Sætre Geir "Noen å høre til"

Døm ingen før du kjenner deres  opplevelser og indre drømmer.

Oscar mister sin undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,) men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker, steder og settinger, han har sosial angst.

Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har bodd hele sitt liv?

Han gjør en morsom og uventet vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der. 

Det er fire strenge kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe sånn? 

Oscar selv skal bo der annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.

I Malaga er det ingen som vet at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.

Carla og Oscar blir gode venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn! 

Oscar gleder seg til å komme hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det. 

De skjønner problemer, kjefter på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge, til de fem personene.

Hvordan totalt fremmede mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig over de fallende kommentarene som kommer.

Oscar forandrer seg og hans historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.

Jeg har kost meg med boka, den var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!

En litt annerledes fortelling ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid. 

En hyggelig bok som sier mye om oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese! 

Tittelen på boka sa meg ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet perfekt.

Sætre Standup and Write
Utgitt 2018, 306 sider
Leseeksemplar


   
Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid.
Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste.


Andre som har lest boka : Anita, Tine, Beate

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"

Petterson Per "Menn i min situasjon"

Arvid har blitt alene, hva gjør han da?

Arvid Jansen er hovedpersonen i denne boka også, som i mange av hans bøker. Arvid er forfatter, bor alene i leilighet på Bjølsen. Han har vært gift med Turid og de har tre jenter sammen. Døtrene bor hovedsakelig hos mor, og er på besøk hos far. 

Arvid savner en dame og drar fra bar til bar i Oslo, og ofte sover han i en kvinnes seng, men noe varig forhold blir det ikke. Han sjarmerer damer, men hans tilværelse og psyke er litt ustabil. Han har ikke helt troen på seg selv, hverken i kjærlighetslivet eller i forfatter rollen. Det blir mye drikking, ensomhet og tunge stunder. Det var som et ras har gått gjennom han med tapet så mye på kort tid.

Da han var gift og ikke fikk sove var hans gamle bil et sted han fikk ro og ofte sover han ute i bilen. Nå sover han i bilen når det blir for trist og ensomt i ektesenga. Han sliter med å skrive og tar seg mange bilturer for å få inspirasjon. Både til barndommens trakter, rundt omkring på Østlandet eller til Arvika i Sverige i sin gamle Mazda. Bilen er hans trygge ramme.

Begge sliter etter skilsmissen, Arvid som mistet fire av familiemedlemmene sine i båtulykka og Turid har det heller ikke helt greit, på mannejakt. En morgen må han ut å hjelpe henne med å finne hjem til sin egen leilighet, men hun vet ikke selv hvor hun er. Arvid klarer å finne ut av det og henter henne.

Han tar også døtrene med på bilturer, men en dag går det skeis og han snurrer av vegen ved Harestua og Vigdis besvimer. Det skulle ikke Turid få vite, men det får hun og er forbannet på Arvid.

Det er mange merkelige situasjoner han havner i, som julaften, etter å ha feiret hos svigermor og ungene drar han ut på byen. Der treffer han et par som han kommer i prat med og havner i slagsmål med mannen, etter at kona mente at Arvid ville bli en fin far til barnet deres.

Nabodamen er betatt av forfatteren og en dag hun skal ut med sine venninner, skjer det noe mellom dem, men det blir ikke noe mer.

Hans største og vanskeligste dag blir den dagen han skal hente Vigdis, 16 år hjemme hos Turid på Skjetten, og følge henne til Oslo. Det ser jeg på som en åpning og en ny fortrolighet mellom far og datter, som har vært litt uklart de siste årene.

Dette er en roman om det å være enslig mann og ha barn på lån når det passer gamle kona. En litt mørk roman, men som får en til å smile av ting han sier og finner på. Det handler jo om en mann i livskrise og som gjør så godt han kan. 

Den er skrevet svært jordnært om de vanligste ting og vi blir kjent med mange sider av Arvid, og blir glad i han som en litt for snill, hjelpeløs eller er han bare en sjenert mann…. som trenger omsorg?

