Ninas barn av Nina F. Grünfeld og Espen Holm

En fin og rørende historie om jødebarna som kom til barnehjemmet i Oslo rett før krigen!

Dette er boka om den lille barneflokken som ankom Norge i 1938 -39. Alle var underernærte, uten familie og var under ti år og kom fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. I Norge skulle de få mat, trygghet og omsorg.

Nina F. Grünfeld, en av forfatterne av boka er datteren til et av disse barna som kom til Norge i 1939 ved hjelp av Nansen hjelpen: Berholdt Grünfeldt, psykiateren.

Nina har filmatisert mye fra boka, jeg har sett filmen , den var bra og den var så troverdig laget.

Det var så godt å se alle disse stakkars barna som fikk lov å bli i Norge, da det ble for utrygt å sende dem tilbake til Østerrike og Tsjekkoslovakia på grunn av krigen som truet. Anbefaler alle å se filmen. Boka forteller mye mer enn en film og den er grundig og god. Den blir lest av Nina selv.

Det ble etablert et barnehjem i Holbergs gate 21, Oslo. Barnehjemmet ble styrt av ildsjelen Nina (født Hackel) Hasvoll. Hun var selv en flyktning, familien kom fra Russland, men som 8 åring flyktet hun med familien til Tyskland.

Der traff hun Nic Waal (som var gift med Sigurd Hoel). Det ble et varig vennskap som betydde mye for Nina. Uten Nic og hennes mot fikk hun barna over grensen til Sverige under krigen.

Nina blir som en mor for disse barna, særlig får vi et bilde av dette i og med at det finnes så mye brevdokumentasjon mellom Berthold og Nina.

Vi får følge Berthold og Gunhild (kona) og høre om turen de tok til Bratislava på begynnelsen av 60 tallet. Der klarer Berthold å finne pleieforeldrene han kom til en uke gammel og ikke hadde sett siden 1939. Pleiforeldrene  trodde han var død, siden Norge kom inn i krigen.

Joschi Fenster, som ble baker i Norge, han fikk brev fra Røde Kors fordi farene hans lette etter han. 20 år etter at han så han sist, møtes de. Faren hadde både vært i konsentrasjonsleir og vært i fangeleir i Russland og slitt seg helt ut. Rørende møte!

En bok som fortelleren en litt annerledes historie, om hvor godt det gikk for disse barna. Tenk Winerbarna de fikk ikke Norsk pass før på -50 tallet. Seks av barna ble boende her i landet fikk høye stillinger og gode liv.

En god bok jeg virkelig har kost meg med, for den handler ikke bare om hvor fryktelig de hadde det, men hvor fint de hadde det på barnehjemmet!

Boka: Utgitt 2015, Kagge forlag

Lydbokforlaget 2020, med oppdatert etterord.

spilletid 6:12:03

Lytteeksemplar

En annen rørende bok som også Odd Nansen/Nansen hjelpen var involvert i er: 

Thomas Buergenthal "Et lykkebarn", veldig bra bok, det er hans biografi som er utrolig!
Marte Michelet sin bok referer hun til, den er informativ om jødenen.


Linket opp til en smakebit på søndag

Therese Bertheau, Tindebestigerske og Lærerinde" av Anne-Mette Vibe

Therese Bertheau, f 1861- 1936. 

En pioner i fjellklatring, hun besteg Store Skagastølstind i 1894 i hatt og stakk

 

Alle bildene er lånt fra boka. Dette av Therese tatt mellom 1897- 1909

Therese, en ung kvinne som elsket å klatre i fjellet, født i Skjeberg. Therese tok guvernante eksamen i 1879, da hun var 18 år. Det var den gang den høyeste utdannelsen kvinner kunne få på den tiden, det vil si lærerinne. Hun fikk jobb på Nissen Pigeskole. Vi er inne i en brytningstid og det skulle ikke gå mange år før Universitetet ble åpnet for kvinner i 1884. 

 Navnet Bertheau kom fra farens franske aner, mens han selv vokste opp i Tyskland. Han var trelasthandler og ordfører, men døde da Therese var tre år gammel. De flyttet da til Kristiania. 

Dette bildet viser at det var ikke bare Therese som var glad i å gå i fjellet. Bilde av to kvinner som vasker klær på Gjendebu sommeren 1896. Det er Alette Falck og Kristine Bonnevie (seinere professor i Zoologi). Det som er morsomt for meg er at dette bildet av Kristine, hun er en nær slektning av til mitt tantebarn Tora Bonnevie.

