Det er ufattelig hva kvinner har fått til i løpet av de siste 150 årene.
Fått medmenneskelige forhold, sosialt
akseptert, ble fri til å bestemme over egen kropp. Før ble de umyndiggjort ved
giftemål, etter hvert fikk de medbestemmelses rett og kunne uttale seg politisk for å nevne noe.
Boka starter med å fortelle om
noen navngitte ulike kvinners kår fra 1850: Eks:
Karoline Korsødegården, f 1850 Tangen: Kom fra stor gård i Stange, giftet
som 30 åring, med Ole Olsen Skar som hadde fargeri i Lillehammer. Fra et rikt
liv, fritt liv som gårdsjente, til et trist og et kjedelig liv, hvor hun måtte be
om penger til mat og alt annet hun trengte til seg og barna. Hun ble en
underdanig kone. Når hun giftet seg mistet hun alle rettigheter, hun ble like
umyndig som et barn, også arverett.
Hun ble enke og drev fargeriet,
forsørget 2 av sine 3 barn. Hun kom inn i kommunestyre fra 1901 på Lillehammer.
Mange gårds-koner fra Gudbrandsdalen solgte håndarbeidene sine hos henne. Fra
1913 ble fargeriet gjort til husflids-forretning. Karoline hadde vært på en
studietur til Hebridene, avisa ville ha et intervju med henne, "om
mannfolk drev med husflid der" svarte hun, "Dom gikk og
drev som her".
Om de fattige som fikk
luselønn, nesten ikke til å leve av. Tjenestejenter som måtte være
tilstede før dagen grydde for å fyre i ovnen og til å vente til mannen i huset
kom hjem og kunne åpne for han, når han kom fra herrelag sent om kvelden.
Fyrstikkarbeiderne, fra de var
9 år, ferie på noen dager var uhørt før de hadde jobbet der i flere år.
Ukelønn, 5-6 kr, knapt til å leve av. streiket i 1889, etter 7 uker gikk de
tilbake, uten å få mer lønn og ble truet med at pakkemaskiner skulle overta
arbeidet deres Hvert 10 spedbarn døde, av
"Den hvite Pesten"
= tuberkulose
Og hva var Anstendige yrker
for kvinner på slutten av 1800tallet, det var 7yrker: Lærerinne, bibliotekar, bokhandlere,
handelskontordame, bankdame, postsorteringers og telegrafist (samme utdannelse
for begge kjønn, men kvinnen fikk mindre lønn). Klaget man var svaret: det er
forskjell på margarin og meierismør. (professor Lochman)
Skuespiller: uanstendig jobb: Johanne Juell,
spilte Nora av Ibsen, halv lønn og måtte bekoste kjolene selv. Mann i birolle
på samme stykke fikk full lønn.
Piker med løs moral: Kristiania i politiregisteret var
det 672 prostituerte, - de var umoralske, - fikk ikke komme inn på kino,
konserter, restauranter eller å ta trikken. Det var ofte syersker som ikke
klarte å leve av det. De fikk ikke gå på gata før etter kl. 9 til 24 om
kvelden, (menn måtte skjermes for ikke å møte dem på gata). Karl Johan,
Kongensgate osv. var ikke lovlige områder.
NORSKE Lover stemmerett (1890-1915): Gifte kvinner var ikke myndige, kunne ikke ta opp lån, ikke stemme osv. Menn var styrt av fornuft, mens kvinner av følelser, og var ikke tilregnelige. Fra 1898, fikk de privilegerte menn stemmerett (et privilegium), ikke rettighet. Om kvinner fikk stemmerett ville samfunnet bryte sammen, de skulle passe barn og støtte mannen sin.1901 fikk kvinner stemme ved kommunevalg, - mange ble forkastet. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett
Betzy Kelsberg: inspektør for arbeidstilsynet, Seksbarnsmoren f 1910. Hennes strakstiltak var: Sekstimersdag, - 6 uker lønnet arbeid i fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid til barn under 10 år. -De minste til skolebenken, -de eldste skal pensjoneres, -Kvinnelige tekstilarbeidere skulle slippe å dele seng, - forbud mot spytting, - krav om tilgang til vann, såpe og rene håndklær.
Vi følger alle nye krav om abortloven, og andre stridigheter og endringer som har skjedd for oss kvinner, her i Norge. VI må heie på våre formødre!
Boka ble utgitt i 2021, da kjøpte jeg den naturligvis. På den tiden drev jeg med å "fin og ferdigstille" mitt eget manuset til boka mi "Smykker til unike kvinner". Så derfor fikk jeg aldri lest denne. Satt den i hylla og der ble den stående, til nå. Nå jobber jeg veldig aktivt igjen med prosjektet, og klarte å finne igjen boka. Hurra!
Som Hege Duckert skriver bak på boka. Det er mest menn som har dominert og
fått sine statuer, her på berget. I denne boka møter vi mange kvinner og deres historier.
Denne boka ønsker forfatteren å løfte fram kvinner og deres historie.
Jeg har lest mye om ulike kvinner, og jobbet med dette i mange år, så for meg var dette veldig kjent stoff. En bok som unge kvinnene absolutt burde ha som pensum i dag. Her kan man se hvor langt og hvor mange dyktige kvinner vi har hatt og stått på, for oss kvinner i Norge ang. rettigheter og likestilling.
utgitt på Kagge , 221, 231 sider