Jeg likte denne boka veldig godt, en bok jeg har tenkt mye på etter at jeg hørte den ferdig for noen dager siden. 

Arvid Jansen og ulykke han beskriver mer om i boka "I kjølevannet"


Per Petterson har skrevet mange fine bøker og nå kommer
 "Ut å stjæle hester" på kino. Det gleder jeg meg til! 


Utgitt 2018
Lest av forfatteren selv
spilletid 6.25
Lånt på biblioteket

Ali, Sabahattin "Madonna i pels"

En sterk og vakker tyrkisk kjærlighetshistorie, med handling fra Berlin på 1920 tallet

Boka starter i Ankara i Tyrkia. Jeg, Rasim en ung mann på 25 år, har mistet jobben, men en dag stopper en gammel venn meg, Hamdi og jeg får jobb hos han. Der delte jeg kontor med en stille forsagt mann som heter Raif Efendi, han jobbet som tysk oversetter.

Raif Efendi, den merkverdige mannen som jeg jobbet sammen med, oversetteren som var en utrolig dyktig tegner, han karikerte sjefen med få steker på noen minutter etter at han hadde vært og mast på han.

Raif er mye syk og det ender med at jeg går hjem til han med noen oversetter jobber det haster med.

Det vokser etterhvert fram et vennskap mellom oss, men han blir dessverre sykere og sykere. En dag jeg er innom han ber han meg hente sakene sine på kontoret og han forteller om sitt liv. Hvordan han lever ensom, han har kone og to barn. Ellers bor det mange i huset, det er fult med slektninger, men han er den som forsørger de andre og kona står på kjøkkenet og ordner mat til alle. 

Raif har ingen gode venner å betro seg til, så når jeg spør tar han meg alvorlig og til meg forteller han alt, jeg blir fortalt alt sammen hvorfor alle bor der og hvorfor de behandler han og kona som et null. De føler seg hjelpeløse de dagene han ikke kan gå gjøre innkjøp, underlig familie. 

Så synd at jeg ikke ble bedre kjent med han, vi var to ensomme, sjenerte skjebner som fant hverandre.

Før han dør får jeg beholde notatbok, som han først ville at jeg skal brenne, men så sier han" les den".

Den svarte notisboken, får jeg lese og den starter med 20. juni 1933, det har gått 10 år siden jeg dro fra Berlin, men nå vet jeg hva som skjedde med Maria. 

Det er det denne romanen handler om: ensomheten, livet i Berlin og om kjærligheten til Maria Puder i Berlin og lengselen etter henne.

Raif er blitt send til Berlin for å gå i lære. Han skal overta farens såpefabrikk i Tyrkia, men må lære seg litt mer om faget. Han har vært en kort periode i Istanbul, på kunstakademiet, for han var flink til å tegne, men viste bare frem de banale tegningene til lærerne fordi han så var sjenert. Han følte at han ikke passet inn og ville hjem til Hawran. Faren sa nei og bestemte at en læretid i Berlin var bedre og han blir sendt med tog til Berlin. Faren hadde en såpefabrikk og Raif måtte til Berlin for å lære faget.

Dette er på 1920 tallet og Berlin er en metropol på alt det moderne, innen kunst og kultur, han sjarmeres av byen. Raif må først lære seg tysk og går på utstillinger og leser litteratur. Han har alltid elsket litteratur og drømt seg vekk i den, etterhvert klarer han å les tysk også, en verden åpner seg for den unge drømmeren, som faren ofte sa til han" Du skulle ha vært ei jente, slik du oppfører deg".

I et galleri med moderne kunst ser han et bilde "Madonna i pels" av Maria Puder. Han blir besatt av uttrykket i dette selvportrettet og går hver dag i tre uker for å se på det. En dag gir malerinnen seg til kjenne, hun har observert at han har vært der mange ganger og de snakker sammen.

En kveld han og en annen kvinne fra pensjonatet der de bor, har vært på et drikkested ser han malerinnen når de to sjangler hjem.