Selv om vi på slutten av 1900 tallet, en brytningstid hvor mye nytt ble aksepter at kvinner gjorde så var moten fremdeles gammeldags og upraktisk. Man kunne ikke som kvinne klatre i bukser, man måtte klatre i skjørt og hatt, litt anstendig skulle man være. Men, mange av kvinnen hadde bukser under og bandt opp skjørtene. Det var først i 1910 det ble akseptert at kvinner fikk bukser akseptert som korrekt utstyr når de klatret.

Bildet til venstre er fra 1906 og viser Therese og Asta Tønsberg som klatrer. 

Bilde til høyere er bildet fra The Graphics vist i Urd 8, mars 1902. Her fortelles historien om Therese som var den 1.ste kvinnen på Store Stagastølstind i 1894 og da hun dinglet i tauet og trodde siste time var kommet i 1901. Store Skagastølstind er 2405 meter høy og er Norges 3. høyeste fjelltopp etter Galdhøpiggen og Glittertind, men de to toppenen er enklere å bestige. 

1902 var også året Therese ble valgte inn som 1.ste kvinne i Den Norske Turistforening som vara. I 1909 ble hun som første kvinne, invitert som medlem av Norsk Tindeklubb. Det skulle gå 70 år før første ordinære kvinne fikk medlemskap der i 1979.

Dette bildet måtte jeg ta med, der sitter Therese foran Store Skagastølstind, tatt fra Dyrhaugstind. Utrolig så bratt, - ufattelig at det gikk, med hatt og stakk. Therese var et attraktivt klatrefølge. Det var mange utlendinger, særlig engelsk som var i fjellet og Therese var en språkmektig kvinne som underviste i både engelsk og fransk og var derved et fint følge. Hun var seig og utholdende på de lange turene. Hun hadde godt humør, var sjenerøs og var en positiv tur-venn, men kunne også eksplodere på fransk vis, sies det om henne.

Therese fortsatte å klatre til hun var nesten 50 år.  De siste årene mest på Kolsås, som ble et populært mål for mange. Hun fikk i 1896 oppkalt en fjelltopp etter seg i Lom. Toppen fikk navnet Tussetind, etter at hun besteg det. Hennes med klatrer Torgeir Sulheim synes det var for omstendelig med Theresetind. 

I år 1916 flyttet hun og søstera Elisabeth til Drøbak. Therese underviste litt, men oversettelse av bøker fra engelsk til norsk tokover mer og mer. Hun skrev mye på norsk også. Hun døde 74 år gammel. 

Therese var "lærerinde" av den gamle sorten, streng og krevde mye av elevene. Samtidig som mange husker henne som en ildsjel for mye, særlig språk og naturopplevelser. Hun var et år guvernante på Island i 1890, der lærte hun å ri og der fikk hun denne spesielle søljen som hun så ofte brukte. Se bildet til høyere. 

En veldig spennende og fin historie om en utrolig modig kvinne. 

Vel verdt å lese, både som kvinnehistorie, klatrehistorie og for de som liker å gå i den Norske fjellheimen. 

Leseeksemplar fra Forlaget Fri Flyt, utgitt 2016

ca. 100 sider med fine bilder, referanser og kort oppsummering av Thereses bragder.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra boka, for å vise hennes bragd

Takk til "Birte, med bloggen Jeg Leser" Det var hun som gjorde med oppmerksom på boka og til Anne-Mette Vibe, forfatteren som sendte meg boka.

Jeg manglet en slik sportslig frisk kvinne i mitt "Hommage til.." prosjekt, så jeg skal prøve å få til et smykke dedikert til henne, vi får se....

Herrmann Richard "Maria Stuart og hennes verden"

Marie Stuart, taperen, den tragiske kvinnen verden aldri blir ferdig med!

Jeg hadde akkurat vært i Skottland, på Stirling Castel, der Maria Stuart ble født. Noen dager etter hjemkomsten gikk filmen "Mary, Queen of Scots" på kino og da ble jeg interessert i denne damen. Filmen var et flott kostyme show og visuelt sett en vakker film. Mary ble født på Stirling og erklært som dronning bare seks dager gammel. Litt skuffende var det at det ikke var noen filming derfra, kun fra Slottet i Edinburgh.

Bildene fra Slottet og byen Stirling kan du se her.

Navneforvirring?

Hun som heter Maria Stuart, ble blant sine egne hetende Mary og for britene vil hun for alltid omtales som "Mary, Queen of Scots". Hun selv undertegnet seg som Marie - den franske varianten. Den latinske formen Maria er så innarbeidet i det norske språk, så det vil være unaturlig å endre det skriver Richard Herrmann i boka.

