Hege Duckert "Norsk kvinne historie, på 200 sider"

 

 Det er ufattelig hva kvinner har fått til i løpet av de siste 150 årene. 

Fått medmenneskelige forhold, sosialt akseptert, ble fri til å bestemme over egen kropp. Før ble de umyndiggjort ved giftemål, etter hvert fikk de medbestemmelses rett og kunne uttale seg politisk for å nevne noe.

Boka starter med å fortelle om noen navngitte ulike kvinners kår fra 1850: Eks:

Karoline Korsødegården, f 1850 Tangen: Kom fra stor gård i Stange, giftet som 30 åring, med Ole Olsen Skar som hadde fargeri i Lillehammer. Fra et rikt liv, fritt liv som gårdsjente, til et trist og et kjedelig liv, hvor hun måtte be om penger til mat og alt annet hun trengte til seg og barna. Hun ble en underdanig kone. Når hun giftet seg mistet hun alle rettigheter, hun ble like umyndig som et barn, også arverett. 

Hun ble enke og drev fargeriet, forsørget 2 av sine 3 barn. Hun kom inn i kommunestyre fra 1901 på Lillehammer. Mange gårds-koner fra Gudbrandsdalen solgte håndarbeidene sine hos henne. Fra 1913 ble fargeriet gjort til husflids-forretning. Karoline hadde vært på en studietur til Hebridene, avisa ville ha et intervju med henne, "om mannfolk drev med husflid der" svarte hun, "Dom gikk og drev som her".

Om de fattige som fikk luselønn, nesten ikke til å leve av. Tjenestejenter som måtte være tilstede før dagen grydde for å fyre i ovnen og til å vente til mannen i huset kom hjem og kunne åpne for han, når han kom fra herrelag sent om kvelden. 

Fyrstikkarbeiderne, fra de var 9 år, ferie på noen dager var uhørt før de hadde jobbet der i flere år. Ukelønn, 5-6 kr, knapt til å leve av. streiket i 1889, etter 7 uker gikk de tilbake, uten å få mer lønn og ble truet med at pakkemaskiner skulle overta arbeidet deres Hvert 10 spedbarn døde, av                          "Den hvite Pesten" = tuberkulose

Og hva var Anstendige yrker for kvinner på slutten av 1800tallet, det var 7yrker: Lærerinne, bibliotekar, bokhandlere, handelskontordame, bankdame, postsorteringers og telegrafist (samme utdannelse for begge kjønn, men kvinnen fikk mindre lønn). Klaget man var svaret: det er forskjell på margarin og meierismør. (professor Lochman)

Skuespiller: uanstendig jobb: Johanne Juell, spilte Nora av Ibsen, halv lønn og måtte bekoste kjolene selv. Mann i birolle på samme stykke fikk full lønn. 

Piker med løs moral: Kristiania i politiregisteret var det 672 prostituerte, - de var umoralske, - fikk ikke komme inn på kino, konserter, restauranter eller å ta trikken. Det var ofte syersker som ikke klarte å leve av det. De fikk ikke gå på gata før etter kl. 9 til 24 om kvelden, (menn måtte skjermes for ikke å møte dem på gata). Karl Johan, Kongensgate osv. var ikke lovlige områder. 

NORSKE Lover stemmerett (1890-1915): Gifte kvinner var ikke myndige, kunne ikke ta opp lån, ikke stemme osv. Menn var styrt av fornuft, mens kvinner av følelser, og var ikke tilregnelige. Fra 1898, fikk de privilegerte menn stemmerett (et privilegium), ikke rettighet. Om kvinner fikk stemmerett ville samfunnet bryte sammen, de skulle passe barn og støtte mannen sin.1901 fikk kvinner stemme ved kommunevalg, - mange ble forkastet. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett

Betzy Kelsberg: inspektør for arbeidstilsynet, Seksbarnsmoren f 1910. Hennes strakstiltak var: Sekstimersdag, - 6 uker lønnet arbeid i fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid til barn under 10 år. -De minste til skolebenken, -de eldste skal pensjoneres, -Kvinnelige tekstilarbeidere skulle slippe å dele seng, - forbud mot spytting, - krav om tilgang til vann, såpe og rene håndklær.

Vi følger alle nye krav om abortloven, og andre stridigheter og endringer som har skjedd for oss kvinner, her i Norge. VI må heie på våre formødre!

Boka ble utgitt i 2021, da kjøpte jeg den naturligvis. På den tiden drev jeg med å "fin og ferdigstille" mitt eget manuset til boka mi "Smykker til unike kvinner". Så derfor fikk jeg aldri lest denne. Satt den i hylla og der ble den stående, til nå. Nå jobber jeg veldig aktivt igjen med prosjektet, og klarte å finne igjen boka. Hurra!  

Som Hege Duckert skriver bak på boka. Det er mest menn som har dominert og fått sine statuer, her på berget. I denne boka møter vi mange kvinner og deres historier. Denne boka ønsker forfatteren å løfte fram kvinner og deres historie. 

