En bok om den umulige kjærligheten og
menneskene Marie Curie og Blanche
Jeg tenkte jeg ville lese en
bok av Per Olov Enquist, for han skriver alltid så fantastisk bra bøker. Dette
er en bok jeg aldri har sett før eller hørt om før.
Så ble det denne boka, helt
tilfeldig som jeg fant på biblioteket. Det var et bra valg for denne boka har
virkelig inspirert meg. (mer om det helt nederst).
Til romanen og noe hendelser:
Denne romanen handler mest
om Blanche
Wittman, 1859-1913 hun er fortelleren. Blanche kommer som ung pike inn som
pasient på La Salpstriere hospitalet i Paris. Hun ble innlagt med diagnosen epilepsi,
men ble kjent som "Queen of Hysterics". Den berømte hysteripasienten
til Jean
- Martin Charcot på Salpetriete hospital, (se bildet under) et sykehus for
fattige, prostituerte og folk med nerveproblemer.(ca. 6000 pasienter midt i
Paris). Sigmund Freud var en av dem som var vitner til hennes hysteri.
Blanche og hennes lege Charcot
hadde et kjærlighetsforhold. Han var gift og dette var uhørt.
Charcot dør i 1893 og Blanche
sine problemer har da avtatt. Som det står i boken:
Hun hadde da i to år jobbet
som assistent på sykehusets røntgenavdeling. Så kom hun som assistent til Marie
Curie laboratorium. Der skjedde oppdagelsen av radium noen år seinere. Hvem
kunne skille mellom dødelige røntgenstråler og dødelig radium? Det ene tok fatt
der det andre sluttet.
fra side 9.
Blanche var Marie Curie sin
assistent når de den 17. februar 1898, (viktig dag i fysikkens idehistorie) -
gjennomførte Marie og Pierre Curie første vellykkede eksperiment med bekblende,
og konstaterte at en sterk, eiendommelig og hittil ukjent stråling kunne
avleses. Det var Jons Jacob Berzelius i 1829 som oppfant det metalliske
grunnstofffet torium, som var sterkere enn uran. nå fant de et noe med enda
sterker stråling, det var radium. Dette fikk de sammen nobelprisen i fysikk
1903.
De utviklet et utrolig
vennskap Marie
Curie og Blanche. Blanche støttet Marie da hun ble utstøtt i Paris på
grunn av sin kjærlighetshistorie som ble førstesideoppslag og Marie hjalp
Blanche helt til hun døde. Hennes eksponering av mye stråling gjorde at hun
måtte amputere begge beina og venstre arm. Hun døde i Marie sin leilighet, hun
skulle forflytte seg fra sengen til kassen med hjul. Blanche var ved sin død
102 cm lang og veide 42 kg. Hun var en torso med hode.
Jane Avril, er også en som
bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme
veg, 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til Salpstriere. Vi
kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de
Toulouse- Lautrec og Moulin Rouge plakatene hans. Jane og
Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot
ynglinger
En bok som har mye historie
rundt disse og som setter et perspektiv på livet de levde og tiden, spennende å
lese om.
25 år etter at Blanche døde
fant de tre av hennes notatbøker. Disse påvirket Enquist til å skrive denne
romanen: Det er den hysteriske, den elskede, den stråleskadde og den amputerte
Blanche sin fortelling som han sier, hennes tro på kjærligheten.
Den gule boken
Den svarte boken
Den røde boken, hun døde lykkelig, det er hennes påstand
i det siste hun skriver.
Jane Avril, er også en som
bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme
veg som 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til. Vi
kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de
Toulouse- Lautrec og Moulin Rouge plakatene hans. Jane og
Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot
ynglinger.
Hvordan har denne boka gått meg
hus forbi?
En fantastisk spennende og
bra bok fra Enquist, han skuffer aldri.
Jeg skal ha en stor utstilling
om knappe to år, nå etter å ha lest denne er jeg i gang med et Hommage ......smykke
for å hedre Marie
Curie. Hun må være med, tenk "2 nobelpriser" fikk hun.
Denne kvinnen trenger mye
heder, hun burde vært løftet opp i skyene. En skikkelig kvinne som sto opp for
sin vitenskap. En av fortellingene i boka er om da hun i 1911 ble tildelt
Nobelprisen i kjemi. Kort tid etter at hun fikk beskjed om dette ble hun
førsteside oppslag i Franske aviser med at hun hadde en elsker, en gift mann,- med fire barn.
Da skrev Nobel instituttet til henne og ba henne ikke om å komme for å få prisen. Hun og datteren Eve dro til Stockholm og mottok prisen, hun holdt sin tale og alt gikk bra.
Da skrev Nobel instituttet til henne og ba henne ikke om å komme for å få prisen. Hun og datteren Eve dro til Stockholm og mottok prisen, hun holdt sin tale og alt gikk bra.
Utgitt 2004
212 sider.
Lånt biblioteket
Maleriet " En klinisk leksjon på Salpêtrière " av Pierre Aristide André Brouillet. Dette maleriet viser Jean-Martin Charcot som viser hypnose på Marie "Blanche" Wittmann, som støttes av Dr. Joseph Babiński (bak). Legg merke til likheten med illustrasjonen av opisthotonus (tetanus) på bakveggen.
Kopi fra Wikipedia
Kopi fra Wikipedia
Måtte lete opp min egen omtale av boken, for det eneste jeg husker er fantastisk fortellerkunst, "torsoen med hode" og at jeg bannet på at jeg skulle lese alt av Enquist. Vel, det har så langt blitt med denne ene, men nå kom jeg på hvorfor jeg fortsatt burde ha det som mål. Takk for påminnelsen, glad vi deler denne opplevelsen! :)
SvarSletthttp://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2014/01/boken-om-blanche-og-marie-av-per-olov.html
Enquist er en fantastisk forteller, jeg har lest noen bøker av han før, men skal lese flere. Han får alt til å bli så poetisk, jeg husker godt jeg lyttet til boka "Et annet liv" som er hans biografi. Den hørte to ganger på rad, for den var så fantastisk.
SlettSkal ta en titt på linken din
Har ikke lest noe av ham før men du har skrevet en omtale som gjorde at jeg ble nysgjerrig, både på Enquist og de andre som ble omtalt.
SvarSlettDa må du lese en roman av han. Han er en av Sveriges mest kjente forfattere og skriver vidunderlige bøker. Han har et vakkert poetisk språk og en måte å fortelle på som er helt spesiell. Han har jobbet mye som regissør og det er tydelig i hans forfatterskap. Han fikk Nordisk Råd litteraturpris i 1969.
SlettJeg har heller ikke lest noe av han.
SvarSlettMen Marie Curie er jo en fabelaktig kvinne. Kanskje må jeg lese denne boken! Hilsen Tove