Maria Stuart, født på Stirling Slott (1542 - 1587). Hennes far James V døde rett etter at hun ble født, antagelig av melankoli/depresjon. Han brydde seg ikke om noe mer og ville bare dø, å få en datter var enda et nederlag for han,  for han tenkte på kongekronen(etter å ha tapt en krig). Lille Maria ble skottenes Dronning bare seks dager gammel, kronet ni mnd. gammel til Dronning av Skottland.

Maria vokste opp i Frankrike (moren var fransk, derfor ble hun sendt dit, 5 år gammel). Maria var en sterk stolt jente som lærte seg mange språk og ble gift med den franske arveprinsen FransII av Frankrike i 1559, en pusling som døde et år etter at de ble gift. Maria var bare 18 år og enke - dermed var Marie Stuart sin tid som Frankrikes dronning var over.

Hun dro hjem for å overta styre og stell som herskerinnen over Skottland. Hun mente selv at hun hadde rett til Englands kongekrone også,(hun hadde tudor-blod i årene) men Dronning Elizabeth hadde ikke samme oppfatning, så det ble konflikten på mange plan. Deriblant striden om at Elizabeth bryter med katolisismen og pavekirken og blir protestant. Maria er katolikk og underkjente Edinburgh- avtalen.

Maria, giftet seg med fetteren sin Henry Stuart, Lord Darnley og de fikk sønnen James VI av Skottland, født 1566. 
Darnley døde kort tid etter i en eksplosjon i huset, der han var. Mange mente det var Maria som sto bak og at det var et mord. 
Utført av hennes nye venn  Botwell (som hun giftet seg med kort tid etter mordet) . 
De føler seg truet og rømmer fra slottet, hun prøver å få forlik med Dronning Elizabeth.
En svært lang historie(som filmen viser tar tak i) det ender med at Maria blir halshugget etter nesten tjue år som Elizabeth sin fange. Henrettelsen skjedde på borgen Fotheringay i Midt- Englang, i riddersalen. Maria var kledd i martyrens farge, en rød kjole og tre hugg måtte til.

De mente hun hadde deltatt i tre konspirasjoner som hadde til hensikt å drepe Elizabeth I, som var barnløs. Slik at Maria som rettmessig arving kunne få tronen over England.

Kong James V tok helt feil da han( sa: "It came with a lass - and it vil pass with a lass" Det kom med en jente - og det vil gå med en jente. 
Men slik skulle det ikke gå for slekten hennes skulle komme til å herske over England i et helt århundre, nesten like lenge som Tudorene, den slekten dronning Elizabeth stammet fra. Når Elizabeth døde var det slutten for Tudortiden og gikk over til  Stuarttiden, med Marias sønn. Kong James de VI av Skottland, ble Konge James I over Skottland og England, når Elizabeth døde i 1603.

Maria elsket prakt og gleder. Hun var visstnok en høy og vakker kvinne. Hun hadde stort tjenerskap i fangenskap og mange støttet henne og hennes rettigheter ovenfor Elizabeth I, mens like mange var imot.

Det sies om disse to kvinnene:

Elizabeth I – den geskjeftige bestyrerinnen

Maria – den farlige, med en tragisk slutt. Etter å ha vært Elizabeth sin fange halve livet.

Kort resyme av hva som skjedde videre med Stuart-ene:

Maria sin sønn (James VI av Skottland) ble kong James 1 av England 1603 - 1625, giftet seg med danske Anne.

Deres sønn Carles 1, (1600-49) blir konge 1625-1649, Kunstsamleren, han blir henrettet av Cromwell

Oliver Cromwell 1650- 1660, enevelde kongen. Han solgte alt de kongelige regalier og ødela mye.

Carles 11, (sønnen til Carles 1)vender tilbake til England, rundbrenneren med 14 barn, men ingen med sin kone Mary. Han dør i 1685.Carles sin søster Anne sin mann, blir

James 11, 1685-1688. De fikk 8 barn bare 2 levde opp. Mary var den eldste og var gift med nederlendere William, han faller av en hest i 1702 og dør.

Dronning Mary 11 og Kong William, 1688-1702, hadde ingen barn.

Hennes søster Anne som var gift med prins Georg av Danmark, overtar.

1702 -1714 Dronning Anne fikk 17 barn, bare en tilbakestående levde til han var 11år, alle de andre døde. Hun regnes som den dummeste og tykkeste dronning.

