Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking"

En veldig god historie fra årene rundt tusenårsskiftet, vikingtiden!

Torstein Tormodson er fortelleren av denne historien, han har blitt en gammel mann og ser tilbake og minnes opplevelser fra da han var ung.

Boka starter veldig grotesk med at det kommer en gruppe voldelige vikinger, under lederen Ros. De dreper faren hans på en bestialsk måte og brenner ned huset deres øst i Viken. Torstein, er bare 12 år gammel blir ført vekk, han får en trellering smidd fast rund halsen og satt til å ro. Slik begynner Torstein sin tid som trell. Det er år 993 i Norge og det er mye ufred i landet.

Torstein og de andre trellene ror i mange dager og kommer til en Kaupang, der Ros drikker seg full og de andre trellene blir solgt til noen Islendinger, de trengte roere og trengte ikke unggutten Torstein, han blir solgt til en gammel mann med navn Halvdan Knarresmed i Kaupangen. Han er båtbygger og av han lærer Torstein å lage buer for salg, og kunsten med å bygge båter og å smi. Halvdan er en snill mann og Torstein blir kjent med en hund, den har bare tre bein, han kaller hunden Fendre.

Torstein, tenker mye på den fem år eldre broren Bjørn som har reist ut i verden og han ser han for seg. Tenk om han kunne reise ut å treffe han slik at de kunne finne og hevne farens drapsmann. Det er »et blot" hos storbonden Harald Røde, dere ofrer de en hest til de norrøne gudene og drikker seg fulle. Det er første gang for Torstein at han drikker og det er en ganske skremmende opplevelse for unggutten.

Halvdan Knarresmed blir syk utpå vinteren og sengeliggende, Torstein bygger på byrdingen hele vinteren alene, det et vanskelig og hard arbeid. 
Halvdan dør og et vikingskip kommer inn til Kaupangen, den dagen isen går. De er vikinger som er ute på tokt og det er voldsomme scener som utspiller seg i slaget.

Torstein kommer seg unna og tar med seg den trebente hunden Fenre og ror av garde, han er 13år gammel. Det blir en lang eventyrlig reise til Orknøyene, hvor han blir en hel sommer. Han reparerer en båt og bor på Grimsgård, de er kristne ikke han. 

Han drar ut i sin lille båt igjen og ferden går videre til, Ile of Man, Jorvik, (nå York) og tilbake til Orknøyene.  Sigrid var en så vakker jente, han likte henne. Da han kom tilbake var Sigrid sin far død og han var uønsket som hedning på Grimsgård. Han flytter inn i Hutten - smedens hus. Dette utdyper jeg ikke mer her, det er fine fortellinger fra reisen, landskapet og folk han møter på de ulike stedene. Jeg kjenner meg igjen i Jorvik av beskrivelsene.

Torstein blir en av Olav Tryggvasons menn, da Olav med fire langskip ankommet Orknøyene med en båt som var skadet, den ordnet Torstein som regnes seg som båtbygger, 14 år gammel. En femte båt kommer inn og et uventet møte og stor glede skjer Torstein, undere skjer....

Olav er en karismatisk mann, han var selv trell til han var ti år, forteller han Torstein, hos en bonde i Estland. side 189:

Det var Sigurd, Olavs onkel som kjøpte han fri. Sigurd gjorde tjeneste som kriger for fyrst Vladimir i Gardarike, og det fikk Olav også, de gjorde kriger av han. Vikingene som tjente hos han ble kalt væringer, og som jomsvikingene var de omspunnet med myter og sagn.

Da de dro vider til Norge for å ta Håkon Jarl og samle Norge til et rike, ble Torstein med. Det ble en opplevelsesrik tur, men mye rabalder oppe på Lade, Trøndelag. Der dukker også Ros opp og Torstein får se helt andre sider av Olav Tryggvason så her skjer det mye og det blir store endringer i statusen for guttene.

Bjørn er hard skadet etter holmgang, men de får bygget seg en båt og de kommer seg avgårde etter noen tid. Utrolig hva den 14 årlige gutten allerede har lært seg, av fangst, smiing og båtbyggerkunst. Havet kaller og de opplever litt av et eventyr.

Været er stadig på deres side, det tordner og lyner da de nattestid ror avgårde, men når det begynte å lysne var de midt ute på Trondheimsfjorden og kunne heise seilet. På havet føler de fredløse guttene og Fendre seg tryggere. Fra Trøndelag til sørspissen av Norge tok det dem tolv dager.

