Boka starter i 1955. Vi er i en palestinsk landsby, hvor det Israelske militæret styrer. Hovedpersonen er Ichmad Hamid, han er 11 år gammel. Han oppdager at søsteren Amal på to år ikke er i huset. Hvor er lille Amal blitt av? Hun ble sett på et minelagt felt, der det tydelig var advarsel om ikke å gå, men hun var bare et lite barn og hadde gikk ut der. Hun ble sprengt i lufta og døde momentant, da en landmine gikk av.
Det var lagt ut mange land-miner, men Ichmad hadde studert dem som la ned minene, og har tegnet et kart over dem. Kort tid etter blir familien jaget fra hjemmet sitt av israelske soldater, og eiendommen ble konfiskert. De fikk et lite skur som bolig. Det som Ichman likte var et mandeltre ved skuret, der han kunne klatre i treet og spionere ned til den jødiske bosetningen og huset de hadde før.
Ichman gledet seg til sin 12 årsdag. men noen fremmede kommer og tvinger han til å skjule noen våpen, han ville ikke, men torde ikke annet. Faren Baba ble arrester for dette og familien mister på nytt alt de hadde, når det brennes ned av israelerne. Naturligvis ble dette oppdaget, via at en sladret. Faren måtte ta skylden og fikk 14 år i fengsel. Familien gikk nå for å være terrorister, og de måtte leve i fattigdom.
De hadde ingen inntekt mer, fratatt alt av busker, jord og appelsin-trærne. Ichmad sluttet på skolen og begynte å arbeide hos Israelere som satte opp hus på Palestinsk grunn. Broren Abbas fikk også jobb der etter hvert, men opplevde noen stygge episoder og ble skadet hard skadet.
Matematikk, fysikk osv. var Ichman sin store lidenskap, han var en dyktig elev og hans tidligere lærer ville at han skulle delta i en konkurranse, om et universitetsstipend. Han vant og som eneste araber begynner han på sine studier ved et jødisk universitet i 1966. Det ble store omveltninger i livet hans. Ichman ankom i nærmest filler, i forhold til de andre elevene som kom fra overklasse hjem. Han ville frem i livet og målet hans var å hjelpe familien så mye som mulig økonomisk.
Dette ble helt nytt liv for Ichman. Til og med lærerne på det jødiske universitetet var rasistiske, og mot Ichman. Han overlevde alt og brydde seg lite om hva andre synes om han. Han fikk jøder som venner. Spesielt ble det tøft for han, da han fant ei jødisk kvinne og giftet seg med henne, Nora. Han opplever både kjærligheten og svik fra begge kanter.
Professor Sharon hadde troen på Ichman, han gav han mange muligheter og ble først hans assistent. Seinere samarbeidet de om mange problemstillinger, undervisning, ble gode venner osv. Vi blir kjent med ulike personer i boka, som får et ansikt og referere til sitt ståsted, som kan være helt ulike både menings, politisk og medmenneskelig.
Broren til Ichman, Abbas som mislikte at Ichmann hadde vært så dum og giftet seg med en Israelsk jente. Han kom han aldri over det og ville ikke ha noe med broren å gjøre. De var to brødre, som hadde stått hverandre så nært som barn, var som to uvenner. Ichman som den rike professoren og broren som Hamar krigeren.
Her i denne bok belyses konflikten ganske godt, den prøver å se til begge sider, men det er naturligvis den Palestinske vi blir presentert for her. Det er greit for meg å få det fra den siden også, og at den fokuserer på Palestinernes liv på Gaza stripa. Nå har det gått mange år siden denne boka kom ut i 2012 og mye har skjedd. Her beskrives tidsrommet 1955- 2009. Og alle vet hvor forferdelig styre i Israel er og har som mål og tømme Gaza- stripa for Palestinere.
En forferdelig trist og gripende fortelling som ble skrevet i 2012 av en Amerikansk forfatter. Nå er det snart ikke mulig å leve der mer, men konflikten er ikke over.