Med henne er det slutt på Stuart dynastiet, de må gå mange slekt-ledd tilbake for å finne en arving og det blir Georg 1, en Hannover som ikke kunne engelsk. Det er hans slekt som fremdeles sitter i det Engelske Kongehus.

Er tegnet bilde av Maria og sønnen, fra 1583 av ukjent kunstner.

Bildet er konstruert, de to møtte aldri hverandre etter 1567.

 Maria Stuarts grav er nå i Westminster Abbey.

Jeg har funnet ut at jeg må ha henne med i min utstilling som jeg skal ha (høsten 2020 i Kunstbanken, Hamar). Det er en utstilling hvor jeg skal hedre mange kvinner ved å smykke de ut med tilbehør/smykker til heder for hver av dem av ulik størrelse, materialer og uttrykk.

Jeg har Dronningen Elizabeth I. og moren hennes Anne Boleyn, så dette blir en trio.(se bilder, klikk på lenka)

Richard Herrmann sine bøker er fantastiske, hans måte til å håndtere litt kjedelig stoff gjør han på  morsomt og kunnskapsrik måte, alltid. Om man leser hans bøker eller hører han på lyd.

Boka kom ut 1988. Cappelens Forlag.
Denne kom ut i 1994 i Bokklubben Kunnskap og Kultur.
Sider 485
Kilde: Biblioteket

Biografisirkelen

Enquist, Per Olov " Boken om Blanche og Marie"

En bok om den umulige kjærligheten og menneskene Marie Curie og Blanche

Jeg tenkte jeg ville lese en bok av Per Olov Enquist, for han skriver alltid så fantastisk bra bøker. Dette er en bok jeg aldri har sett før eller hørt om før. 

Så ble det denne boka, helt tilfeldig som jeg fant på biblioteket. Det var et bra valg for denne boka har virkelig inspirert meg. (mer om det helt nederst).

Til romanen og noe hendelser: 

Denne romanen handler mest om Blanche Wittman, 1859-1913 hun er fortelleren. Blanche kommer som ung pike inn som pasient på La Salpstriere hospitalet i Paris. Hun ble innlagt med diagnosen epilepsi, men ble kjent som "Queen of Hysterics". Den berømte hysteripasienten til Jean - Martin Charcot på Salpetriete hospital, (se bildet under) et sykehus for fattige, prostituerte og folk med nerveproblemer.(ca. 6000 pasienter midt i Paris). Sigmund Freud var en av dem som var vitner til hennes hysteri.

Blanche og hennes lege Charcot hadde et kjærlighetsforhold. Han var gift og dette var uhørt.

Charcot dør i 1893 og Blanche sine problemer har da avtatt. Som det står i boken:

Hun hadde da i to år jobbet som assistent på sykehusets røntgenavdeling. Så kom hun som assistent til Marie Curie laboratorium. Der skjedde oppdagelsen av radium noen år seinere. Hvem kunne skille mellom dødelige røntgenstråler og dødelig radium? Det ene tok fatt der det andre sluttet. fra side 9.

Blanche var Marie Curie sin assistent når de den 17. februar 1898, (viktig dag i fysikkens idehistorie) - gjennomførte Marie og Pierre Curie første vellykkede eksperiment med bekblende, og konstaterte at en sterk, eiendommelig og hittil ukjent stråling kunne avleses. Det var Jons Jacob Berzelius i 1829 som oppfant det metalliske grunnstofffet torium, som var sterkere enn uran. nå fant de et noe med enda sterker stråling, det var radium. Dette fikk de sammen nobelprisen i fysikk 1903. 

De utviklet et utrolig vennskap  Marie Curie og Blanche. Blanche støttet Marie da hun ble utstøtt i Paris på grunn av sin kjærlighetshistorie som ble førstesideoppslag og Marie hjalp Blanche helt til hun døde. Hennes eksponering av mye stråling gjorde at hun måtte amputere begge beina og venstre arm. Hun døde i Marie sin leilighet, hun skulle forflytte seg fra sengen til kassen med hjul. Blanche var ved sin død 102 cm lang og veide 42 kg. Hun var en torso med hode.

Jane Avril, er også en som bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme veg, 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til Salpstriere. Vi kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de Toulouse- Lautrec og Moulin Rouge plakatene hans. Jane og Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot ynglinger

En bok som har mye historie rundt disse og som setter et perspektiv på livet de levde og tiden, spennende å lese om.

25 år etter at Blanche døde fant de tre av hennes notatbøker. Disse påvirket Enquist til å skrive denne romanen: Det er den hysteriske, den elskede, den stråleskadde og den amputerte Blanche sin fortelling som han sier, hennes tro på kjærligheten.