Videre drar de til Jomsborg, der de blir godt mottatt fordi Torstein hadde hjulpet Halvor da han ble forfulgt av noen et par år før. Der blir de godt mottatt og får mat, husrom og opplæring til å bli dyktige Jomsvikinger. 

Lykken og roen der varer ikke evig og snart er de på veg videre og ut på havet. Væringene må etter en tre ukers lang vandring kommer de frem og nå tjener de under venderkongen Borislav og hans krigere.

Det blir etterhvert flere slag, kjærlighet, og flukt. En godt komponert bok. Godt fortalt om hendelsene som både er groteske, voldsomme, urealistiske for meg og humoristiske. En god miks av alt dette gjør at den er spennende og god. Han skriver godt, god kunnskap om verktøy, mat, utstyr, religion osv. Men at de ikke frøs i hjel undere meg på. Levende og godt fortalt.

Jeg avslutter der og sier at boka avsluttes med Slaget ved Svolder, det største slag noen sinne. Torstein blir hedret, får seg båt og drar videre på nye eventyr, så jeg skal følge med han videre på ferden.

Likte veldig godt den lille sidehistorien om hvor viktig hunden Fenre var for Torstein, han var selskap, vakt, sengevarmer, skeptiker og lojal venn. Hans omsorg for han var skjønn!

Denne boka er en skikkelig eventyrroman, litt humoristisk og på kanten grotesk. Stilen kan minne litt om serien "Vikingene" som gikk på TV. Den serien så jeg litt på, men synes ikke så mye om, denne boka var mye bedre.

Jeg vil anbefale å høre lydboka, den er veldig bra.
Finn Schau leste, han var nok litt forkjølet i starten, men ellers leser han veldig, veldig bra!
Den er så spennende at man klarer ikke å stoppe, men blir besatt av å høre videre.



Lydbokforlaget  2018, 21timer 16 min, lytteeksemplar

Utgitt hos Gyldendal i 2018, 574 sider, leseeksemplar






Bjørn Andreas Bull - Hansen f 1972 har skrevet mange romaner. 
Med denne romanen fikk han sitt internasjonale gjennombrudd.


Gleder meg til å lese neste!

Jeg er med å på vikingbåten Olav Kvite og båten til venstre er  Mjøsen Lange fra Lillehammer.

 Nå reker jeg ikke mer, skal på Middelalderfestivalen på Hamar!

Bilder fra i år og andre år HER

Ali, Sabahattin "Madonna i pels"

En sterk og vakker tyrkisk kjærlighetshistorie, med handling fra Berlin på 1920 tallet

Boka starter i Ankara i Tyrkia. Jeg, Rasim en ung mann på 25 år, har mistet jobben, men en dag stopper en gammel venn meg, Hamdi og jeg får jobb hos han. Der delte jeg kontor med en stille forsagt mann som heter Raif Efendi, han jobbet som tysk oversetter.

Raif Efendi, den merkverdige mannen som jeg jobbet sammen med, oversetteren som var en utrolig dyktig tegner, han karikerte sjefen med få steker på noen minutter etter at han hadde vært og mast på han.

Raif er mye syk og det ender med at jeg går hjem til han med noen oversetter jobber det haster med.

Det vokser etterhvert fram et vennskap mellom oss, men han blir dessverre sykere og sykere. En dag jeg er innom han ber han meg hente sakene sine på kontoret og han forteller om sitt liv. Hvordan han lever ensom, han har kone og to barn. Ellers bor det mange i huset, det er fult med slektninger, men han er den som forsørger de andre og kona står på kjøkkenet og ordner mat til alle. 

Raif har ingen gode venner å betro seg til, så når jeg spør tar han meg alvorlig og til meg forteller han alt, jeg blir fortalt alt sammen hvorfor alle bor der og hvorfor de behandler han og kona som et null. De føler seg hjelpeløse de dagene han ikke kan gå gjøre innkjøp, underlig familie. 

Så synd at jeg ikke ble bedre kjent med han, vi var to ensomme, sjenerte skjebner som fant hverandre.

Før han dør får jeg beholde notatbok, som han først ville at jeg skal brenne, men så sier han" les den".

Den svarte notisboken, får jeg lese og den starter med 20. juni 1933, det har gått 10 år siden jeg dro fra Berlin, men nå vet jeg hva som skjedde med Maria. 

Det er det denne romanen handler om: ensomheten, livet i Berlin og om kjærligheten til Maria Puder i Berlin og lengselen etter henne.