Jeg har lest mye om ulike kvinner, og jobbet med dette i mange år, så for meg var dette veldig kjent stoff. En bok som unge kvinnene absolutt burde ha som pensum i dag. Her kan man se hvor langt og hvor mange dyktige kvinner vi har hatt og stått på, for oss kvinner i Norge ang. rettigheter og likestilling.

utgitt på Kagge , 221, 231 sider

Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre. 

Miss Marie av Ellen Vahr

Vekk fra fattigdom og 1.verdenskrig i Norge til Amerika som tjenestepike!

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug Forlag)

Dette er første bok Ellen Vahr har planlagt i trilogien om Thea, med serienavn: Idle Hour- Triologien.

Historien bygger på henne egen bestemors historie, Thea Marie Thoresen. Ellen Vahr fortalte på et boktreffmøte jeg var på at denne boka er bygget på tre fotoalbum og postkort som hun arvet etter bestemoren sin. Hva hun reiste fra, og hva hun reiste til har hun ikke fortalt mye om til oss, sier Ellen Vahr. Dette trigget henne til å finne ut mer av hva bestemoren opplevde i Amerika og livet hun levde der borte i Amerika, langt fra familien i Kristiania.

Thea dro alene over Atlanterhavet til Amerika som 17åring, under 1. verdenskrig for å bli tjenestejente hos en rik familie, en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt.

Hva opplevde hun og hvordan var det å komme dit for en ung baker datter? Det ble et nytt språk, nye arbeidsfelt og andre regler i arbeidslivet. De to tantene bar også på sine hemmeligheter. 

Mars 1916:

Thea Marie var eldstejenta i familie Thoresen og bodde i Kristiania, i Norderhovgate 18, hvor de hadde et bakeri og utsalg, men på grunn av 1. verdenskrig får de ikke tak i mel. Det betyr at de ikke tjener noen penger og de er en stor familie som skal forsørges, dette blir et økonomisk uføre for familien.

En dag i mars 1916 kommer det et brev med en invitasjon til Thea, om å komme til Amerika der har hun to tanter. Tante Augusta har sendt henne en båt-billett til Amerikabåten og penger som hun kan låne, for å vise at hun har penger når hun ankommer Amerika.  Thea kan få jobb sammen med tanten i det velstående hjemmet til Vanderbilt - familien, en av Amerikas rikeste familier.

Dette ble et vanskelig valg for Thea, for klarer hun og reise fra kjæresten sin skreddersvennen Hans Pedersen. Han som ville at de skal forlove seg? 

Hun lover å komme tilbake når hun har tjent nok penger til å få betalt alle ubetalte regninger for foreldrene og samtidig fått annen erfaring.

Thea og moren ordner alt som skal til og hun tar båten til New York. På båten blir hun kjent med Amalie Storm som skal til Nord- Dakota som tjenestejente. De blir venninner på, og skal holde kontakt. Fin historisk skildring fra turen over til Amerika.

Tante Augusta kommer og møter henne når hun ankommer New York 13. april 1916. De blir hentet og drar til Tanta Hulda og hennes mann John. Hulda venter barn og det er hennes plass Thea som tjenestejente skal overta på godset.

Hulda bærer på en hemmelighet, ikke en gang mannen hennes må få vite..... 

På Vanderbilt gods får Thea dele rom med den nyankomne Irske jenta Aislynn. Hun er flink til å lære Thea engelsk, de blir venner og hjelper hverandre. Livet som tjener ble ikke akkurat slik Thea hadde tenkt. Det er strengt, hard arbeid og et stivt system. 

Hun må bruke navnet Marie, ikke Thea som tjenestejente. Det er utrolig mye hun må passe på og lære seg i jobben, ikke bare språket. Alt er annerledes, det er et hav som skiller henne fra Norge, av holdninger, rettigheter og oppførsel.

 Thea Marie hadde et stort mot og torde å si ifra, men hjalp det? Nei. Emma som var blitt voldtatt, måtte forlate jobben, ikke han som også var ansatt og gjorde henne gravid. 

Thea havner på et kvinnesaksmøte, der hun møter Alva som er kvinneforkjemper. Kvinner har ikke stemmerett i Amerika i 1916, noe vi i Norge fikk i 1913? Thea begynner å stå opp for tjenestejentenes rettigheter, hun gjør seg synlig på godset. Slik blir det konsekvenser av? sier ikke mer...Thea som trodde at i Amerika var det frihet for alle, men det er forskjell på alt og alle. 

Historien er godt skrevet og jeg ser fram til å høre hvordan det gikk videre for ungjenta Thea. 

Gleder meg til fortsettelsen! Jeg likte boka godt!

Boka var informativ. Spennende å høre om Thea sitt liv og den sterkt religiøse tante Augusta og tante Hulda. Hvorfor er de to så uenige i alt? 

Hvilke hemmeligheter skjuler de?

Bildet har jeg tok på SKATTEN, Tøyen 10. oktober når 

Ellen Vahr var der å snakket om boka på Aschehoug 

sitt høstmøte. 

NB: jeg likte veldig godt Ellen Vahr sin forrige bok Gaven, den var så bra!

Boka, mottatt som leseeksemplar fra Aschehoug
Sider: 383
Utgitt 2019

Lydboka, mottatt som lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Spilletid: 10. 09. 21, Lest av Silje Storstein
Utgitt 2019