Den gule boken

Den svarte boken

Den røde boken, hun døde lykkelig, det er hennes påstand i det siste hun skriver.

Jane Avril, er også en som bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme veg som 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til.  Vi kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de Toulouse- Lautrec og Moulin  Rouge plakatene hans. Jane og Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot ynglinger.

Hvordan har denne boka gått meg hus forbi?

En fantastisk spennende og bra bok fra Enquist, han skuffer aldri.

Jeg skal ha en stor utstilling om knappe to år, nå etter å ha lest denne er jeg i gang med et Hommage ......smykke for å hedre Marie Curie. Hun må være med, tenk "2 nobelpriser" fikk hun.

Denne kvinnen trenger mye heder, hun burde vært løftet opp i skyene. En skikkelig kvinne som sto opp for sin vitenskap. En av fortellingene i boka er om da hun i 1911 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Kort tid etter at hun fikk beskjed om dette ble hun førsteside oppslag i Franske aviser med at hun hadde en elsker, en gift mann,-  med fire barn. 
Da skrev Nobel instituttet til henne og ba henne ikke om å komme for å få prisen. Hun og datteren Eve dro til Stockholm og mottok prisen, hun holdt sin tale og alt gikk bra.

Utgitt 2004
212 sider.
Lånt biblioteket

Maleriet " En klinisk leksjon på Salpêtrière " av Pierre Aristide André Brouillet. Dette maleriet viser Jean-Martin Charcot som viser hypnose på Marie "Blanche" Wittmann, som støttes av Dr. Joseph Babiński (bak). Legg merke til likheten med illustrasjonen av opisthotonus (tetanus) på bakveggen.
 Kopi fra Wikipedia

Kline, Christina Baker "Barna fra toget"

De foreldreløse barnas historie fra USA på begynnelsen av 19000 tallet og Molly.

Molly Ayerer er 17 år gammel jente, hun bor i et fosterhjem hvor hun ikke blir verdsatt. Hun er litt punk og særegen i utseende og er negativ til mye, men opptatt av å være vegetarianer, noe fostermor fnyser av. Molly har en mor i fengsel og en far som er død, hun har bodd i 12 ulike fosterhjem.

En dag blir hun tatt i å stjele en bok fra biblioteket og dømmes til 50 timer samfunnsstraff. Hun har en kjæreste som heter Jack og han ordner det slik at hun får jobbe hos en eldre kvinne og hjelpe henne med å rydde loftet, der møter hun Vivian.

Vivian Daly er 91 år og hun kjenner seg igjen i Molly med en gang. Vivian mistet familien sin i en brann i New York og hun ble tatt hånd om og fraktet vekk med tog. Det er en stor gruppe foreldreløse og voksne ansatte fra Childerens Aid som drar avgårde på toget til Midtvesten, der stopper de på ulike stasjonene og fosterforeldre kan finne seg barn. Vivian begynner å fortelle om sitt liv. Hun ble fratatt en barndom og fikk stadig nye navn.

Vivian var 9 år og havner i Minnesota i 1929. Der er det et ektepar, Burn som tar henne for hjelp, mat og skolegang. De liker ikke navnet hennes og kaller henne Dorothy. De driver en systue og hun må lærer mye der, skolegang ble det ikke bare jobbing. Hun blir kjent med damene på systuen og særlig Fanny. Det var lange dager, lite mat og alltid sulten, hengelås på kjøleskapet.

Krakket kommer i 1930 og en og en blir oppsagt hos Burn sin systue. Det ringer på, fru Burn åpner, herr Sorrensen fra Childerens Aid står i døra. Han skal hente Dorothy, sier han. Når din utplassering ikke går, så du må omplasseres, sier han til Dorothy som var helt uforberedt.

Dit han kjører henne til i april 1930 er ei fattig rønne i Henning Ford på landet, en familie, med fire barn. De trenger deg. Alt må være bedre enn hos Burn med kjøleskap med hengelås og en madrass på gulvet, tror Dorothy, men der tok hun feil. Hun kom til et helvete, med mange unger, lite mat og urenslighet. Lærerinnen hennes skjønte noe var feil og en dag rømmer Dorothy fra huset og familien.

Etter dette klarer de å oppspore et par som trenger en ung jente i butikken. Det blir lykke, hun får navnet Vivian etter deres avdøde datter og blir adoptert av dem. Da hun er 19 år drar hun til byen sammen med to venninner og der treffer hun, gutten fra toget. Han hadde hatt det like så vanskelig som Vivian, men hadde lært seg kunsten å traktere et piano og levde av å spille, han het nå Luke. Etter 10 mnd. ble de gift. Luke må ut i krigen og triste ting skjer...... 