Raif er blitt send til Berlin for å gå i lære. Han skal overta farens såpefabrikk i Tyrkia, men må lære seg litt mer om faget. Han har vært en kort periode i Istanbul, på kunstakademiet, for han var flink til å tegne, men viste bare frem de banale tegningene til lærerne fordi han så var sjenert. Han følte at han ikke passet inn og ville hjem til Hawran. Faren sa nei og bestemte at en læretid i Berlin var bedre og han blir sendt med tog til Berlin. Faren hadde en såpefabrikk og Raif måtte til Berlin for å lære faget.

Dette er på 1920 tallet og Berlin er en metropol på alt det moderne, innen kunst og kultur, han sjarmeres av byen. Raif må først lære seg tysk og går på utstillinger og leser litteratur. Han har alltid elsket litteratur og drømt seg vekk i den, etterhvert klarer han å les tysk også, en verden åpner seg for den unge drømmeren, som faren ofte sa til han" Du skulle ha vært ei jente, slik du oppfører deg".

I et galleri med moderne kunst ser han et bilde "Madonna i pels" av Maria Puder. Han blir besatt av uttrykket i dette selvportrettet og går hver dag i tre uker for å se på det. En dag gir malerinnen seg til kjenne, hun har observert at han har vært der mange ganger og de snakker sammen.

En kveld han og en annen kvinne fra pensjonatet der de bor, har vært på et drikkested ser han malerinnen når de to sjangler hjem.

Kvelden etter forfølger Raif etter malerinnen og finner at hun underholder på Atlantic, en luguber kabaret-klubb. Maria og han blir kjent med hverandre og livet blir aldri det samme etter dette. 

Hun sier at hun er ustabil og det får vi merke, "men du er en god gutt, sier hun".

Raif blir i Berlin i nesten to år og det skjer mye som er essensen i romanen, men en dag får han telegram om at faren er død, han må komme hjem.

Maria er 26 år, hun drar til moren i Praha og han, 24 år hjem til Tyrkia for og orden hus osv. slik at hun kan komme. De har en heftig kontakt via brev, i et av brevene skrev Maria "Jeg har en overraskelse til deg «men det må vente til vi møtes. En dag opphører han å høre fra henne og brevene kommer i retur.

Den enorme avstanden til Berlin fra Ankara, hva hadde skjedd med Maria? Raif mistet livslysten. Dagene ble tomme og dagene formålsløse. "Maria hadde vist meg at jeg var en mann, et menneske, nå var jeg ingenting!".

Raif giftet seg, fikk barn, men brydde seg ikke om mye. Svogerne kjøpte olivenlunden min og flyttet til Ankara, der jeg fikk jobb som oversetter. 

Raif hadde trodd fast på Maria og hun hadde såret han så dypt at han forbannet hele menneskeheten. Han sa. "Svigerfamilien som bodde hjemme hos oss, jeg var overflødig og de levde på meg. Jeg forsørget fremmede mennesker, som en fange i eget hus, uten indre liv, jeg var bare apatisk. Jeg holdt ut uten å klage, det kjedelig meningsløse livet.

Etter ti år, møter han ei kvinne fra Berlin. Herr Raif, du har virkelig forandret deg. Da får han vite hva som skjedde med Maria.

Jeg synes denne romanen var litt av en perle, jeg strevet i begynnelsen med hvem er hvem, men det gikk over. Har hatt den på øret mens jeg har ordnet i hage og drivhus, så siden jeg ikke helt fikk med meg alle detaljene i starten, gikk den to ganger før jeg virkelig hadde fått med meg alt. En fryd av en bok. Romanen ble første gang utgitt i Tyrkia i 1943, nå er den oversatt til mange språk og har fått en ny vår. Dette er en tidløs roman, slik gode klassikere er.

Anbefales! Den er vakker, vond, hjerteskjærende, ærlig og tankevekkende om at vi må lære oss å ha den gode samtalen med en eller annen. Den gode samtalen og troen på andre mennesker er viktig!

En nydelig sommerbok! 

   

Den får deg til å drømme om Berlin, her fra Potsdam og hagen til Slott Sanssuici

  

Eller  til Ankara, Tyrias hovedstad, som i dag har mye flotte bygg og mye falleferdig!

Sabahttin Ali (1907-1948)fra omtalen om boka.

Han ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn.

Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid 6t. 25 min

Lytteeksemplar fra forlaget.

Lest av Haakon Strøm, veldig bra!

Første gang utgitt i Istanbul 1943, 

Aschehoug 2018, i papir på 224 sider

Andre som har lest romanen: Beathe,