokaten til å innrømme ting
og han dikterte ting hun skulle fortelle? Han truet henne på en måte, slik en
advokat kan lede sine klienter.
Var det egentlig Grace som
manipulerte og oppmuntret James McDermot til dobbeltdrapet, slik noen hevdet av
ekspertene? Eller skjønte hun ikke konsekvensene av hva han hadde sagt. Ble hun truet
til å være med på dette av James, eller gjorde hun det av fri vilje?
Var hun bare en kuet ungjente og hadde barnslige tanker over hva
som skjedde? Mange spørsmål man aldri får svar på…
Slik de som arbeidet med
benådningen mente og at det derfor tok 29 år før hun ble løslatt? Ja, hun ble
faktisk løslatt og hennes tanker rundt det var så gripende å høre om at jeg
klarte nesten ikke lese dette, men boka ender bra.
Denne boka var helt
ubeskrivelig fin. Atwood er så presis på alt fra mat, natur, overlevelse, klær
osv. En imponerende bok!
ANBEFALES!
Boka er utgitt På Ashehoug 1997
kom ut på engelsk 1996
565 sider.
Lånt på Biblioteket
Andre som har blogget om boka: Anita, der er det link til mange flere.
Ja, denne likte jeg også veldig godt. Har lest og blogget om den. TV-serien har jeg også sett. Den går (gikk?) på Netflix. Bra den også.:)
SvarSlettÅ, ja når du sier det har du nevnt det før. Jeg skal ta en titt på hva du skrev.
SlettJeg lånte en cd med filmene om Tjenerinnens bekjennelse på biblioteket og det ble kjedelig.
Jeg har så mange fine bilder i mitt hode av boka, så det får holde. Har ikke Netflix abon. (og ikke har jeg lyst til å ha det heller, for da blir man sittende der forand skjermen)
Ja, jeg har kanskje det, uten at jeg husker det.
SlettSynd du ikke likte Handmaids tale -serien, da. Selv så jeg bare sesong 1 som jeg synes var bra. Startet å se sesong 2, men ble aldri ferdig av en eller annen grunn. Det er enten eller med meg og serier, ser veldig sjelden serier, og hvis jeg ser og liker dem tar jeg noen episoder på rappen.
Har Netflix via min sønns brukerkonto, men er ikke blant dem som blir sittende å se serier. Absolutt ikke. Det kan gå måneder imellom. Hadde en periode jeg likte å se film/serier basert på bøker, men det er en stund siden jeg har sett slike, muligens har jeg sett det meste jeg har tilgang på..? Eller har lyst til å se..
Så bra at du tok med så mye av handlingen, for det viser seg at jeg har dyttet denne langt bak i erindringen. Siden jeg nå holder på med Atwood selv, er det litt viktig for meg å oppdatere på det jeg har lest tidligere, så takk skal du ha, for en flott omtale!
SvarSlettJeg jobber med å skrive så lite som mulig, men det hender jeg noterer meg så mye av innholdet at det er vanskelig å skrive kort. I forhold til at denne var en murstein, er jeg fornøyd med lengde. Jeg skal lese mer Atwood, har blitt litt gira på henne. Skal bli spennende å se hva du leser av henne.
Slett