Her tar Vivian en litt utenkelig reaksjon, mener jeg. Sier ikke hva.

Molly og Vivian går opp og begynner å rydde, Molly er litt avvisende i starten, men de får et tett forhold og de hygger seg sammen. Molly får troen på seg selv og får høre mye om Vivian sin historie. Det viser seg etterhvert at Molly via den moderne verden på nettet kan hjelpe Vivian til å finne personer som Vivian gjerne skulle vist litt om. Molly blir den hjelpende hånd for Vivian med å få svaret på flere av spørsmålene hun har grublet på hele livet.

Molly blir ei jente som forandrer seg og åpner seg for andre i denne perioden og morsomt å se hvordan hun tør å stå frem i klasserommet, hun som bare har vært frekk og bøllete. Men skoleflink har hun alltid vært, hun forteller at hun er halvt indianer og synes at historietimene er spennende. Hun blir engasjer og hiver seg inn i diskusjonene om indianere og historiske endringer opp gjennom tidene i skoletimene. Det er en fin utvikling beskrevet på en god måte. Hun får selvinnsikt og ser på seg selv med nye øyner, det er noen som ser henne og har troen på henne.

Konklusjon:

Dette er en vakker fortelling om to menneskers møte, en gammel dame som endelig kan fortelle sin historie til en ung jente som vil høre og skjønner at de har på mange måter delt samme skjebne, men i helt ulike tidsperspektiver. Men, sitter inne med mange av de samme erfaringene. Vivian med slit og misbrukt som fosterbarn, som arbeidskraft, uvissheten, livredd for ikke å gjøre feil for adoptivforeldrene osv. 
Molly har mye mer innsikt i sin egen situasjon, men strever etter å bli sett og akseptert som den hun er. osv.

Molly er absolutt troverdig. Ja, jeg kjenner den typen og den er veldig godt beskrevet, de vet og kan om alle sine rettigheter, å bli kastet rundt fra fosterhjem til fosterhjem slik Molly ble er nok like aktuelt i dagens Norge. Det er skremmende mange paralleller til vårt fosterhjemssystem i Norge.

Boka er også interessant på grunn av den bygger på den amerikanske historien om hva som var praksis i Amerika fra 1854 - 1929.  Det var over 200-tusen barn som ble fraktet fra New York, Øst Amerika med tog til Midt vesten. Der de ble presentert på jernbanestasjonen for oppmøtte, fra stasjon til stasjon. De var i alle aldre og svært mange av dem ble ofte behandlet som slaver. Veldig mange av barna var emigrantbarn fra Europeere som søkte lykken i Amerika. Foreldrene klarte ikke å finne arbeide og mat til seg og barna og de ble samlet opp. Man ser de store linjene om tap, tilpassing, de gode hjelperne, krakket, empati, fattig-rik problematikk, mobbing osv....

Absolutt en fin bok!

Vanligvis passer stemmen til oppleseren, men har var det noe som skurret, kanskje det burde vært en ung stemme på Molly. Jeg ble ikke godt nok overbevist av Inger Teien som oppleser, den passet bare ikke helt.

Utgitt 2014

finnes som bok 351 s

Lydbok 9t 54 min, 

Lest av Inger Teien,

Lagt inn på Smakebit på søndag

Herrmann Richard "Livet med Elizabeth"

Historien om Tudor-dynastiet på den engelske tronen

Et portrett av Elizabeth 1 av England og samtiden!

Dramatisk familie og tronarvingshistorie, kort:

Her skildres den siste og kanskje den viktigste av regentene i Tudor-slekten. I denne boka er det Elizabeth 1 av England,(1533- 1603) som er i sentrum. Hun var et uønsket barn fordi hun var ei jente, det var en fornærmelse å få en datter, mente Faren Henrik 8, av England.

Henrik 8, vet vi var gift med 6 koner, det høres dramatisk ut, men her forklares det litt enklere. Henrik var gift med sin første kone Katarina av Aragon i over 20 år, de fikk 7 barn, men alle døde bortsett fra Mary.  Mary fikk styre England, fra hun var 37 år, hun fikk kallenavnet Bloddy Mary. Hun ble gift med Philip 2 av Spania, hun var katolikk og ca. 300 personer som var kristne havnet på kjetter-bålet.