Kvelden etter forfølger Raif etter malerinnen og finner at hun underholder på Atlantic, en luguber kabaret-klubb. Maria og han blir kjent med hverandre og livet blir aldri det samme etter dette. 

Hun sier at hun er ustabil og det får vi merke, "men du er en god gutt, sier hun".

Raif blir i Berlin i nesten to år og det skjer mye som er essensen i romanen, men en dag får han telegram om at faren er død, han må komme hjem.

Maria er 26 år, hun drar til moren i Praha og han, 24 år hjem til Tyrkia for og orden hus osv. slik at hun kan komme. De har en heftig kontakt via brev, i et av brevene skrev Maria "Jeg har en overraskelse til deg «men det må vente til vi møtes. En dag opphører han å høre fra henne og brevene kommer i retur.

Den enorme avstanden til Berlin fra Ankara, hva hadde skjedd med Maria? Raif mistet livslysten. Dagene ble tomme og dagene formålsløse. "Maria hadde vist meg at jeg var en mann, et menneske, nå var jeg ingenting!".

Raif giftet seg, fikk barn, men brydde seg ikke om mye. Svogerne kjøpte olivenlunden min og flyttet til Ankara, der jeg fikk jobb som oversetter. 

Raif hadde trodd fast på Maria og hun hadde såret han så dypt at han forbannet hele menneskeheten. Han sa. "Svigerfamilien som bodde hjemme hos oss, jeg var overflødig og de levde på meg. Jeg forsørget fremmede mennesker, som en fange i eget hus, uten indre liv, jeg var bare apatisk. Jeg holdt ut uten å klage, det kjedelig meningsløse livet.

Etter ti år, møter han ei kvinne fra Berlin. Herr Raif, du har virkelig forandret deg. Da får han vite hva som skjedde med Maria.

Jeg synes denne romanen var litt av en perle, jeg strevet i begynnelsen med hvem er hvem, men det gikk over. Har hatt den på øret mens jeg har ordnet i hage og drivhus, så siden jeg ikke helt fikk med meg alle detaljene i starten, gikk den to ganger før jeg virkelig hadde fått med meg alt. En fryd av en bok. Romanen ble første gang utgitt i Tyrkia i 1943, nå er den oversatt til mange språk og har fått en ny vår. Dette er en tidløs roman, slik gode klassikere er.

Anbefales! Den er vakker, vond, hjerteskjærende, ærlig og tankevekkende om at vi må lære oss å ha den gode samtalen med en eller annen. Den gode samtalen og troen på andre mennesker er viktig!

En nydelig sommerbok! 

   

Den får deg til å drømme om Berlin, her fra Potsdam og hagen til Slott Sanssuici

  

Eller  til Ankara, Tyrias hovedstad, som i dag har mye flotte bygg og mye falleferdig!

Sabahttin Ali (1907-1948)fra omtalen om boka.

Han ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn.

Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid 6t. 25 min

Lytteeksemplar fra forlaget.

Lest av Haakon Strøm, veldig bra!

Første gang utgitt i Istanbul 1943, 

Aschehoug 2018, i papir på 224 sider

Andre som har lest romanen: Beathe,

Christiansen Rune "Fanny og mysteriet i den sørgende skogen"

Når man er ung, mister noen og stiller seg de vanskelige spørsmål om hva er livet?

Fanny er bare 17år da foreldrene dør i en bilulykke. Hun har ingen søsken, heller ikke noen slekt, hun er en ensom jente. Hun får lov til å blir boende i barndomshjemmet og prøver å fremstå som en flink pike som hugger ved, reparere takrennen og ordne i hagen. Hun prøver å leve livet som om foreldrene bare er bortreist, for hun vil ikke minnes eller snakke om dem.  Det virker som hun ikke tar sorgen og minnene om foreldrene på alvor. 