Henrik ønsket å gå fra sin kone, men det skjedde ikke helt på en riktig måte. De neste 14 årene var han gift med fem kvinner, ca. tre år på hver. 

Kone nr. 2, moren til Elizabeth var en hoffdame fra dronningens følge Anne Boleyn. Hun ble halshugget, med begrunnelse av at hun var heks, beviset var en lille-finger for mye og at hun var utro med minst fem menn, lød dommen. 
Elizabeth ble erklært som uekte barn av Henrik 8, noe han trakk tilbake seinere.

Fire år etter at Elizabeth ble født kom Edvard til verden, med atter en hoffdame som han giftet seg med ti dager etter kone nr. 2 ble halshugget. Jane Seymour var hennes navn.  Hun døde av barselfeber rett etter fødselen.

Edvard 6, var ni år da faren Henrik 8, døde og det ble regent styre for han i mange år. Et innviklet forhold kom i stand via Jane Grey sin onkel. Jane og Edvard giftet seg og rett etter døde Edvard. Jane Grey kalles ni dagers dronningen, hun og onkelen ble halshugget da komplottet ble oppdaget.

I 1558 ble Elizabeth kronet som den siste av barna. Vi har kommet til renessansen med alle oppdagelsene og landets enorme utvikling, veldig mye skjer i løpet av Elizabeths regjeringstid. Både i England og andre land, oppdagelser. teknisk og teknologiske fremskritt. 

Alle fortellingene om Elizabeth og Dronning Mary av Skottland som hatet hverandre. Alle de tusen kjolene og parykkene som Elizabeth skaffet seg. Hun var en myndig kvinne!

 Elizabeth påsto til sin død at hun ikke hadde vært sammen med en mann, men Richard Hermann forteller om den ene beileren etter den andre, mange morsomme historier. 

Historien om striden mellom Spania og England er også fortreffelig og særlig Pave Aleksander 6. han som delte Atlanterhavet mellom Spania og Portugal på 1400 tallet og fikk navnet, den forhatte pave. Derfor snakker man Portugisisk i Brasil den dag i dag.

Morsomt å høre han fortelle om:

Henrik 8, sin far var Henrik 7, han ble kald gjerrigknarken og brukte ikke en mynt unødvendig. Ikke engang da Columbus kom for å få støtte, gav han ingen hjelp.  Da var man enda i middelalderen og pil og bue var våpnene de brukte.

Henrik brukt penger så det suste og han hadde mye å ta av, utviklingen går raskt og Henrik levde det gode liv. Det sies at han var 160 rundt livet og fikk ikke plass i kisten i Westminster ved siden av sin far.

Dette er en sjarmerende lydbok. Alle som husker Richard Herrmann, han var korrespondent i Storbritannias i mange år, (1964-1977) en god stemme jeg alltid lyttet til når han var på radioen.

Han har skrevet mange bøker om det britiske kongehuset.

Veldig bra og morsom fortelling om kongehuset.

Jeg skal jobbe mot en utstilling med tema:1400-1500 tallet og trenger litt inspirasjon, derfor lette jeg og fant denne på biblioteket.

Dette er lyd filer fra NRK, lest av Richard Herrmann (1919-2010)

Utgitt av NRK, 2012

Spilletid ca. 5 timer

Jan Ove Ekeberg "Den siste vikingkongen: Krigens læregutt ".

En historisk roman om unggutten Harald som ble Kong Harald 111, Hardråde

Harald Sigurdsson og Ragnar hadde vært gode venner som barn og fram til tidlig ungdom. Harald kommer fra Stein på Ringerike, som ble styrt av hans myndige mor Åsta. Som smågutter hadde disse vokst opp, men når Ragnar gav et kors til Ingrid (Harald sin søster) før han dro ut i viking regner Ragnar med at han skal få Ingrid og Gården Stein på Ringerike, når han kommer hjem. 

Harald hører at dette er et triks for å legge under seg Gården Stein og få makt. Harald som på dette tidspunkt er 13 år blir fly forbanna på sin to år eldre kamerat Ragnar, de sloss på liv og død.


Ute i den store verden er det også ulike kamper og Harald sin halvbror Kong Olav har flyktet landet, men kommer tilbake. Olav har blitt kristen og mange med han. Den gamle navngjetne viking Rane Kongsfostre , vil ikke omvendes. Dette handler om innføringen av kristendommen og kampen mot den norrøne tro.

Rane var en stor kjent kriger som tok med seg Olav ut i verden som skosvenn, men som nå har blitt en eldre mann på over 70 vintre. Harald synes det er en olding og en liten stakkar til mann som ligger på sleden, der han kommer til Stein og har mister hånden sin i kamp. Rane var med Kong Olav og de var på flukt til Sverige.Harald synes han ser ut som et kvinnfolk der han ligger og jamrer seg.

Harald sin halvbror kong Olav, gir småsøsknene-guttene små gaver som de blir fornærmet over, der og da. Det var våpen av ypperste klasse, men det skjønte de ikke...
Moren Åsta forbinder og pleier Rane. Harald lærer etterhvert Rane bedre å kjenne....han får være med Rane og lærer mye av han, Harald blir Ranes nye skosvenn.

Denne boka er full av gode fortellinger om livet den gang, kjærlighet, omsorg, barna, trygghet for familien, arven, stoltheten og tilhørigheten ....osv. flott skildret.

Slaget på Stiklestad, det ble en blodig kamp mellom Olav og Tore Hund. Flotte og gripende scener bretter seg ut da Harald som 15åring har overlevd slaget og drar for å hente liket av Rane. Han graver han ned under eika ute på neset ved Digernes, som han hadde lovet Rane.
Harald var så takknemlig for alt han hadde lært av han, selv om han ikke skjønte det da han ble ført ut av tunet på Stein som om han var en trell....

En fin spenningsroman, særlig når vi vet at han bruker reelle personer i fortellingen. Men om det skjedde på denne måten vet vi jo ikke. Her får vi både blodige slag og familiefeider rett i ansiktet på en ganske så troverdig og fin måte. Var de virkelig så brutale mot hverandre?

Vi vet jo ut fra historien at Harald ble Harald Hardråde på et seinere tidspunkt og at han falt på Stamford Bridge i 1066. Da var vikingetiden over, da han tapte forsøket på å erobre England.

Harald dro avgårde østover, slik slutter boken.
Etter brorens fall, Olav på Stiklestad rømte han østover, bare 15 år gammel. 
Vi som kjenner historien vet at Harald Hardråde kom til Kiev og der så han den yngste av døtrene til fyrst Yaroslavna 1. og likte dette barnet, den vakre jenta. Han dro til Bysants (Istanbul), kom tilbake etter mange, mange år som en høyt hedret mann og giftet seg med Ellisiv.




I den store kirken Hagia Sofia i Istanbul finner vi den dag i dag inskripsjonen som Harald Hårdråde risset inn. Harald Hardråde var leder for den keiserlige livgarden i Bysants. Det er rart å tenke på og kikke på den slitte inskripsjonen han risset inn i gelenderet, når man står og kikker ned. Du ser bildet av taggingen hans over, i runeskrift (det ligger en plate i glass over som gir gjenskinn av lampa).

Henne segentlige navn var prinsesse Elisaveta Yaroslavna av Kiev (1025 - ca. 1067). Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044, da ble hun Norsk dronning, gift med Harald Hardråde som er: Kong Harald III av Norge fra 1044- 1066.  De fikk to barn Maria og Ingegerd. Da nevøen Magnus døde i 1047 ble Harald enekonge over Norge og Danmark.

Ellisv er en av kvinneskikkelsene jeg har hedret:
Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka.



Produsert av                LYDBOKFORLAGET           lytter-eksemplar
Utgitt: 23.05 2017
Spilletid :8.21
ISBN Lydfil 9788242164971
Roman
Boka kom ut 2016 på Gyldendal, 355sider

 

Siden jeg akkurat har vært i Numedal der Harald gikk igjennom hjem etter slaget på Stiklestad tar jeg med noen bilder derfra.

 

Vakre små vann og elver

 

Fantastisk flotte små tømmerhus, var det slikt vakkert sted Rane ble begravet på, under eika?

 

 

Langt oppi lia i Nummedal hvor Harald gikk alene på vegen hjem lå det kanskje en slik gård!

 

Boka kom ut 2016 på Gyldendal, 355sider, lese-eksemplar

Jeg startet på denne boka i fjor sommer, men hadde litt andre tanker i hodet og fikk aldri helt tak i boka. Så den har ligget halvlest, men så kom den ut som lydbok. Det fikk fart i historien og jeg klarte og konsentrer meg bedre om innholdet, samtidig som jeg jobbet på verkstedet mot utstilling. Så nå har jeg både vært i Stavkirke og reist igjennom norsk landskap med mye middelalder.
Pluss Middelalder festivalen på Hamar 10-11 juni i år. Jeg var der på lørdag bilder kommer..

Andre som har blogget om boka: Husker nå i skrivende stund bare Tine