Faren døde med en gang i bilulykken, i krasjet med høyspentmasten. Moren lå en uke på sykehus før hun dør. Hun synes det var sykelig at Fanny skulle sitte og vente på at hun skulle dø. Høsten kommer og hun minnes ikke foreldrene, vil ikke huske dem, kun i drømmene kommer de.  (Her hadde hun trengt terapi, var det ingen som så det skolen? hadde hun ingen oppfølging, lurer jeg på). 

Fanny var tidlig moden og hadde som 15 åring syklet alene en hel sommer rundt på Jylland. som 16 åring fartet hun alene vest i England. Hun var systematisk og målbevisst. Fanny følte seg sterk, moden og voksen.

Margit var den eneste venninnen hun hadde på hjemstedet, hun og familien flyttet og Fanny ble enda mer ensom.

Presten Tobias Alm tar seg litt av henne og han setter henne til småjobber i kirken. Alm ser jeg på som en slags formynder for henne. 

(Jeg er litt kritisk til at ei jente på 17 år får lov av barnevernet til å bo alene så avsides og være så alene etter sorgen over å miste sine foresatte, det skurrer litt for meg selv om det fortelles at hun fikk lov). 

Fanny liker jobben i kirken, men vet lite om Alm, men likte han. Hvem er han, mannen med det arret på kinnet?

Alm forteller at han var beveget over filmer han har sett. Han vil at Fanny skal lese noen bøker han gir henne og sier hun må lese bøkene. Vi skjønner at Alm sliter med sine problemer, men han ser Fanny, skryter av henne og er en venn. De får et fint forhold, men en dag er han ikke der mer.

Fanny bor langt ute på landet, først 2 km sykkelveg til buss, så buss en mil også tog en halvtime før hun kommer frem til byen. Denne transporten opptar mye av hverdagen hennes og er utmattende.Tross dette elsket hun disse reisene, i byen var hun bare en av dem. 

På skolen var hun avstandsforelsket i Janos, hun henføres av hans refleksjoner og grubler over det han sier i timen. Hun vil gjerne bli kjent med han, men får det ikke til. Karen som dukker opp, hun er nyinnflyttet og vil bli kjent med Fanny, noe som både blir spennende og dramatisk på mange vis.

Tidlig i boka hører vi om hjorten, man vet ikke helt om det er reelt eller drøm.

En hjort har kommet seg inn og opp i annen etg. Hvordan få den ned eller ut? Fanny dreper det skade dyret. Hva skulle hjorten inne i hennes hus......? forfall og død! Hjorten er et gjennomgangstema

Historien blir mer og mer surrealistisk, for forfatteren går over fra å fortelle faktiske opplevelser til eventyr og drømmer. Hva som er drøm og hva som er virkelighet er noen ganger vanskelig å vite, for det går så inn i hverandre, fra det ene til det andre uten at det beskrives. Det er kun et eventyr som skiller seg ut "om jenta som var så ærlig at moren ikke ville ha henne og jager henne". Ved andre gangs lytting skjønner jeg at dette eventyret har en link til slutten.

Hun drømmer og bruker mye energi på å tenke tilbake på hva barndommen hadde gitt henne og foreldrene som har forlatt henne. Hun er sint og gripes oftere og oftere av panikk eller var det angst? 
Selv-skadingen starter hun med og drømmer merkelige drømmer som ikke angikk henne, mener hun. Men hun innhentes av dem. Her går boka over til å bli nesten en grøsser. 

Slutten av boka er helt spesiell med Fanny som er alt i hverandre, drøm, eventyr, hun er i sitt eget univers. Hun vil finne Alm i skogen, jeg hun går inn i en traumatisk tid.
Karen og Fanny forlater sykehuset, så da går nok ok.

En veldig bra bok! 

Den er så kort og på lydbok kun tre timer. Jeg hørte den to ganger på rappen, for den var så poetisk vakker, den griper deg langt inn i sjelen! Det er så mange tanker om medmenneskelighet og om å bli sett og mye, mye mer!

Nominert til Brageprisen 2017

Jeg har aldri lest noe av Rune Christiansen før, han har skrevet mange bøker ser jeg. Så han skal jeg huske å finne bøker av! 

Produsert av: LBF      LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 01.11.2017
Spilletid: 03:10:52
ISBN Lydfil: 9788242166371
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Lyttereksemplar fra forlage


Andrine  Sæther leser, veldig bra!

Andre som har blogget om boka: Rose- Marie, Tine, Beathesbokhjerte

Mankell Henning "Svenske gummistøvler"

En utrolig vakker historie om å endre seg, hva som skal til for å se anderledes på livet!

Dette ble Henning Mankell sin siste bok før han døde og er en frittstående oppfølger til "Italienske sko" som kom for ut10 år siden. Vi møter igjen Fredrik Welin som har blitt en eldre mann og bor ute i den svenske skjærgården alene. Han er pensjonert lege, har en datter som heter Louise som han fikk vite om for 10år siden da hans gamle kjæreste Harriet kom over isen med sin rullator og fortalte dette. Fra boka "italienske sko".

Fredrik er en ensom mann og bor alene ute på øya hele året i sitt arvede hus som besteforeldrene bygde. Han har en nabo Janson, den tidligere postmannen som kommer innom han hele tiden, men de er ikke gode venner og har et litt anstrengt forholdt til hverandre. Janson, er hypokonder og vil stadig konfrontere legen med hva som feiler han.

En natt våkner Fredrik av at huset hans brenner, han kommer seg ut av huset og får på seg to venstre gummistøvler ellers berger han  ingenting. Han grubler voldsomt over hvorfor det begynte å brenne for alt var i orden med det elektriske. Han er helt på bar bakke, en 70 år gammel mann uten noen ting, hva skal han gjøre? Hans datter Louise har en campingvogn stående på øya, der må han bo. Janson vil at han skal flytte inn hos han, men det vil han ikke.

Han ringer etterhvert til datteren Louise og forteller henne om brannen, det er hun som skal arve huset og hun vil se hvordan det står til. De to kjenner hverandre knapt og har ikke den helt gode tonen seg imellom. Hun vil ikke si hvor hun er, men kommer så fort hun kan. Hun er tross alt det eneste menneske han har og hun kommer.

Det kommer mange og vil studere branntomta, men ingen finner ut av brannårsaken. De tror den er påsatt og Fredrik må inn til avhør, han er overbevist om at de anklager han for å ha tent på. Det eneste de finner på branntomta er ei skospenne fra Chiaconelli sin ene håndsydde sko, den italienske skomakeren. Det kommer også en journalist, Lisa Modin som skal skrive om dette. Hun vil gjerne ut til noen andre øyer og han lover å vise henne rundt. Lisa sier at han er anklaget for brannpåsettelsen. Påtalemyndighetene vil anklage deg sier hun. Hun vil skrive om dette., en svart kledd surfer med kurs mot havet, en hustrig oktober dag, hva driver han på med?.

Lisa Modin, journalisten begynner han å drømme om. Hun er bare 40år og han 70år. De drar ut til de fattige fiskerøyene Vrongskjær, et goldt landskap som hun hadde hørt så mye om. De bodde i dal søkket som ligger skjult mellom klippene. Roser som er 200år gamle, han husker godt at han var der på omvisning med bestefaren/morfaren og en geolog. Det bodde ca 40 mennesker der ute som bosatte seg der på 1700tallet. Et tøft liv med for nok til bare ei ku. Lisa vil komme tilbake og gir henne tlf. nr hans..

Louise kommer til øya, hun har et vanskelig temperament og er gravid. Far og datter kjenner ikke hverandre særlig godt og de kommer ikke godt overens. De snakker lite med hverandre, men holder hverandre på en underlig måte under oppsikt. Dette går dem begge på nervene og han er skikkelig brysk mot henne da Louise er stygg mot Lisa Modin som kommer for å snakke med han. 

Han og Louisa drar for å handle og da viser det seg at hun har lagt igjen en lapp om at han bare kan dra hjem. Hun er reist!

En tlf oppringning noen dager seinere, hun er i Paris og sitter i fengsel, du må hjelpe meg!

Han drar til Paris og det skjer mye vakkert, vanskelig og spennende, men jeg kan ikke røpe alt.

Det er flere hus som brenner og denne boka handler om dype psykiske problemstillinger hos noen.....

På nyttårsaften brenner enda et hus i skjærgården ned, og alle høstens hendelser leder til en forklaring som Fredrik Welin aldri har kunnet forestille seg.

Det er mange paralleller i boka, hva som skjedde han og hva som skjer med datteren,- Paris osv De grønne gummistøvlene er veldig symbolsk i boka, og får oss til å reflektere over import osv. Det er en vakker refleksjon over livet og hvordan hans hat til datteren går over til kjærlighet til henne og barnebarnet. 

Da han legger ned skospenna som grunnstein for det nye bygget, er jeg skikkelig rørt. Nydelig symbolbruk.
Link til boka "Italienske sko"

Denne boka har ingen krimtekniske finneser om hvordan politiet jobber,  vi hører ingenting om etterforskningsmetoden. Heller ikke om hvordan forsikringen er bortsett fra at huset er fullforsikret. Det liker jeg veldig godt ved boka, den handler om Fredrik. Hans liv som ensom ulv og hvordan han endres og alt han opplever. Fantastisk bra! 

Anbefales på det varmeste! 

Ola Otnes leser veldig bra!

Takk fot lydfil fra Lydbokforlaget.

Mars 2015 var boka ferdig, og Henning Mankell døde bare et drøyt halvt år etter, 5 oktober av kreft. Noe han skriver om i boka "Kvikksand" som er en erindringsbok og mye mye mer!

Produsert av: LBF   
Først utgitt: 12.04.2016
Originaltittel: Svenska gummistövlar
Spilletid: 12:48:19
ISBN Lydfil: 9788242162991
Målform: Bokmål
Oversetter: Kari Bolstad
Sjanger: Roman

  

Jeg har lest flere av Henning Mankell sine romaner, men aller høyest setter jeg nok "Kvikksand" som kom ut høsten 2015. Det er en fantastisk beretning fra en klok mann, som var fullstendig åpen om at han snart skulle dø og mange fortellinger om hva han har opplevd i livet og gitt livet mening. Krim er jeg ikke så glad i så Wallander kjenner jeg bare fra tv.

Bildet av Henning Mankell er lånt fra Lydbokforlaget og det samme er omtalen under. 

Henning Mankell

Henning Georg Mankell (1948-2015) var en svensk forfatter og teaterregissør.

Han debuterte med romanen Bergsprängaren i 1973, men det var først i 1991 at han fikk sitt virkelige gjennombrudd, med den første boken om Kurt Wallander. Bøkene om kriminalførstebetjenten er oversatt til 38 språk og utkommer i over 100 land. De fleste Wallander-bøkene finnes på lydbok.

Mankell ble i 1995 nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Comédia infantil, en roman om gatebarn i Afrika. Denne boken er også filmatisert.

Han har mottatt Svenska Deckarakademins pris for beste kriminalroman to ganger. "Morder uten ansikt" ble i tillegg kåret til beste skandinaviske kriminalroman i 1991.

Henning Mankell har mottatt en rekke priser: Astrid Lindgren-prisen, Augustprisen, Deutscher Jugendliteraturpreis, Nils Holgersson-plaketten, Svenska Deckarakademins pris og Gold Dagger Award. I 2002 ble han tildelt German Book Award som Tysklands mest populære forfatter

Murakami Haruki "Norwegian wood"

Om å være ung i Japan på slutten av 1960tallet

Jeg liker Murakami veldig godt, og denne boka har jeg ikke fått Lest/hørt før, selv om det er den som kanskje er mest kjent og er filmet. En vidunderlig flott historie om å være ung, søkende, fri, full av forventninger over hva livet og kjærligheten kan bringe  og særlig forelskelsen. Men også alt det nye som skjedde i Japan på slutten av 1960 tallet. Beatles ble ekstremt populære der og derfra kommer tittelen på boka. Men ensomheten i storbyen Tokyo og livet der er skildret flott!

Men hvorfor jeg havnet på denne lydboka var fordi:

Denne boka er helt ny og kom ut i august og jeg begynte å les den. Den består av to kortromaner som er gamle, men ikke oversatt før. Jeg har lest mye av det siste han har skrevet og er en ivrig tilhenger, men kjenner lite til tidligere bøker fra hans forfatterskap. Denne nye boka startet med et langt nyskrevet forord, utrolig bra, spennende  og da skjønte jeg at jeg måtte lese litt eldre bøker av han også, så forordet fanget meg og jeg la den ny tilside og kastet meg over Norwegian wood boka, siden den er så kjent (utkom i 1987).
Det han forteller om i forordet er veldig interessant synes jeg, særlig det han forteller om hvordan han skrev i begynnelsen ..... Dette er spennende og mange andre ting fenget min interesse for en som vil vite mer om han. Denne kommer det mer om seinere...

Så til Norwegian Wood:
Toru Watanabe begynner å tenke tilbake på gamle dager når han sitter på en flyplass, i Hamburg. Der hører han Beatles- melodien "Norwegian Wood" og han er tilbake til studiedagene i Tokio på slutten av 60tallet. Det er studentopprør men det vedkom ikke Toru som studerte teaterteori og elsket amerikanske romaner.

Han flyttet til Tokyo for å komme seg vekk, hjemmefra og alt som hadde vært der. Hans kamerat hadde begått selvmord og alt var litt trist. Han begynte å studere litteratur og bodde han på et merkelig internat som var svært striks, militært, med vekking kl 6 hver morgen. Han delte rom med den merkelig en gutten som plutselig forsvant og kom ikke tilbake andre året......
.
Hans gode venn har plutselig livet av seg og vennens kjærest Naoko blir hans nye venn. De går lange turer isammen, men prater ikke så mye er bare trygge venner. Så feirer Naoko 20 år og de drikker seg fulle og hun forsvinner etterpå. Det viser seg at hun kjemper med en depresjon og har gjort det lenge. Toru har på det tidspunktet forelsket seg i henne og savner henne sårt.
Han får brev fra henne og han reiser på besøk til henne der hun bor på et meget spesielt sted "Ami tunet", spennende...å høre om dette spesielle stedet og historien til Noako og vennskapet med Reiko som hun bor sammen med er fasinerende.....

Mens Naoko har vært syk, har han også blitt kjent med sin medelev  Midori, hun er litt mystisk der hun bor i et hus hvor moren er død og faren har reist til Uruguay for å finne lykken? eller var det ikke sant? nei, men brannen i nabolaget så de sammen. Hun er rappkjeftet, har kjæreste, men vil gjerne snakke porno med Toru, samtidig som hun er ansvarsfull og flott en jente med begge beine plantet godt i jorda. Ganske spesiell dame....sier ikke mer, for dette var bare en smakebit av innholdet.

Alle menneskene er ensomme, sære og har en sårbarhet i seg som er veldig typisk for denne forfatteren. Eks:
Vennen Nagaswi som skal bli diplomat og drar på sjekkern og havner på kjærlighetshotel med nye damer hele tiden, noe kjæresten hans vet om.

Jeg ser og skjønner mer av Murakami sitt forfatterskap nå. Han har veldig mye av det samme i alle romanene sine. Eks: ensomheten og miljøet man kommer fra som han referer til både i After Dark og "FargeløseTsukuru Tazaki og hans pilegrimsår", som begge er ungdomsskildringer om ensomhet, oppvekst, skyld-skam, og det å være ung og forelsket.


Utgitt 2007 på lydbokforlaget, men utkom i 1987
Tid: 13t 05 min 
Opplest  av Nicolai Cleve Broch, nydelig tolket og lest.
Orgianltittel : Noruwei no mori